Løpet er i gang. Det kjøres raskt i starten. Det er mye stein, kilometer på kilometer med stein og grus. Jeg kjenner litt på alderen, det må jeg innrømme. De andre er kvikkere i hodet. Men jeg vet at løpet er langt, at det er mye som venter. Jeg gleder meg til sanddyner, til vanskelig navigering, til det blir hardere og hardere. Jeg er kanskje ikke like kvitt lengre, men jeg er seig.
Det ble en heftig kræsj på etappe 2, jeg traff en stein og gjorde en flyver i luften. Takket være airbag vesten som utløste seg automatisk i fallet, så redde jeg meg. Men, det skjønte jeg ikke før jeg var i mål. Det går så fort, du kjører i høy hastighet og jager tid, du er fokusert på terrenget og plutselig er det en stein blant tusen andre som treffer hjulet litt feil. Men, det gikk bra. Jeg er glad for investering av airbag vest.
På 5. etappe var jeg varm og svettet flere liter, jeg kjenner at hodet henger ikke med. Både jeg og #3 Botturi som leder i sammendraget kjører feil og finner ikke veien. Vi står uti ørkenen og svirrer. Når vi da finner veien er vi en time bak feltet inn. Det viser seg at vi begge har høy feber. Ikke rart hodet ikke fungerer. Det blir hviledag dagen derpå, det kunne ikke kommet på en bedre dag. Jeg får hvilt, tatt en tur til legen og knasker litt på det han gir meg. Det er første gang jeg blir syk på et rally.
Formen er langt bedre på 6. etappe. Som er den første i Mauritania. Jeg kjører inn til 2. plass. Da er vi i gang, nå venter krevende terreng og milevis med sand. Jeg er påskrudd, fokusert og sulten.
Følg Live tracking og resultat på Africa Race: africarace.com
Instagram/Facebook: @africaecorace
