Det har vært gode dager og dårlige dager, slik ørkenrally ofte er. Dype spor, vanskelig navigering og høy fart. Jeg har kjørt feil, kræsjet og jeg har kjørt veldig bra.
Nummer 7 totalt er kanskje ikke det jeg hadde sett for meg. Noe av årsaken er at GPS under etappe 7 sluttet å fungere, tiden for dette ble ikke gitt tilbake, og dermed havner jeg lang tilbake på listene. Når etappe 9 ble avlyst var det umulig å hente inn tiden. Men det har vært en opplevelse, og det å kjøre inn til mål i Dakar er alltid fantastisk. 5.903 km på 13 dager er en liten seier det også.
Løpet er i gang. Det kjøres raskt i starten. Det er mye stein, kilometer på kilometer med stein og grus. Jeg kjenner litt på alderen, det må jeg innrømme. De andre er kvikkere i hodet. Men jeg vet at løpet er langt, at det er mye som venter. Jeg gleder meg til sanddyner, til vanskelig navigering, til det blir hardere og hardere. Jeg er kanskje ikke like kvitt lengre, men jeg er seig.
Det ble en heftig kræsj på etappe 2, jeg traff en stein og gjorde en flyver i luften. Takket være airbag vesten som utløste seg automatisk i fallet, så redde jeg meg. Men, det skjønte jeg ikke før jeg var i mål. Det går så fort, du kjører i høy hastighet og jager tid, du er fokusert på terrenget og plutselig er det en stein blant tusen andre som treffer hjulet litt feil. Men, det gikk bra. Jeg er glad for investering av airbag vest.
På 5. etappe var jeg varm og svettet flere liter, jeg kjenner at hodet henger ikke med. Både jeg og #3 Botturi som leder i sammendraget kjører feil og finner ikke veien. Vi står uti ørkenen og svirrer. Når vi da finner veien er vi en time bak feltet inn. Det viser seg at vi begge har høy feber. Ikke rart hodet ikke fungerer. Det blir hviledag dagen derpå, det kunne ikke kommet på en bedre dag. Jeg får hvilt, tatt en tur til legen og knasker litt på det han gir meg. Det er første gang jeg blir syk på et rally.
Formen er langt bedre på 6. etappe. Som er den første i Mauritania. Jeg kjører inn til 2. plass. Da er vi i gang, nå venter krevende terreng og milevis med sand. Jeg er påskrudd, fokusert og sulten.
Følg Live tracking og resultat på Africa Race: africarace.com Instagram/Facebook: @africaecorace
Det er klart for et nytt Africa Race og jeg gleder meg til magiske sanddyner, motordur og ikke minst til å konkurrere igjen. Jeg er på Team med Martin Benko fra Slovakia. I begynnelsen av desember var vi i Dubai å trente, og det er deilig å møte litt mer forberedt til en forandring.
Jeg har en ny KTM Rally sykkel, 450 ccm med topphastighet på rundt 185. Det er nytt navigeringssystem som jeg gruer meg til siden det er første gang vi bruker det. Det har færre funksjoner enn tidligere og det er mindre i dimensjon. Det er godt jeg har operert øynene og ser bra.
Africa Eco Race Starter i Marokko Nyttårsaften og har målgang 12. januar i Dakar. Inneholder 12 etapper, 5.903 km, inkludert 3.572 km med fartsetapper. Jeg har startnummer 2.
27-28/12/2024: Teknisk og administrativ kontroll i Bordigheria/Vallecrosia/Camporosso (Italia)
28.12.2024 kl. 19:00: Start seremoni i Monaco
29.12.2024: Ombordstigning på fergen til Marokko (avgang fra Sør-Frankrike)
31.12.2024: Landstigning i Marokko og nyttårsaften ved første bivuakk5 etapper i Marokko
05.01.2025: Hviledag i Dahkla5 etapper i Mauritania
1 etappe i Senegal
12/01/2025: Ankomst til Lac Rose
Les mer her: africarace.com
2 dager i kulde Den største utfordringen de to første dagene er kulden. Vi skal bo og krysse Atlasfjellene og det er rundt 0 grader. Jeg skal bekjempe kulden med ull og vindtette klær. Moffer på styre ler de andre av, men det fungerer for meg.
