Andreplassen

Jeg kjempet hardt og kom meg i mål i Dakar. Det er en seier i seg selv, for det er langt til Dakar. Og selv om jeg vant flere etapper klarte jeg aldri å ta inn forspranget på Sella. Jeg kræsjet to ganger i løpet av første uken, det tapte jeg mye tid på, den tiden var umulig å ta igjen. Unggutten fra Israel kjørte prikkfritt. 
Det ble allikevel en kamp i front, med flere gode førere og det er gøy. Jeg skulle gjerne ha vunnet, men det føles allikevel bra, jeg gjorde det jeg kunne, den beste vant.



Å være tilbake i Dakar føles godt, jeg føler en stor tilknytning her på tross av at jeg aldri har bodd her. Etter andre kræsj trodde jeg det var over, at jeg ikke kom meg i mål. Men for tredje år på rad har jeg gjennomført rallyet og det kan jeg si meg veldig fornøyd med.  Det har endt med to førsteplasser og en andreplass.



Nå er det barneskolen i Dakar som er neste stopp. I morgen skal jeg handle inn og lage lunsj til alle barna på skolen. I fjor hadde lærerne bare laget mat til seg selv, det syns jeg fint lite om - barna skal være i fokus denne gangen. Jeg har samlet inn over 200.000 kroner takket være hjelp av det norske folk. I morgen får jeg se forandringene på skolen og barna igjen. Med meg følger det en masse folk, mine sponsorer og internasjonal presse.

Takker Alessio Corradino for flott bilder fra løpet.

I støvskyen bak

Idag var det vanskelig! Steinete veier, fjellsider, steinrøyser, sand, sanddyner.. Etappen bestod egentlig av alt jeg hater, og noe jeg elsker. Det var skikkelig hardt. Sella ledet med rundt 12 minutter i første del av etappen, så ble vi stoppet pga feil i GPS systemet. Etter dette stoppet tok jeg innpå og vi fulgte hverandre tett. Jeg ledet i hele siste halvdel eller så, og kom først i mål. Tiden ble lagt på etter målgang. Dermed ble jeg nummer to idag, 10 minutter bak Sella. 



Jeg tenker det er bare å innse at Sella har dratt fordel av timer med tv spill i stua hjemme hehe. Han er ett år eldre enn sønnen min, jeg er tredve år eldre enn han. Han er rett og slett kjappere i hodet enn meg. Han ser veier som er umulig å se. Han leser raskere og bruker ikke briller. Men uansett hvor jævlig kjipt det er å bli kjørt forbi må jeg innrømme at det fasinerer meg. Jeg bøyer meg i støvskyen bak. 



I morgen er etappen kort, veien er rett frem og innehar ingen store hinder. Det er ikke mye som kan gå galt.. annet enn å brenne motoren. Etter i morgen gjenstår sjarmøretappen i Senegal, med målgang i Dakar. 

Andreplass idag

Gev Sella har stålkontroll. Det eneste stedet jeg slår han er i sanddynene, de er det for få av. Idag lå jeg bak på sand slettene og foran i sanddynene. Det ble litt frem og tilbake. Fornøyd med andreplassen idag, gir gass og kjører fort, og selv om jeg hater å bli kjørt forbi så ser jeg hvor rask han er. Ikke bare på kjøringen men på navigeringen. Mener han er kjappere enn både Depres og Coma på akkurat det, det sier litt.



Morgendagens etappe blir nok den tøffeste hittil. Det passer meg bra. Jeg blir bedre utover i løpet, og føler meg på topp nå. Det blir en lang dag med mer sanddyner. Men han har kontroll på seieren, han leder med stor margin på meg. 44minutter er for mye å ta igjen med bare en skikkelig etappe igjen. Det er mye som skal skje om jeg skal vinne. Jeg gir gass og nyter siste del av racet.

Etter målgang drar jeg for å besøke skolen i Dakar. Takket være alle dere som har bidratt med penger til barna i Dakar, har jeg noe stort å se frem til. Jeg gleder meg til å se forandringene. Til å treffe barna.

