hits

Hopprenn på Ullevålseter

På 40-, 50- og 60-tallet ble det kjørt lastebillass med folk fra byen opp for å hoppe i bakken på Ullevålseter. Det var mye liv og røre der på kveldene. Hoppbakken har ligge brakk i mange år, men i fjor gravde jeg frem bakken igjen og arrangerte hopprenn. Det var utrolig morsomt. Folk hadde virkelig lagt seg i selen og stilte opp med retro klær og utstyr. Det ble hoppet med gamle og nye hoppski, twintip ski og slalomski. Noen kom baklengs ned, andre falt halvveis. Nå gleder jeg meg til å se hva folk finner på i år. Det på tide å lage et litt hopp-show igjen.

Lørdag 17. februar klokken 11 er det bare å møte opp på tunet på Ullevålseter. Kommunen er ikke så glad i biler i marka så jeg anbefaler alle til å gå opp, enten på beina eller på langrennski. Jeg henter de skiene dere skal hoppe med klokken 10 på Sognsvann! 

Det blir DJ, mat og drikke i teltet, premier og et uhøytidelig hopprenn for alle som tør og vil hoppe. Jeg utfordrer dere alle til å stille. Og, selvfølgelig stiller jeg!

 

 

Skoleprosjektet i Afrika

Africa Race er over, men idag besøkte Team Ullevålseter et prosjekt som er langt viktigere.
For mange år siden startet den tidligere rally legende Fabritzio Meoni et prosjekt i Dakar. Han bygget og pusset opp flere skoler og bidro til at byens barn fikk et bedre skoletilbud og en bedre hverdag. Han døde dessverre i et rally for mange år siden, og siden den gang har fanklubben hans drevet prosjektet videre.





Jeg har alltid hatt en drøm om å gjøre noe av det samme, og alltid følt en sterk tilknytning til Dakar. Jeg har hatt et ønske om å gi tilbake. I 2015 kom jeg i kontakt med Fabritzio Meoni Foundation og Julia Schrenk. Siden den gang har jeg drevet dette prosjektet videre i samarbeid med FMF og Julia. Takket være alle bidragsytere og sponsorer har det kommet inn hundrevis av tusen. Skolen har blitt pusset opp betraktelig. Den har fått nye tak, rekkverk, blitt malt og barna har fått leker, bøker, skrivesaker og stoler. Det gjenstår ennå mye utarbeidelser. Men det blir gjort gradvis. Vi igangsetter nye oppgraderinger av skolen etterhvert som de blir gjennomført. Jeg vil påpeke at ALLE pengene som kommer inn til skoleprosjektet går direkte til dette arbeidet.

Idag tok jeg med meg gutta til skolen. Det var stort, som det er hvert år. Vi ble møtt av glade barn og en fest dekorert skole. Jeg må si det er like rørende hvert år, de er så takknemlig. En dag skal jeg ta med meg mine egne barn ned hit. 







Foto: Alessio Corradini

Ørkeneventyret er over

Støvet har lagt seg og Africa Race er over for denne gang. Det vil bli stående som en skygge i Pål Anders minne ganske lenge. Problemene med den splitter nye sykkelen satte en demper for et ørkeneventyr denne gang. Så kan vi synse og mene mye om årsaken. Om vann i bensinen og et urovekkende mange etappebrudd for så mange andre i løpet også. Men det som ligger i fortiden får vi ikke gjort noe med. Nå kan vi og Pål Anders bare glede oss over Felix og Marius sine prestasjoner. De er fremragende. Imponerende. 4. plassen til Felix er nesten uvirkelig og 12. plassen til Marius er også en solid prestasjon. 
Slitne, grå og litt eldre kropper skal nå hvile seg. Det har vært en lang reise. 



Barna venter. Skolen venter. Når de trer inn i skolegården forsvinner alle trivielle problemer. Da betyr ikke et ødelagt resultat så mye lengre. De lever under vanskelige kår, og skolen har mange mangler. Pål Anders føler seg heldig som kan gi tilbake til Dakar. Det har vært drømmen i mange år. De siste tre årene har det blitt en realitet. 

The end

Pål Anders har den mest rutinerte mekanikeren. Sveitseren er kanskje en av verdens beste. Han stiller seg helt uforståelig til de utfordringene de har med Ullevålseters helt nye KTM sykkel. Idag stoppen sykkelen igjen og dermed er Pål Anders ute av løpet. Herifra må han kjøre bil inn til mål. 

- Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er oppgitt og lei og skjønner ingenting. Jeg kommer meg til Dakar, men ikke på den måte jeg hadde ønsket. Lyspunktet nå er å besøke barneskolen i Dakar, og å treffe barna. Skoleprosjektet mitt ruller heldigvis videre takket være gode bidragsytere og sponsorer. Drømmen min med å gi tilbake til Dakar lever videre.



Læreguttene hadde ingen problemer idag. Marius kjørte inn til 5. plass og Kristian Felix inn på 6. plass på dagens etappe. Det er en mesterlig prestasjon av de norske førstereis guttene.