Bilder blir lagt ut daglig, følg meg gjerne på: https://www.facebook.com/PAULLEVALSETER
Ønsker alle en fortsatt fin jul og ett godt nytt år, jeg setter meg på flyet 2. juledag.
Det har vært en tøff vei til Dakar dette året. På grunn av covid hadde jeg ikke kjørt på to år, og jeg hadde helt ny og uprøvd sykkel. Det tok noen dager og etapper å kjøre seg varm, jeg var rusten i starten. Temperaturen i Afrika på denne tiden er også ekstrem høy og uutholdelig til tider. På det høyeste rundt 50 grader. I skrivende stund renner det av hele meg.
I år har det vært svært høyt nivå, mange av førerne bruker dette løpet til oppkjøring til Rally Dakar som går i januar. Jeg har prøvd så godt jeg har kunne å holde følge med unggutta. Men de kjører bare helt og holdent fortere enn meg. Jeg har kjørt stabilt, feilfritt (nesten) og er godt fornøyd med prestasjonene, selv om målet var pallplass. Jeg måtte hatt vinger om jeg skulle ta igjen de foran meg i år. 4. plass totalt er godt i dette selskapet.
Jeg er takknemlig for å ha vært på teamet til slovakiske Martin Benko, en fantastisk snill mann som har støttet meg masse. Det har vært litt vanskelig å slippe kontrollen, for jeg er jo vant til å fikse all organiseringen selv. Men, på en annen måte har det vært fint. Vi har spilt sjakk hver kveld, ligget i køyesenger og hatt aircondition, ren luksus. Stefan Svitko er i teamet og vant, så vi feirer han.
Det mest fantastiske var allikevel å møte alle barna ved målgang. Der stod de hele gjengen og tok meg i mot. Senere i dag skal jeg besøke den nye skolen, og i morgen skal jeg til den andre skolen. Det blir stort som alltid! Jeg gleder meg.
For dere som ikke vet det, så samler jeg årlig inn penger til skoleprosjektet i Dakar, som en takk for alle fine møter gjennom mange år, en kjærligheten til byen hvor alle fine ørken eventyr har hatt sin ende . Alle pengene går direkte til skolen. Ønsker du å bidra? Små og sort beløp er hjertelig velkommen – Kontonummer 2085.30.08614
Pål Anders gir alt frem til Dakar og kjører med sterke smerter i skulderen. Han er etter det jeg har fått vite svært sliten. Men, han gir alt for å komme inn før Italienske Botturi, som leder med 2 minutter. For, det er nettopp disse to det står mellom, og kun to minutter skiller når to etapper gjenstår.
Pål Anders er inne i sin egen boble, han biter tenner sammen. Han prøver det han kan for å kvitte seg med Botturi, i kampen om å ta igjen minuttene, som har hengt der hele veien. Han legger seg tidlig, har fått behandling og spiser smertestillende. Men å innrømme at han har vondt i skulderen, det har han ikke gjort. Det er inside information.
Kynisk eller taktisk, det har i alle fall vært nyttig for Botturi å ligge bak i Ullevålseters spor. Pål Anders er svært god til å navigere seg frem i ørkenlandskapet og det vet alle, spesielt Botturi. Det har vært tydelig fra dag en, at kampen skulle stå mellom disse to. Men minuttene har stått stille og Pål Anders har ennå ikke klart å stikke av fra Botturi.
På dagens etappe blir han nummer to bak italienske Giovanni Gritti, Botturi som leder i sammendraget kom inn til en tredjeplass 2 minutter bak Pål Anders.
Sammendraget ser slik ut: 1. Alessandro Botturi 46:40:54 2. Pål Anders Ullevålseter 46:42:58 – tidsdifferanse 02:04 3. Paolo Lucci 47:23:24 – tidsdifferanse 42:30
Etter fem gjennomførte etapper i Marokko, ligger Pål Anders som nummer to i sammendraget. Fire minutter skiller han fra italienske Botturi som ligger på topp. Det kommer til å bli et jevn race helt frem til målgang, men mye kan skje på veien. Som for Felix, som etter en flyvetur over sykkelen på fjerde etappe, landet stygt og er ute av løpet. Eller som britiske Poskitt, som satte seg fast i ørkensanden og tapte dyrbart minutter som han fremdeles sliter med å ta igjen.