Hjalp konkurrenten

Jeg kjørte inn til etappeseier nummer to på dagens etappe, 13:23 foran Gev Sella som leder. Sella ledet gjennom hele løpet, han gir maks gass hele veien. Jeg kjørte taktisk, holt igjen 5% for å spare motoren. Han kjører uansett fortere enn meg. Men på slutten gikk han tom for bensin. Når jeg kom til kontrollposten stod han der, desperat i blikket. Jeg gav han en liter bensin, klarte ikke la være. Han er ung og jeg gidder ikke være kjip. Så dro jeg avgårde inn til mål. To km etter mål gikk han tom for besin igjen, men det var ingen tid på trandporten idag så da får han ingen straffepoeng. Ceci som lå på andreplass i sammendraget før start fikk problemer med sykkelen og er ute av kampen.

Jeg hentet inn viktige minutter og ligger nå på andreplass 36:24 bak Sella i sammendraget. Det er jeg godt fornøyd med.

Terrenget her nede er ikke like spennende som tidligere, det er generelt lett. For lite sanddyner, for mange veier! Men det ble allikevel en lang og hard dag. 



Mette bad fotografen ta bilde av hånden, og slik var den for to dager siden. Den er det ikke så mye å gjøre noe med.



 

Etappeseier og diare

Jeg var tom før start. Hatt diare i hele natt. Klokken fem idag tidlig gikk jeg til legen og fikk tabletter, da stabiliserte det seg. Kan ikke tenke meg noe verre enn å kjøre ørkenrally med diare. Jeg antar det var tablettene mot smerter i hånden som tok knekken på magen, for jeg har med egen mat ned hit og har ikke rørt noe av det de serverer i depoet. Det går på Real turmat, noen poser fra Karin og energibarer. Barene har bare en smak, og jeg er drittlei banansmak allerede. Men, hadde ikke klart meg uten.

Idag var det 41mil på sykkelen. Jeg hadde et håp om mye sand, men det var bare knappe 15km med skikkelige sanddyner. I tillegg hadde det regnet litt så sanden var hard. Jeg ligger drøye ti minutter bak andremann Ceci i totalen, lengre bak Sella. Det er helt utrolig at en attenåring kan kjøre så bra under disse forholdene, men han bare gjør det som han aldri har gjort noe annet.

Jeg håper det blir mer sand i morgen, mykest mulig slik at det blir vanskeligst mulig. Men de har nok justert vekk litt sand slik at flest mulig gjennomfører. Inne i sanddynene har jeg taket på både Sella og Ceci, så det er bare å krysse fingrene.



Jeg har fått meg noen timer på øye, var utslitt når jeg kom i mål. Og glad for min første etappe seier. Nå venter et Real gourmetmåltid. Vannet koker og det er bare å åpne posen og helle i.  


 

Mens vi venter

Denne videoen er fra Africa Race i fjor.. så ta en titt mens vi alle venter på en ny dag med konkurranse.
Africa Race 2016 - Pål Anders Ullevålseter

I natt må jeg stå opp kl 05.00, vi skal krysse grensen til Mauritania i løpet av dagen. Etappen i morgen er ganske enkel, litt høyre og venstre, og høyre igjen. Det blir nok ingen store utfordringer. Men, mandag kommer vi endelig inn i sanddynene og det gleder jeg meg til, for hittil har vi kun kjørt på grusveier og veier generelt. Det er i sanden jeg trives aller best og hvor min rutine er viktig. Der ute er det ingenting, og du må være mer våken.

Jeg har sett på klipp fra etappene idag. Sella kjører så fort, jeg skjønner ikke at dette skal holde helt inn, men det kan det. Han er helt gær´n. Man vet aldri hva som kan skje her ute, men jeg er veldig motivert til å kjøre bra. Men jeg har jeg lovet Mette på telefonen og ikke kræsje mer. 

Usynlige veier

Idag var det heldigvis bare 28 mil. Det gikk fort og jeg hadde en gjennomsnittsfart på 90km/t. Veiene var små, nesten usynlige, så det var en utfordring å se de. Det var få som klarte å navigere prikkfritt. Jeg kjørte meg bort og tapte 10 minutter, men Sella som leder løpet kjørte seg skikkelig bort, minst 40 minutter. Jeg syns nesten litt synd på han, for du er virkelig alene om du kjører deg bort i dette landskapet. Ceci som ligger på andreplass tapte ca 25 minutter. 
Det ble andreplass idag, bare slått av russeren Agoshkov med 1 min. Han var en av få som navigerte prikkfritt. Det er kjipt å kjøre seg bort på en dag når alle andre også gjør det, for det hadde vært en ypperlig mulighet til å ta igjen forspranget, men hentet heldigvis inn litt. Nå ligger jeg 17 minutter bak andreplassen. 



I morgen er det hviledag, og det er bra for i dag fikk jeg ikke på meg hansken. Tok en størrelse større og da gikk det akkurat å få presset inn hånden. Den er hoven og vond nå men når jeg kjører har jeg så mye annet å holde fokus på, så akkurat det går fint. 



På søndag er det igang igjen og da venter sanddynene. Jeg gleder meg, for de er utrolig myke og utfordrende. Jeg tenker at erfaringen min vil spille en stor rolle og at det er min store sjanse. 

Kræsjet igjen!

Idag følte jeg at jeg hadde god kontroll, det gikk ikke så fort i det steinete terrenget. Men plutselig drar forhjulet til siden, og jeg flyr rett frem. Jeg vet ikke hva som skjedde. Det er da det er skummelt, man har ingen kontroll over situasjonen, og man kjenner litt på fryktet i noen sekunder. Det er andre gang på få dager at jeg har flydd 3 meter foran sykkelen, jeg har nok ikke helt flyten i år. Halvparten av feltet har kræsjet idag, Gev Sella som leder løpet har kræsjet opptil flere ganger. Ikke at det hjelper. Det ble fjerdeplass på meg idag, i sammendraget ligger jeg fremdeles på god nummer tre.



Det positive er at sykkelen er i bedre stand enn sist, armen er derimot hoven men forhåpentligvis ikke brukket. Jeg er usikker på om jeg vil ta rønken , det er bedre å ikke vite. Målet nå er å komme i mål, uten å kræsje. Kjøre gjør jeg i morgen uansett.

Jeg fått godfølelsen

Nå har jeg fått godfølelsen, jeg er der hvor jeg skal være. Sykkelen er bra og alt stemmer. Det var en lang fartsetappe idag, 443 km, så det har vært en hard dag, men jeg er godt fornøyd med 2.plass. Han foran meg er 18 år og kjører fort! Det skal egentlig ikke gå an, det finnes sjeldent talenter innenfor denne sporten. Men Gev Sella fra Israel er helt rå. Han har nesten ikke kjørt rally tidligere, men han kjører og navigerer prikkfritt. Det er ingen her som skjønner noen ting. Så nå føler jeg meg gammel, jeg er 30 år eldre enn han!

Det er noen svært gode førere i felte foran her, de kjører veldig fort. Det er et helt annet nivå her i år. Men nå går det så bra som det kan med meg, jeg får ikke gjort noe med de andre. Det er en mulighet for at noen kjører over evne, det vil i så fall vise seg utover i løpet. Jeg gir iallfall gass og nyter reisen.

Nå sitter jeg her midt ute i ørkenen og venter på servicebiler, og ikke minst mat, jeg er kjempesulten!



 

kræsjet etter 4 mil

Idag kræsjet jeg etter 4 mil. Mens jeg fløy i luften husker jeg at jeg så ned mot bakken for å se hvor jeg skulle lande. Der var det myk sand og da ble jeg glad. Jeg husker at jeg tenkte at dette skulle gå bra. Jeg landet, kjente etter. Det var svært oppløftende, men så så jeg sykkelen. Hele sykkelstyre var bøyd nedover og fremover, så jeg måtte frem med verktøyet. Det ble lange mil på sykkelen idag. Null forbrems og med styret vendt nedover, men det var flaks jeg kom i mål. Hendene mine har hatt bedre dager.

Ting stemte ikke helt med sykkelen idag, bakdemperen fungerer ikke som den skal. Den blir definitivt byttet ut! 



 

hits