NB! Dere kan følge Africa Race - første etappe sendes i kveld kl 20.55 - 21.25, se programoversikt. 
www.tvmaritimehd.no
www.tvsportshd.com

Tilbake med etappeseier

Pål Anders problemer er rettet på og idag var han tilbake på sykkelen. Det gikk raskt i de vanskelige sanddynene. Selv om alt håp er ute for Pål Anders, fortsetter han veien mot Dakar.



Etappen inneholdt alt det han er best på; myke, lange og lunefulle sanddyner. Utfordringen i sanden kunne ha skapt problemer for gutta. For selv om sanden var myk var kantene harde, de var vanskelig både å se og å komme over. Det var også noen mil med "sandjungel"; Myke linjer og vanskelig å komme over, nettopp fordi de er så myke. I denne type terreng er det lett å ødelegge motoren. Men ingen av gutta hadde problemer på denne lange og lunefulle ferden gjennom ørkenlandskapet.



Pål Anders vant etappen med over 13 minutter på Simone Agazzi. Luis Miguel Oliveira kom inn på tredjeplass. Sammenlagtsleder Paolo Ceci kom inn hele 18:26 bak nordmannen. Marius kjørte inn til en imponerende 5. plass og Felix inn på plassen bak. Felix kjørte inn 27 minutter på Jonathan Blackburn som ligger på 5. plass sammenlagt. Nå jakter Felix videre, han drømmer om en 5. plass ved målgang i Dakar.

- Det var deilig med en bra dag! Oppi alle disse tekniske problemene er det en trøst at kjøringen sitter. Jeg er også kjempestolt av gutta, de kjørte bra og lærer raskt. Det var ingen enkel etappe idag, men de klarte seg strålende!



 

Start og stopp

Pål Anders ringer fra satellittelefonen, det er litt for tidlige på dagen ennå til å ringe hjem.
Han har fått mekaniske problemer med sykkelen. Igjen! Han måtte snu og dra tilbake. Det er de samme problemene som sist.
De trodde de hadde fått fikset problemet da de skiftet bensinpumpen. Det gikk kjempebra i to etapper. En etappeseier og en tredjeplass. Men problemet sitter et annet sted. Det pompes ugjevnt med bensin ut. De leter etter feil. Det er komplisert.
Pål Anders er i en helt ny situasjon, aldri har mekaniske problemer stoppet han i å kjøre et rally. Han står alene, får ikke kjøre. 



Pål Anders er fast bestemt på å fortsette veien til Dakar. Når alt håp om seier er ute går tankene på det som venter han i Dakar. Skoleprosjektet og barna som han jobber for, det ruller videre. Barna venter på han. 

 

Møte med Mauritania

Det er grytidlig og fremdeles natt i Dakhla når de norske gutta setter seg på sykkelen og kjører avsted. Mens solen gradvis stiger, nærmer de seg grensen mellom Marokko og Mauritania. Sjette etappe starter i Mauritania og de må gjennom tollen, ingen vet hvor lang tid dette vil ta. Pål Anders forbereder seg på å være tålmodig. I Mauritania vil de møte en massiv forandring i naturen, mye sand og ingen veier. Men, aller først må de komme seg over grensen.
 


Pål Anders startet først. Han skal bane vei for alle de andre. Å kjøre for raskt her som førstemann er risikabelt, det er langt lettere for de bak, som kan ha høyere fart. Det er lett å følge sporene etter førstemann, lettere å lese terrenget.
Pål Anders ligger først i 16 mil før han blir tatt igjen av Ceci og Oliveira. Han har ventet på de. De veksler på å ligge først. Men det er Oliveira som tilslutt kjører først over målstreken. Pål Anders ender på tredjeplass 4 minutter bak. Ceci kommer inn som andremann.

- Jeg vil prøve å komme opp på topp 10. Jeg må ha et mål ellers blir jeg umotivert. 


Marius har en god dag på sykkelen og kjører inn til sjetteplass på etappen, mens Kristian Felix blir nummer 11. Kristian Felix har nok engang fått en flyvetur over sykkelen, heldigvis har han landet uten store skader. Eksospotte og rør har tatt stor skade, men ikke mer enn at han kommer seg i mål. Han er den beste av de norske i sammendraget på en 10. plass. Pål Anders har klatret til 17. plass og Marius ligger på plassen bak.

I morgen venter en maraton etappe som går over to dager. Når førerne kommer i mål etter dag en, blir syklene levert inn uten mulighet for mekanisk hjelp. Noe som kan være sårbart. Så nå gjelder det mer enn noen gang å holde seg på sykkelen.


 

Maktdemonstrasjon av Pål Anders

Pål Anders hadde masse frustrasjon som måtte ut under dagens etappe, og ga full gass fra start. Det resulterte i seier på dagens 5 etappe. Gårsdagen var nemlig en helsvart dag for Pål Anders som måtte bryte løpet. Det har resulterte i en smertefull tidsstraff, og han har falt helt ned til 18. plass sammenlagt. Men, i dag var han klart best og vant han med hele 4 minutter på sammenlagtsleder Paolo Ceci. Luis Miguel Oliveira kom på tredjeplass 19 minutter bak. 

- Jeg var kjempefrustrert i går, så idag følte jeg virkelig for å gi ekstra gass. I tillegg er det veldig motiverende å starte sist. Målet blir jo å kjøre forbi så mange som mulig, og jeg kjørte forbi neste alle. Det er jeg superfornøyd med. Den følelsen man får når alt går etter planen er jo veldig deilig. Det føles godt å vinne, jeg trengte den boosten etter dagen i går!

Pål Anders startet sist i løpet og kjørte forbi nesten alle, det var kun fire førere foran han ved målgang.





Kristian Felix er den eneste av nordmennene som fremdeles har en mulighet for en topp plassering. Idag så det veldig lovende ut midtveis. Han kjørte svært bra og lå langt oppe på listene. Men så kjørte han 35 minutter i feil retning og kom ut av kurs.

- Jeg kjørte forbi Felix i løypa, deretter stoppet jeg ved en pålagt bensinfylling, det tok omlag 15 minutter, og Felix var ikke å se. Når jeg hadde kjørt et stykke, kom han plutselig rett inn i løypa igjen. Jeg skjønte jo raskt at han hadde kjørt rundt fyllingen. Så jeg ba han snu og det skjønte han ingenting av. Han ble veldig frustrert. Men han ble vel litt glad også, for ellers hadde han både fått tidsstraff og gått tom for bensin sier Pål Anders på telefonen. 

Felix endte idag på en 12. plass og har klatret opp på sammenlagtlisten. Han ligger nå på 10. plass. Det er Pål Anders svært fornøyd med!!

I morgen er det hviledag. Da får de hvilt ut og nullstilt etter mange lange dager på sete.

Foto: Alessio Corradini

Ute av medaljekampen

Pål Anders fikk problemer med sykkelen etter ca 10 mil. Både Kristian Felix og Marius stoppet og hjalp til med å fikse problemet. Han fikk sitte på setet et stund, men så stoppet sykkelen enda en gang. Denne gangen kom han seg ikke videre, og måtte tilslutt dra i «nødbremsen» og tilkalle hjelp.
Det ser ut til å være en feil med bensinen. Problemet oppstod nemlig etter en fylling på en lokal bensinstasjon i går. Resultatet er en tett innsprøytnings ventil.
Sykkelen blir plukket opp av arrangøren og frakte frem til Parc fermé. Pål Anders derimot fikk haik med et helikopter.

-
De er snille med meg her nede, jeg fikk haik med et helikopter tilbake. Om ikke hadde jeg blitt stående der ute sammen med sykkelen i hele natt. Men det er litt flaut syns jeg, føler meg litt bortskjemt.



Om sykkelen kommer inn i tide får mekaniker forhåpentligvis fikset problemet slik at han er klar til start i morgen. Men med tidsstraff ligger han for langt bak teten, medaljekampen er tapt.

- Jeg er lei meg akkurat nå, men jeg orker ikke deppe. Om sykkelen kommer frem i tide og vi får reparert problemet ønsker jeg å fortsette. Målet nå er å ta noen etappe seire. 



Men det var ikke bare Pål Anders som var uheldig idag. Marius fikk motorstopp etter at kjøleslangen eksploderte og motoren gikk varm, han ble plukket opp av mekanikeren og lider dermed samme skjebne som Pål Anders. Nå er det bare Kristian Felix igjen. Han navigerer bra og holder seg på hjula. Det blir spennende å se hvor godt han kan gjøre det!

Foto: Alessio Corradino

Fikk igjen mistet tid

Tidligere idag ble Pål Anders stoppet tidlig i løpet av en militærpatrulje som sjekket pass, han mistet mye tid og førerne bak tok han igjen. Arrangørene har som vi håpet på, gitt tilbake tid. Dermed snudde resultatlisten seg. Vinneren av dagen etappe ble Ceci foran Oliveira, og ikke omvendt, Pål Anders på tredjeplass.

For Pål Anders vil det ikke si noe på resultatet idag, kun på tidsdifferansen som er minimal.
I morgen starter Pål Anders 4 minutter bak Ceci og Oliveira, det kan bli tøft å ta igjen.

Sammenlagtledelsen glapp

Pål Anders har sitt sterkeste kort i ørkensand, grus er han langt mindre fornøyd med. Det var nettopp dette siste som ventet han i dag. På samme etappe på denne tiden i fjor hadde han et uhell og ødela sykkelen som gjorde at han tapte mye tid. Han glemmer det aldri, for han kjørte milevis med nedovervendt styre. Men idag gikk det heldigvis langt bedre. Han ledet løpet i starten men ble stoppet av en militærpatrulje som skulle sjekke passet, da ble han tatt igjen av førerne bak. Den tiden får han kanskje igjen. Uansett var Portugiseren Oliveira rasket idag og vant, han kjører i følge Pål Anders "jævlig fort", men kan ikke navigere. Ceci ble nummer to og Pål Anders tilslutt nummer tre.

- Det var som å kjøre 40 mil langs ei steinrøys, veldig krevende og ganske kjedelig. Men jeg er glad jeg holdt meg på sykkelen, at den er hel og jeg er hel. Når jeg tenker på hvordan denne etappen gikk i fjor så er jeg veldig glad for nettopp det. Vi kjørte feil mange ganger, navigasjonen var utfordrende og vanskelig. 

I sammendraget leder nå Paolo Ceci foran Pål Anders.   



Etter en tøff dag i går, med kræsj og ødelagt sykkel har Kristian Felix holdt seg til planen og kjørt jevnere idag. Sykkelen til Marius har derimot sett bedre ut. Han har hatt en tøff kræsj og det er ikke lett å skjule for treneren. Pål Anders er noe frustrert. Marius lå i starten på topp ti på resultatlisten og mye tyder på at det kanskje har vært vanskelig å holde seg til teamet plan. Alt står heldigvis bra til med Marius. Selv om de ligger et langt stykke bak teten, er det fortsatt mulighet for avasement.
Kristian Felix ligger nå på 11. plass 03:04:38 bak, og Marius på plassen bak 03:08:36 sammenlagt.

Foto: Alessio Corradino
www.africarace.com

Pål Anders i ledelsen

Mye tyder så langt på at Pål Anders er i storform. Idag kom han raskt igang fra start og hentet tidlig inn forspranget til Italienske Paolo Ceci. Sammen fulgte de hverandre tett gjennom Merzouga ørkenen. Sanddynene er velkjent for Pål Anders som har kjørt her i mange år. Den inneholder totalt 7 sanddyner, hvor den første er ca 30 km lang.

- Idag har jeg kjørt bra, jeg tok raskt innpå Ceci, og vi har kjørte sammen i hele dag. Jeg prøvde å ligge foran et par ganger men det fikk jeg ikke lov til. Fordelen ved å ligge bak er at jeg får studert Italieneren godt. Jeg så at han ikke likte dumper, så da det var omkring 4 mil igjen tok jeg en «sleip en». Jeg fant et passende område med dumper og klemte skikkelig til. Da dro jeg ifra forteller Pål Anders på telefonen.

I støvet bak kom ikke Paolo Ceci seg forbi og Pål Anders kunne kjøre først over målstreken. Han kjørte dermed inn til sin første etappeseier under årets Africa Race. Han er storfornøyd med å ha vunnet dagens etappe med 2 minutter og 22 sekunder foran Paolo Ceci, Luis Miguel Oliveira tok tredjeplassen. Pål Anders ligger nå først i sammendraget, 3 sekunder foran Paolo Ceci.


Et stykke bak Pål Anders ligger Felix på 15. plass og Marius på 16. plass, over 2 timer bak i sammendraget. Både Marius og Felix har kræsjet idag. Felix var ekstra uheldig og ødela tidlig alle instrumentene på sykkelen. Heldigvis fikk han hjelp av Marius som har ligget foran og styrt navigeringen gjennom store deler av etappen.

- Det er bra teamwork av guttene, men avtalen var at de skulle holde seg på hjulene, så de var litt spake når de møtte treneren sin i sted..forteller Pål Anders fra depoet. Alt står bra til med de og de er klare for å holde avtalen i morgen.



www.africarace.com

Foto: Alessio Corradino

Servicebil havarerte

Da er Africa Race endelig igang. Hjemme i Oslo sitter jeg, som er gift med denne råtassen av en mann. Jeg har tatt kontrollen på bloggen, og skal prøve å gjenfortelle Pål Anders sine ord gjennom dårlig telefon dekning og korte samtaler. 



Pål Anders ringte flere ganger i går, stresset. Servicebilen hadde havarert og han var tydelig oppgitt. Han jobbet med å få plass til seg, Marius og Felix på en tilhenger. Mange timer senere hadde han klart å få leid seg inn på en av servicebilene til arrangøren. Så ble det bestilt deler til bilen fra Marrakech som ligger 80 mil unna. I kveld blir servicebilen tømt og alt flyttet over i den andre bilen, slik at den kan bli sendt på verksted. Pål Anders hørtes ikke overbevist ut, og noe usikker på om problemet kan løses. 



Idag nullstilte han seg og kjørte inn til andreplass, 2 min bak Italienske Paolo Ceci. Han er kjempefornøyd. For dere som har fulgt han gjennom mange år vet at han ofte starter litt treigt for så å giro opp et par hakk etter noen dager. Han kjører raskere og er mer forberedt enn i fjor. Navigeringen var helt rå (Pål Anders sine ord, jeg aner ikke hvordan navigering kan være rått). Noe av det vanskeligste på en førsteetappe noen sinne, så han tenkte litt på de to norske lengre bak som er med for første gang. Men, Marius og Felix var godt med. Marius ligger 13:47 bak lederen og Felix 15:08 bak. Det er tett i toppen, få minutter skiller plassene nedover. Alt er mulig!

africarace.com

3 nordmenn på start

I morgen går starten på Africa Race. På startstreken står jeg sammen med lærlingene mine (hehe) Felix og Marius. 
Om dere har Motors tv og Eurosport/Eurosport 2 vil det komme oppdateringer utover. På www.africarace.com kan dere følge live tracking.

Jeg gleder meg som en unge. Bye bye Monaco, og riktig godt nytt år til alle dere som følger med!!!


AFRICA RACE 2018

Årets Team Ullevålseter består av meg, Kristian Felix Jensen og Marius Helmersen. Felix og Marius har i flere år vært endel av Norges Endurolandslag, de skal nå delta på sitt aller første Rally noensinne. Det siste året har jeg forberedt begge de norske guttene, og trent de opp mot årets Rally. Nå er alt klart og nervene ligger i høyspenn. Jeg er veldig spent på hvordan dette vil gå. Det er mye nytt. Lange etapper og mye utholdende kjøring, navigering og tekniske ting som er nytt for de, og som kan ødelegge for et godt resultat. Og siden jeg skal kjøre selv må de nå klare seg på egenhånd ute i ørkenen. 

NRK mini sportsdokumentar

Med to førsteplasser og en andreplass fra Africa Race. Er målsetningen klar, jeg kjører for seier. Det er flere gode som vil melde seg på i året Africa Race. Paulo Ceci fra Italia er en selvskreven vinner med sine mange gode resultater fra nylige Dakar løp, han blir det vanskelig å holde følge med. Om nordmennene på mitt eget team klarer å sette sammen fart med navigering og stabilitet så er de også med i teten. Men, i år har jeg trent mer i sand enn på mange år og er godt forberedt, i tillegg har rutine svært mye å si. Om alt stemmer, noe det må hele veien, skal jeg klare dette. Selv om jeg er mosjonist nå er det ingenting i veien med konkurranseinstinktet. Jeg har investert i spesial fjæring og ny motor og det har forsterket motivasjon betraktelig.


1. etappe: 2. januar i Marokko
Målgang: 14. januar i Dakar
15.-16. januar besøker jeg barneskolen i Dakar. I bilen har jeg samlet sammen esker med leker og aktivitetsutstyr til barna. I tillegg vokser kontoen takket være gode bidragsytere, og det venter store utbedringer av skolen i nær fremtid. Takk for alle bidrag! Det varmer virkelig.

Africa Race

Ruller videre..

Det nærmer seg Africa Race. Jeg har jeg har vært på treningsleir i Marokko og testet sykkelen, og nå driver jeg og pakker og planlegger. I mellomtiden ruller prosjektet i Afrika videre.



Det er helt utrolig hvor mange av dere som engasjerer seg for skolen i Dakar. Jeg tenker på alt jeg får utrettet for disse pengene der nede, på hvor viktig det er for barna og på hvor mye de fortjener det. Det betyr også at det blir ekstra givende for meg å delta, og å møte glade barn.
Jeg vil rekke en ekstra takk til SMS Service Montasje AS, JAKO, ROK, Grønvold Maskin Service AS, Oslo Entrepenør AS og Valle Folkehøyskole for deres fantastiske bidrag. 

Ørkentrening

Jeg har ikke kjørt i ørkensand siden Africa Race i fjor. Det løpet jeg kjørte da bar preg av en treg start pga manglende trening i sanden, så klok av skade drar jeg nå på et treningsopphold i Marokko. I år skal jeg ha med meg to andre nordmenn til Afrika Race; Kristian Felix Jensen og Marius Helmersen. De blir med meg ned til Marokko, hvor jeg skal trene de og meg selv. Vi skal trene på kart og kompass, forsering av sanddyner og variert terreng. Jeg gleder meg veldig, det er ikke så ofte jeg drar på treningsløp lengre. Ofte drar jeg på løp og da er jeg veldig nervøs så det er deilig å dra bare for å trene. Jeg ser frem til å dra gutta ut i ørkenen på natta :-)


NRK lager en mini dokumentar som handler om guttas første tur i ørkenen. Den kommer på NRK sporten i begynnelsen av januar tror jeg.

9. plass i lag VM!!!

Alle gutta kjørte bra i motorcross idag og var ikke involvert i start kræsj, selv om jeg var nærme da tre falt rett foran meg. Vi økte forspranget til Sveits og tok godt innpå Brasil som ble nummer 8 totalt. Er superfornøyd med 9. plass!! Jeg er ikke sikker men jeg tror det er beste plassering noen sinne av et trophy team.

Jeg er veldig stolt av å få kjøre sammen med Ketil, Håkon og Kevin. Jeg har lært mye, og glad jeg fikk sjansen. De er gode, en solid gruppe som er på gang. Selv om Kjetil er rutinert og har kjørt lenge er det gøy å kjøre med "up and comming", selv om det skiller 30 år.

6 dager og ca 40 timer på sykkelen hadde ikke fungert uten god mat i kroppen og et bra støtteapparat. Takk for flott innsats alle sammen.

9. plass

Det er utrolig bra stemning i leiren nå. Vi hadde god laginnsats gjennom hele dagen, alle stod på og kjørte feilfritt. Det resulterte i at vi kjørte forbi Sveits som vi lå 2 minutter bak igår med 4 minutter. Nå ligger vi 2 minutter foran de. I tillegg kjørte vi forbi Tjekkia. Vi ligger nå på 9. plass sammenlagt og håper vi klarer å holde plassen gjennom morgendagen.

I morgen er det motorcross. Vi starter 45 mann om gangen. Det blir spennende og jeg kjenner det kiler litt i magen bare ved tanken. Jeg gleder meg til i morgen.

Nå pakker jeg klar campingvogna og er klar for en superrask retur til Norge når løpet er ferdig. Jeg har en båt å rekke.

Jakter på 10. plassen

Jeg har hatt en bra dag på sykkelen idag og kroppen virker bedre. Det var kun ved en prøve som var våt og glatt hvor jeg fikk litt problemer i noen bakker. Berget var såpeglatt og jeg kavet litt. Måtte løfte og dytte på sykkelen og da kom smertene. Jeg tapte noen minutter der. Men sykkelen er helt perfekt! Jeg kjører KTM 500 ccm og er kjempefornøyd.

Teamet er tilbake på 11. plass igjen og har tatt innpå Sveits. Nå ligger vi bare noen få minutter bak. De minuttene skal vi ta i morgen, det bør og skal gå. Italia har vi passert. Alle på teamet har kjørt jevnt, ingen feil eller kræsj. Vi kjører generelt bedre og bedre. Det lover bra for de to siste dagene.

Det er altså bare to dager igjen av lag VM / six days. Imorgen venter samme løype som idag, bortsett fra at den er mer oppkjørt og slitt. Lørdag blir det litt skog, men mesteparten av løpet vil foregå på motorcross banen.

16 minutter er bedre enn 12 timer

Idag fikk vi 16 minutter tidsstraff pga problemer med sykkelen til Kevin. En elektrisk feil som har gått i stykker på en relativ ny sykkel. Vi trodde vi hadde funnet problemet igår, men ved start idag så startet ikke sykkelen, den måtte dyttes igang. Det var flaks at han ikke hadde noen stopp på de neste 2 timene, da hadde det ikke gått. Ved depoet hvor vi tanker hadde Kevin 4 minutter på seg, men måtte bruke 20 minutter på å skru på sykkelen for å fikse kondensatoren. Det var verd minuttene, om ikke han hadde klart å fikse sykkelen hadde han vært ute av løpet. 16 minutter er bedre enn 12 timer. (3 timer tidsstraff dagen ved brutt løp).

Vi har derfor falt til 12. plass idag, men har store planer om å kjøre oss inn i morgen.

For min del har dagen vært tøff mentalt. Store smerter ved den minste dump og problemer med å puste. Men, jeg kjørte faktisk ganske bra. Jeg er ved godt mot! 

Beholder plassen..

Laget holder stand og beholder 11.plass i sammendraget etter dag 2. Dette på tross av en litt dårligere dag for min del. Jeg mistet hjulet midtveis. Hjulet fløy en vei og jeg en annen vei, jeg landet alt annet enn mykt. Rett på brystkassa. Jeg har vært hos legen nå, men han ville ha meg til røntgen. Han ble forbannet når jeg ikke ville. Så jeg kom meg raskt ut derifra. Han legen er jo ansatt for å få folk ut av løpet!

Kevin sin sykkel stoppet 5 min før målgang, han måtte jobbe hardt for å få sykkelen over mål for å rekke tiden, noe han heldigvis gjorde. Det er antageligvis bensinpumpen som er ødelagt. Vi har ti minutter på å fikse den i morgen før start. Det bør holde. Så får vi bare håpe at vi har rett i våre antagelser om at det er bensinpumpen :-)

Vi har kjørt fra to land idag, men Italia som lå rett bak oss har kjørt forbi oss.. Det skjer mye ute i løypa her for de andre lagene også, mye som kan skje fremover de neste dagene. 

11. plass etter 1 etappe

Første dagen gikk greit, jeg er fornøyd med å kjøre jevnt og trutt. Ikke blant de raskeste, men ikke blant de siste heller. Hadde en fin flyt uten tekniske problemer og fall. Det var rundt 35-40 grader de siste timene, så det var sinnsykt varmt. Det var en bra start for laget idag. Laget ligger på en 11. plass av 19 land etter første etappe av lag VM / six days. Det er vi veldig fornøyd med. USA som vant i fjor, mistet en mann idag så de får tre timer i straff i tillegg til lagets tid hver dag. Så da er løpe kjørt for de.

Det er samme løypen i morgen, den er veldig oppkjørt på noen steder. Etter at vi kjørte den idag er det nesten 600 sykler som har kjørt den opp etter oss. Men, løypen er veldig fin, så det skal gå bra.

Følg med på eventyr i Equipes de France ISDE med video oppsummering hver dag. 
Facebook - ISDEFRANCE2017

Lag VM i Frankrike

Da har jeg rimelig klar for six days/lag VM i Brive la Gaillarde - Frankrike. Jeg er litt nervøs. Det er ikke moro om noe skal skje med sykkelen første dagen, det går utover hele laget. Det legger litt ekstra press å være endel av et lag. Løypene er mange og alle er gjennomgått minst en gang. Første dagen er den litt utfordrene, men det ser veldig bra ut. Jeg gleder meg. Grunnen til at jeg stiller er fordi Alexander var uheldig og knakk ryggen og da manglet vi en mann. Det går heldigvis bra med Alexander forresten. Jeg skulle jo ned uansett. Så når gutta ringer og spør om jeg vil kjøre så kan jeg jo ikke si nei. 

På laget stiller, forruten meg: Kjetil Gundersen, Håkon Nohr og Kevin Burud. 

Skihopp på Ullevålseter

På 40, 50 -og 60-tallet ble det kjørt lastebillass med folk fra byen opp for å hoppe i bakken på Ullevålseter. Det var mye liv og røre der på kveldene. Det har vært stille i bakken der en stund nå. Så, derfor så jeg muligheten for å lage et lite hopp-show igjen. Fattern hoppet med OL-fakkelen i Oslo i 1952, han var Norges beste juniorhopper på den tiden, men var for ung til å hoppe under OL. Han syns det er stas at det blir litt liv i bakken igjen. 

Store deler av traseen var gjengrodd, så den har jeg åpnet opp igjen. Det ble noen gode treningsøkter ut av det. Jeg har lagd et lite hopp, og selve bakken er 35 meter lang. Jeg kan skrive under på at du får godt med fart ned unnarennet. Alt som gjenstår nå er å se hvor mange av dere som tør å hoppe.

Det blir musikk, øl-telt, grilling, bål, hopping og god stemning Lørdag 25. februar. Trening i bakken starter kl 11:00, selve hopprennet starter kl 13:00. Det er 3 klasser; Hoppski - Slalomski - Annet. Det blir bare moro!

Ønsker du å delta?
Det vil være påmelding på sletta for dere som ønsker å hoppe. Det er selvfølgelig gratis for deltagere og publikum.
Håper flest mulig tar turen opp, enten på beina eller på ski.
Ring meg om dere har spørsmål
900 12 632






 

Foredragsholder

Jeg er klar for nye oppdrag. Jeg har en full sekk med eventyr fra sanddynene, og opplevelser på veien. Sterke historier fra barneskolen i Afrika og positiv utvikling gjennom arbeid for prosjektet. Jeg snakker som idrettsutøver om teambuilding, samarbeid, motivasjon, indre styrke, målsetting, planlegging og systematisering m.m.
Foredragene skreddersys. Jeg har holdt foredrag for barnehager, skoler, politi, vegvesen, private firma, idrettsklubber, landslag, olympiatoppen m.f. Er du interessert så ta gjerne kontakt.




 

Skolen i Dakar

Vi var en gruppe på 15 personer som besøkte skolen. Jako sponsoren min, teamet mitt og utenlandske journalister. Det ble tatt mye bilder og det ble filmet. Jeg håper dette kommer ut i media etterhvert.



Bare det å komme seg til skolen til angitt tid var en prøvelse i seg selv. I utgangspunktet skulle det være 30 minutter å kjøre til skolen, men vi brukte 2,5 timer. Vi hadde fem bilder. En bil var full av skolemateriell og var stappfull av pappesker, den ble stoppet i tre politikontroller bare på vei til skolen. Taxisjåføren mistet tilslutt førerkortet, fordi han irriterte politiet. På vei tilbake kjøpte jeg derimot tilbake førerkortet hans for 20 euro på politistasjonen.



På skolen var det god stemning, veldig mange taler, over 200 glade barn, en borgermester, en Iman, en katolsk prest og mange kristne. Det er godt å se at så mange religioner lever i harmoni sammen. Det var selvfølgelig flott å se skolen i bedre stand enn sist, den har fått et kjempeløft. Nå skal vi gå videre med oppussingen. Nye fliser og nye toaletter er neste prosjekt. Vi skal også kjøpe inn leker til barna. Første klassetrinn er barnehagebarn mellom 4-6 år, og de har ingen leker. 



Alt var etter forventningene, det var en rørende dag.



Takk til alle der ute som har gitt penger til prosjektet, det er moro at prosjektet vokser og at pengene fortsetter å strømme inn. Det vises på antall elever også. I fjor var det 140 elever ved skolen, i år var det 200 elever. Det betyr at prosjektet hjelper flere og det er fantastisk.



 

Andreplassen

Jeg kjempet hardt og kom meg i mål i Dakar. Det er en seier i seg selv, for det er langt til Dakar. Og selv om jeg vant flere etapper klarte jeg aldri å ta inn forspranget på Sella. Jeg kræsjet to ganger i løpet av første uken, det tapte jeg mye tid på, den tiden var umulig å ta igjen. Unggutten fra Israel kjørte prikkfritt. 
Det ble allikevel en kamp i front, med flere gode førere og det er gøy. Jeg skulle gjerne ha vunnet, men det føles allikevel bra, jeg gjorde det jeg kunne, den beste vant.



Å være tilbake i Dakar føles godt, jeg føler en stor tilknytning her på tross av at jeg aldri har bodd her. Etter andre kræsj trodde jeg det var over, at jeg ikke kom meg i mål. Men for tredje år på rad har jeg gjennomført rallyet og det kan jeg si meg veldig fornøyd med.  Det har endt med to førsteplasser og en andreplass.



Nå er det barneskolen i Dakar som er neste stopp. I morgen skal jeg handle inn og lage lunsj til alle barna på skolen. I fjor hadde lærerne bare laget mat til seg selv, det syns jeg fint lite om - barna skal være i fokus denne gangen. Jeg har samlet inn over 200.000 kroner takket være hjelp av det norske folk. I morgen får jeg se forandringene på skolen og barna igjen. Med meg følger det en masse folk, mine sponsorer og internasjonal presse.

Takker Alessio Corradino for flott bilder fra løpet.

I støvskyen bak

Idag var det vanskelig! Steinete veier, fjellsider, steinrøyser, sand, sanddyner.. Etappen bestod egentlig av alt jeg hater, og noe jeg elsker. Det var skikkelig hardt. Sella ledet med rundt 12 minutter i første del av etappen, så ble vi stoppet pga feil i GPS systemet. Etter dette stoppet tok jeg innpå og vi fulgte hverandre tett. Jeg ledet i hele siste halvdel eller så, og kom først i mål. Tiden ble lagt på etter målgang. Dermed ble jeg nummer to idag, 10 minutter bak Sella. 



Jeg tenker det er bare å innse at Sella har dratt fordel av timer med tv spill i stua hjemme hehe. Han er ett år eldre enn sønnen min, jeg er tredve år eldre enn han. Han er rett og slett kjappere i hodet enn meg. Han ser veier som er umulig å se. Han leser raskere og bruker ikke briller. Men uansett hvor jævlig kjipt det er å bli kjørt forbi må jeg innrømme at det fasinerer meg. Jeg bøyer meg i støvskyen bak. 



I morgen er etappen kort, veien er rett frem og innehar ingen store hinder. Det er ikke mye som kan gå galt.. annet enn å brenne motoren. Etter i morgen gjenstår sjarmøretappen i Senegal, med målgang i Dakar. 

Andreplass idag

Gev Sella har stålkontroll. Det eneste stedet jeg slår han er i sanddynene, de er det for få av. Idag lå jeg bak på sand slettene og foran i sanddynene. Det ble litt frem og tilbake. Fornøyd med andreplassen idag, gir gass og kjører fort, og selv om jeg hater å bli kjørt forbi så ser jeg hvor rask han er. Ikke bare på kjøringen men på navigeringen. Mener han er kjappere enn både Depres og Coma på akkurat det, det sier litt.



Morgendagens etappe blir nok den tøffeste hittil. Det passer meg bra. Jeg blir bedre utover i løpet, og føler meg på topp nå. Det blir en lang dag med mer sanddyner. Men han har kontroll på seieren, han leder med stor margin på meg. 44minutter er for mye å ta igjen med bare en skikkelig etappe igjen. Det er mye som skal skje om jeg skal vinne. Jeg gir gass og nyter siste del av racet.

Etter målgang drar jeg for å besøke skolen i Dakar. Takket være alle dere som har bidratt med penger til barna i Dakar, har jeg noe stort å se frem til. Jeg gleder meg til å se forandringene. Til å treffe barna.

Hjalp konkurrenten

Jeg kjørte inn til etappeseier nummer to på dagens etappe, 13:23 foran Gev Sella som leder. Sella ledet gjennom hele løpet, han gir maks gass hele veien. Jeg kjørte taktisk, holt igjen 5% for å spare motoren. Han kjører uansett fortere enn meg. Men på slutten gikk han tom for bensin. Når jeg kom til kontrollposten stod han der, desperat i blikket. Jeg gav han en liter bensin, klarte ikke la være. Han er ung og jeg gidder ikke være kjip. Så dro jeg avgårde inn til mål. To km etter mål gikk han tom for besin igjen, men det var ingen tid på trandporten idag så da får han ingen straffepoeng. Ceci som lå på andreplass i sammendraget før start fikk problemer med sykkelen og er ute av kampen.

Jeg hentet inn viktige minutter og ligger nå på andreplass 36:24 bak Sella i sammendraget. Det er jeg godt fornøyd med.

Terrenget her nede er ikke like spennende som tidligere, det er generelt lett. For lite sanddyner, for mange veier! Men det ble allikevel en lang og hard dag. 



Mette bad fotografen ta bilde av hånden, og slik var den for to dager siden. Den er det ikke så mye å gjøre noe med.



 

Etappeseier og diare

Jeg var tom før start. Hatt diare i hele natt. Klokken fem idag tidlig gikk jeg til legen og fikk tabletter, da stabiliserte det seg. Kan ikke tenke meg noe verre enn å kjøre ørkenrally med diare. Jeg antar det var tablettene mot smerter i hånden som tok knekken på magen, for jeg har med egen mat ned hit og har ikke rørt noe av det de serverer i depoet. Det går på Real turmat, noen poser fra Karin og energibarer. Barene har bare en smak, og jeg er drittlei banansmak allerede. Men, hadde ikke klart meg uten.

Idag var det 41mil på sykkelen. Jeg hadde et håp om mye sand, men det var bare knappe 15km med skikkelige sanddyner. I tillegg hadde det regnet litt så sanden var hard. Jeg ligger drøye ti minutter bak andremann Ceci i totalen, lengre bak Sella. Det er helt utrolig at en attenåring kan kjøre så bra under disse forholdene, men han bare gjør det som han aldri har gjort noe annet.

Jeg håper det blir mer sand i morgen, mykest mulig slik at det blir vanskeligst mulig. Men de har nok justert vekk litt sand slik at flest mulig gjennomfører. Inne i sanddynene har jeg taket på både Sella og Ceci, så det er bare å krysse fingrene.



Jeg har fått meg noen timer på øye, var utslitt når jeg kom i mål. Og glad for min første etappe seier. Nå venter et Real gourmetmåltid. Vannet koker og det er bare å åpne posen og helle i.