Idag er det hviledag i Africa Race. Hjerner og kropper får hvile. Men allerede på mandag er de i gang igjen, i Mauritania. Der venter flere store og myke ørkendyner.
Felix lå blant topp tre mot slutten av dagens fjerde etappe i Africa Race. Det så lenge ut til å bli nok en god dag på sykkelen. For han lå meget godt an før dagens etappe, på en tredjeplass i sammendraget. 3 km før målgang faller drømmen i grus, han krasjer og skader skulderen stygt.
Africa Race 4 etappe, 10. januar Marokko
Dagens etappe visste seg å bli utfordrende for alle i løpet. Den bar preg av en «roadbok» som ikke samsvarte med omgivelsene, om støv og veier som ikke eksisterte. Pål Anders kan fortelle om en utfordrende og rotete dag. En dag i håpløshet og forvirring.
– Vi surret rundt i tet, det var veier som ikke eksisterte og det føltes helt håpløst. Feltet bak tok oss naturligvis igjen, og til tider opplevdes det som et motorcross heat. Unge og mindre erfarne førere som kjørte i øst og vest i høy fart uten å vite hvor de skulle. Vi i teten fikk etterhvert ryddet opp og dratt i fra, men i støvet var det en stund svært frustrerende.
For det var i støvet det skjedde, både for Felix og På Anders, men med totalt ulikt resultat.
Felix treffer ett hull i veien og drar forlengs. Utfallet knuser drømmen om målgang i Dakar. Skulderen er ødelagt. Hvor alvorlig gjenstår å se. I skrivende stund er han på vei til sykehuset for røndken. Uvitende som læreguttens skjebne, drar Pål Anders ut av sin støvsky, satser alt og drar forbi førerene i tet. Den manøveren gjorde minutter om til sekunder mellom han og italienske Botturi i sammendraget.
Pål Anders kom tilslutt inn på en fjerdeplass, 7 minutter og 5 sekunder bak britiske Lyndon Poskitt som vant dagens etappe. Britens seier var ikke avgjørende for de to i toppen, der ligger fremdeles Botturi og Ullevålseter, hvor det kun skiller sekunder. Felix derimot er ute av topp tre og ute av løpet.
– Det er kjipt med Felix, men jeg er også utrolig lettet over at det ikke ble mer alvorlig. Jeg har jo sett hvor store konsekvenser en kræsj har.
Etter Africa Race i januar var jeg fast bestemt på at dette var mitt siste rally. Det koster for mye penger, og i en alder av 50 år så er det ingen vits å satse på toppnivå. Å bruke penger på rally da istedenfor på familien blir vanskelig å forsvare. Jeg tror ikke Mette trodde helt på meg. Men ettersom våren gikk ble jeg litt frustrert og urolig, for det er på våren man melder seg på. Det var noe som manglet, som ikke stemte.
Men, så ringte arrangøren og lurte på hvorfor jeg ikke hadde meldt meg på. Da måtte jeg være ærlig å si at det ble for dyrt. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte stille. De var kjempegreie og gav meg god hjelp økonomisk. Deretter ringte Benko som er en god kompis fra Slovakia. Han sa rett ut at han ikke ville kjøre om ikke jeg kjørte. Han mente det var bedre om begge kjørte, så derfor tilbudte han meg mekanikere, transport, påmelding, driftskostnader, deler m.m. Det kunne jeg jo ikke si nei til!
Benko er en mann med orden, han er kontrollfreak i sitt eget team. Så det er veldig behagelig å være med han, da vet jeg at alt er i orden. Nå trenger jeg bare ta med meg sjakkbrettet så blir han fornøyd.
Motoren til sykkelen er nå på KTM fabrikken til overhaling. Den vil bli montert av min trofaste mekaniker Vladimir Kusnier i løpet av få uker. Sykkelen blir deretter fraktet til Slovakia hvor min nye slovakiske mekaniker går over sykkelen en ekstra gang for å bli kjent med den. Sist gang jeg satt på rally sykkelen var i januar, så forventningene i år er ikke veldig høye. Men bare jeg får kjørt meg litt inn i løpet så er jeg i gang. Navigasjonen kan jeg, det ligger i blodet, så det er jeg trygg på.
