Nesten gratis

Etter Africa Race i januar var jeg fast bestemt på at dette var mitt siste rally. Det koster for mye penger, og i en alder av 50 år så er det ingen vits å satse på toppnivå. Å bruke penger på rally da istedenfor på familien blir vanskelig å forsvare. Jeg tror ikke Mette trodde helt på meg. Men ettersom våren gikk ble jeg litt frustrert og urolig, for det er på våren man melder seg på. Det var noe som manglet, som ikke stemte.

Men, så ringte arrangøren og lurte på hvorfor jeg ikke hadde meldt meg på. Da måtte jeg være ærlig å si at det ble for dyrt. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte stille. De var kjempegreie og gav meg god hjelp økonomisk. Deretter ringte Benko som er en god kompis fra Slovakia. Han sa rett ut at han ikke ville kjøre om ikke jeg kjørte. Han mente det var bedre om begge kjørte, så derfor tilbudte han meg mekanikere, transport, påmelding, driftskostnader, deler m.m. Det kunne jeg jo ikke si nei til!

Benko er en mann med orden, han er kontrollfreak i sitt eget team. Så det er veldig behagelig å være med han, da vet jeg at alt er i orden. Nå trenger jeg bare ta med meg sjakkbrettet så blir han fornøyd.

Motoren til sykkelen er nå på KTM fabrikken til overhaling. Den vil bli montert av min trofaste mekaniker Vladimir Kusnier i løpet av få uker. Sykkelen blir deretter fraktet til Slovakia hvor min nye slovakiske mekaniker går over sykkelen en ekstra gang for å bli kjent med den.
Sist gang jeg satt på rally sykkelen var i januar, så forventningene i år er ikke veldig høye. Men bare jeg får kjørt meg litt inn i løpet så er jeg i gang. Navigasjonen kan jeg, det ligger i blodet, så det er jeg trygg på.

I år feirer for første gang siden 2000 nyttårsaften hjemme i Oslo.

Mine trofaste sponsorene og gamle travere stiller opp nok en gang. De har støttet meg i tykt og tynt. Det som er mer fantastisk er at de i tillegg støtter skoleprosjektet mitt i Dakar.
I tillegg har elevene på Valle folkehøyskole har hatt arbeidsuke og samlet inn penger til skolen. I fjor samlet de inn 80.000 kroner, og det blir nok rundt det samme i år også. Er ikke det fantastisk så vet ikke jeg.

I tillegg til skoleprosjektet er jeg også engasjert i Mercy Ships. Det er et fantastisk prosjekt. De gir gratis grunnleggende helseomsorg og rekonstruerende operasjoner. De jobber med kapasitetsbygging i vestafrikanske lokalsamfunn der helsetjenestene er mangelfulle eller ikke-eksisterende. Det er over 400 frivillige på båten, de betaler selv for reise, kost og losji. Om bord er blant annet kirurger, sykepleiere, ingeniører, jordbrukseksperter og bygningsarbeidere. Jeg prøver å få til et møte på skipet når jeg kommer i mål i Dakar.
Les mer på mercyships.no

AFRICA RACE 2018

Årets Team Ullevålseter består av meg, Kristian Felix Jensen og Marius Helmersen. Felix og Marius har i flere år vært endel av Norges Endurolandslag, de skal nå delta på sitt aller første Rally noensinne. Det siste året har jeg forberedt begge de norske guttene, og trent de opp mot årets Rally. Nå er alt klart og nervene ligger i høyspenn. Jeg er veldig spent på hvordan dette vil gå. Det er mye nytt. Lange etapper og mye utholdende kjøring, navigering og tekniske ting som er nytt for de, og som kan ødelegge for et godt resultat. Og siden jeg skal kjøre selv må de nå klare seg på egenhånd ute i ørkenen. 

NRK mini sportsdokumentar

Med to førsteplasser og en andreplass fra Africa Race. Er målsetningen klar, jeg kjører for seier. Det er flere gode som vil melde seg på i året Africa Race. Paulo Ceci fra Italia er en selvskreven vinner med sine mange gode resultater fra nylige Dakar løp, han blir det vanskelig å holde følge med. Om nordmennene på mitt eget team klarer å sette sammen fart med navigering og stabilitet så er de også med i teten. Men, i år har jeg trent mer i sand enn på mange år og er godt forberedt, i tillegg har rutine svært mye å si. Om alt stemmer, noe det må hele veien, skal jeg klare dette. Selv om jeg er mosjonist nå er det ingenting i veien med konkurranseinstinktet. Jeg har investert i spesial fjæring og ny motor og det har forsterket motivasjon betraktelig.


1. etappe: 2. januar i Marokko
Målgang: 14. januar i Dakar
15.-16. januar besøker jeg barneskolen i Dakar. I bilen har jeg samlet sammen esker med leker og aktivitetsutstyr til barna. I tillegg vokser kontoen takket være gode bidragsytere, og det venter store utbedringer av skolen i nær fremtid. Takk for alle bidrag! Det varmer virkelig.

Africa Race

I turn blue

Jeg har vært grønn i alle år, det har blitt et kjennetegn. En farge alle legger merke til ute i ørkendynene. Hovedsponsoren har vært grønn, det er ikke mer avansert enn det. Det har vært et fantastisk samarbeid med Bring i over ti år, og jeg er evig takknemlig for den hjelpen jeg har fått av de. Men, nå har jeg fått nye sponsorer og derfor vil dere ikke se meg mer i grønt. I turn blue!
Bilen er klar til nok et ørkenrally :O)

Ny sykkel kommer for sent til avreise

Har bestilt en ny KTM 450 rally sykkel som er utrolig fin, den skulle ha vært her for mange uker siden. Men, den står nede i Østrike og venter på homologisering, som er typegodkjenningspapirer for å få registrert den på skilt. Dette er ingen ny situasjon for meg, så jeg har snudd meg rundt og har fått låne en brukt sykkel på 700 kubikk som er bra. Den har en toppfart på nesten 200 km så jeg gleder meg uansett.
Det som derimot er dumt er å ikke få trent seg inn på den nye sykkelen til Afrika Race i januar, men det ordner seg. Ellers har jeg med en ny mekanikker som også kunne trengt å skru seg inn litt. 

Reiser den 12 oktober og gleder meg veldig. I teamet skal det være med to kjørere til, fra Guatemala og Tyskland, samt to mekanikkere fra Slovakia og Norge så det blir litt av en mix.

Skal få tatt noen bilder som jeg legger ut snart…