Etter Africa Race i januar var jeg fast bestemt på at dette var mitt siste rally. Det koster for mye penger, og i en alder av 50 år så er det ingen vits å satse på toppnivå. Å bruke penger på rally da istedenfor på familien blir vanskelig å forsvare. Jeg tror ikke Mette trodde helt på meg. Men ettersom våren gikk ble jeg litt frustrert og urolig, for det er på våren man melder seg på. Det var noe som manglet, som ikke stemte.
Men, så ringte arrangøren og lurte på hvorfor jeg ikke hadde meldt meg på. Da måtte jeg være ærlig å si at det ble for dyrt. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte stille. De var kjempegreie og gav meg god hjelp økonomisk. Deretter ringte Benko som er en god kompis fra Slovakia. Han sa rett ut at han ikke ville kjøre om ikke jeg kjørte. Han mente det var bedre om begge kjørte, så derfor tilbudte han meg mekanikere, transport, påmelding, driftskostnader, deler m.m. Det kunne jeg jo ikke si nei til!
Benko er en mann med orden, han er kontrollfreak i sitt eget team. Så det er veldig behagelig å være med han, da vet jeg at alt er i orden. Nå trenger jeg bare ta med meg sjakkbrettet så blir han fornøyd.
Motoren til sykkelen er nå på KTM fabrikken til overhaling. Den vil bli montert av min trofaste mekaniker Vladimir Kusnier i løpet av få uker. Sykkelen blir deretter fraktet til Slovakia hvor min nye slovakiske mekaniker går over sykkelen en ekstra gang for å bli kjent med den.
Sist gang jeg satt på rally sykkelen var i januar, så forventningene i år er ikke veldig høye. Men bare jeg får kjørt meg litt inn i løpet så er jeg i gang. Navigasjonen kan jeg, det ligger i blodet, så det er jeg trygg på.
I år feirer for første gang siden 2000 nyttårsaften hjemme i Oslo.
Mine trofaste sponsorene og gamle travere stiller opp nok en gang. De har støttet meg i tykt og tynt. Det som er mer fantastisk er at de i tillegg støtter skoleprosjektet mitt i Dakar.
I tillegg har elevene på Valle folkehøyskole har hatt arbeidsuke og samlet inn penger til skolen. I fjor samlet de inn 80.000 kroner, og det blir nok rundt det samme i år også. Er ikke det fantastisk så vet ikke jeg.
I tillegg til skoleprosjektet er jeg også engasjert i Mercy Ships. Det er et fantastisk prosjekt. De gir gratis grunnleggende helseomsorg og rekonstruerende operasjoner. De jobber med kapasitetsbygging i vestafrikanske lokalsamfunn der helsetjenestene er mangelfulle eller ikke-eksisterende. Det er over 400 frivillige på båten, de betaler selv for reise, kost og losji. Om bord er blant annet kirurger, sykepleiere, ingeniører, jordbrukseksperter og bygningsarbeidere. Jeg prøver å få til et møte på skipet når jeg kommer i mål i Dakar.
Les mer på mercyships.no