I år feirer for første gang siden 2000 nyttårsaften hjemme i Oslo.
Mine trofaste sponsorene og gamle travere stiller opp nok en gang. De har støttet meg i tykt og tynt. Det som er mer fantastisk er at de i tillegg støtter skoleprosjektet mitt i Dakar. I tillegg har elevene på Valle folkehøyskole har hatt arbeidsuke og samlet inn penger til skolen. I fjor samlet de inn 80.000 kroner, og det blir nok rundt det samme i år også. Er ikke det fantastisk så vet ikke jeg.
I tillegg til skoleprosjektet er jeg også engasjert i Mercy Ships. Det er et fantastisk prosjekt. De gir gratis grunnleggende helseomsorg og rekonstruerende operasjoner. De jobber med kapasitetsbygging i vestafrikanske lokalsamfunn der helsetjenestene er mangelfulle eller ikke-eksisterende. Det er over 400 frivillige på båten, de betaler selv for reise, kost og losji. Om bord er blant annet kirurger, sykepleiere, ingeniører, jordbrukseksperter og bygningsarbeidere. Jeg prøver å få til et møte på skipet når jeg kommer i mål i Dakar. Les mer på mercyships.no
Det har vært en hard kamp hele veien. Lange dager og mange timer på sykkelen. Sand i skoene, furer i ansiktet, og vonde muskler. Over 6 000 kjørte kilometer på fjorten dager. Pål Anders har ligget på toppen hver eneste dag. Han har kjempet hardt. Kjempet for å bli kvitt italienske Botturi, men han har ikke lykkes. I går kjørte de siste etappe, langs Lak Rose og inn til podiet og hyllest i Dakar. Løpet er over. Tusenvis av mennesker, jubel og champagne. For det ble jubel for andreplassen. Det er ikke gitt å komme til mål, det fikk Pål Anders erfare i fjor, men i år har alt gått på skinner. Ingen problemer verken med sykkel eller kropp, kun en avlyst etappe. Og kun en hindring i veien – en råtass av en italiener.
Team Ullevålseter har tatt sju etappeseire, og samtlige er havnet blant topp fem i årets Africa Race. Pål Anders Ullevålseter med sine fem etappeseire er blitt andremann, Kristian Felix Jensen nummer fire, og Francisco Arredondo har tatt femteplassen. Norge har med andre ord hevdet seg veldig bra.
Nå venter besøk på skolen i morgen. Skolen som Pål Anders samler inn penger til hvert år. Som er årsaken til at han kjører dette ene løpet i året.
Pål Anders har reist til Monaco og tilbake i Norge sitter jeg. Som kickbokser har jeg mer kompetanse på fotarbeid, slag og spark enn motor, navigering og ørkendyner. Men jeg skal gjøre mitt beste på å formidle Pål Anders sin reise til dere. Jeg har tross alt vært med på denne reisen mange ganger tidligere. Fra samme sted som nå, foran PC, med daglige oppdateringer og telefoner fra hvor enn i verden han befinner seg. Jeg sitter her med en spenning i kroppen. En spenning som pleier å slippe på dag to i løpet.
I fjor ble løpet ødelagt av dårlig bensin, og varebilen han leide plass hos stoppet før første etappe. Så Pål Anders er godt forberedt i år. Han har kjøpt ny varebil og har lastet den med alt han trenger og mer til. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Han har egen bensin med seg. Patrick som har vært ved hans siden i en årrekke er med som mekaniker og helt på tampen fikk han tak i en mann til, da den greske mekanikeren hans fikk påvist kreft og måtte avlyse. Med på Team Ullevålseter er også Arredondo, som har vært på team sammen med Pål Anders mange ganger tidligere, han kjører sitt første Africa Race. Kristian Felix Jensen er tredjemann på teamet. Han kjører egen varebil og har med egne mekanikere.
Pål Anders og Kristian Felix har vært i Marokko og trent i forkant. For selv om Pål Anders har lagt seg i selen for å kjøre et bra løp i år, er han først og fremst mentor for Felix som har som mål om å kjøre Paris Dakar i 2020.
Africa ECO Race starter 1. januar og har målgang 13. januar. 12 etapper, over 6000 mil: