Det har vært gode dager og dårlige dager, slik ørkenrally ofte er. Dype spor, vanskelig navigering og høy fart. Jeg har kjørt feil, kræsjet og jeg har kjørt veldig bra.
Nummer 7 totalt er kanskje ikke det jeg hadde sett for meg. Noe av årsaken er at GPS under etappe 7 sluttet å fungere, tiden for dette ble ikke gitt tilbake, og dermed havner jeg lang tilbake på listene. Når etappe 9 ble avlyst var det umulig å hente inn tiden. Men det har vært en opplevelse, og det å kjøre inn til mål i Dakar er alltid fantastisk. 5.903 km på 13 dager er en liten seier det også.
Løpet er i gang. Det kjøres raskt i starten. Det er mye stein, kilometer på kilometer med stein og grus. Jeg kjenner litt på alderen, det må jeg innrømme. De andre er kvikkere i hodet. Men jeg vet at løpet er langt, at det er mye som venter. Jeg gleder meg til sanddyner, til vanskelig navigering, til det blir hardere og hardere. Jeg er kanskje ikke like kvitt lengre, men jeg er seig.
Det ble en heftig kræsj på etappe 2, jeg traff en stein og gjorde en flyver i luften. Takket være airbag vesten som utløste seg automatisk i fallet, så redde jeg meg. Men, det skjønte jeg ikke før jeg var i mål. Det går så fort, du kjører i høy hastighet og jager tid, du er fokusert på terrenget og plutselig er det en stein blant tusen andre som treffer hjulet litt feil. Men, det gikk bra. Jeg er glad for investering av airbag vest.
På 5. etappe var jeg varm og svettet flere liter, jeg kjenner at hodet henger ikke med. Både jeg og #3 Botturi som leder i sammendraget kjører feil og finner ikke veien. Vi står uti ørkenen og svirrer. Når vi da finner veien er vi en time bak feltet inn. Det viser seg at vi begge har høy feber. Ikke rart hodet ikke fungerer. Det blir hviledag dagen derpå, det kunne ikke kommet på en bedre dag. Jeg får hvilt, tatt en tur til legen og knasker litt på det han gir meg. Det er første gang jeg blir syk på et rally.
Formen er langt bedre på 6. etappe. Som er den første i Mauritania. Jeg kjører inn til 2. plass. Da er vi i gang, nå venter krevende terreng og milevis med sand. Jeg er påskrudd, fokusert og sulten.
Følg Live tracking og resultat på Africa Race: africarace.com Instagram/Facebook: @africaecorace
Det er klart for et nytt Africa Race og jeg gleder meg til magiske sanddyner, motordur og ikke minst til å konkurrere igjen. Jeg er på Team med Martin Benko fra Slovakia. I begynnelsen av desember var vi i Dubai å trente, og det er deilig å møte litt mer forberedt til en forandring.
Jeg har en ny KTM Rally sykkel, 450 ccm med topphastighet på rundt 185. Det er nytt navigeringssystem som jeg gruer meg til siden det er første gang vi bruker det. Det har færre funksjoner enn tidligere og det er mindre i dimensjon. Det er godt jeg har operert øynene og ser bra.
Africa Eco Race Starter i Marokko Nyttårsaften og har målgang 12. januar i Dakar. Inneholder 12 etapper, 5.903 km, inkludert 3.572 km med fartsetapper. Jeg har startnummer 2.
27-28/12/2024: Teknisk og administrativ kontroll i Bordigheria/Vallecrosia/Camporosso (Italia)
28.12.2024 kl. 19:00: Start seremoni i Monaco
29.12.2024: Ombordstigning på fergen til Marokko (avgang fra Sør-Frankrike)
31.12.2024: Landstigning i Marokko og nyttårsaften ved første bivuakk5 etapper i Marokko
05.01.2025: Hviledag i Dahkla5 etapper i Mauritania
1 etappe i Senegal
12/01/2025: Ankomst til Lac Rose
Les mer her: africarace.com
2 dager i kulde Den største utfordringen de to første dagene er kulden. Vi skal bo og krysse Atlasfjellene og det er rundt 0 grader. Jeg skal bekjempe kulden med ull og vindtette klær. Moffer på styre ler de andre av, men det fungerer for meg.
Bilder blir lagt ut daglig, følg meg gjerne på: https://www.facebook.com/PAULLEVALSETER
Ønsker alle en fortsatt fin jul og ett godt nytt år, jeg setter meg på flyet 2. juledag.
Det har vært en tøff vei til Dakar dette året. På grunn av covid hadde jeg ikke kjørt på to år, og jeg hadde helt ny og uprøvd sykkel. Det tok noen dager og etapper å kjøre seg varm, jeg var rusten i starten. Temperaturen i Afrika på denne tiden er også ekstrem høy og uutholdelig til tider. På det høyeste rundt 50 grader. I skrivende stund renner det av hele meg.
I år har det vært svært høyt nivå, mange av førerne bruker dette løpet til oppkjøring til Rally Dakar som går i januar. Jeg har prøvd så godt jeg har kunne å holde følge med unggutta. Men de kjører bare helt og holdent fortere enn meg. Jeg har kjørt stabilt, feilfritt (nesten) og er godt fornøyd med prestasjonene, selv om målet var pallplass. Jeg måtte hatt vinger om jeg skulle ta igjen de foran meg i år. 4. plass totalt er godt i dette selskapet.
Jeg er takknemlig for å ha vært på teamet til slovakiske Martin Benko, en fantastisk snill mann som har støttet meg masse. Det har vært litt vanskelig å slippe kontrollen, for jeg er jo vant til å fikse all organiseringen selv. Men, på en annen måte har det vært fint. Vi har spilt sjakk hver kveld, ligget i køyesenger og hatt aircondition, ren luksus. Stefan Svitko er i teamet og vant, så vi feirer han.
Det mest fantastiske var allikevel å møte alle barna ved målgang. Der stod de hele gjengen og tok meg i mot. Senere i dag skal jeg besøke den nye skolen, og i morgen skal jeg til den andre skolen. Det blir stort som alltid! Jeg gleder meg.
For dere som ikke vet det, så samler jeg årlig inn penger til skoleprosjektet i Dakar, som en takk for alle fine møter gjennom mange år, en kjærligheten til byen hvor alle fine ørken eventyr har hatt sin ende . Alle pengene går direkte til skolen. Ønsker du å bidra? Små og sort beløp er hjertelig velkommen – Kontonummer 2085.30.08614
Det har vært en utfordring periode. Skolen er i drift etter å ha vært stengt i noen måneder i starten av covid epidemien. Ved nedstengningen sendte jeg over de siste pengene til lærerne i lønn, i et forsøk på å beholde flest mulig. Uten lærere – ingen skole. Skolen har heldigvis klart å beholde mange av lærerne og de er i normal drift igjen, enn så lenge.
I januar i år ble skolen malt igjen. Det er stor slitasje, så vedlikehold av bygget tar aldri slutt.
Skolebuss Takket være dere som støtter prosjektet klarte jeg å sende nedover litt penger i høst, og i oktober ble det kjøpt inn ny skolebuss. Bussen blir brukt til å hente de barna som bor lengst unna. Bussen gjør det lettere, og bidrar til å få flere barn på skolen. Dette er helt fantastisk og gir flere barn mulighet. Nå er jeg i gang med å samle inn penger til drift av bussen.
Ønsker du å gi ett bidrag til skolen? Sett gjerne inn en liten sum på kontonummer: 2085.30.08614 Alle pengene går direkte til prosjektet, uten avkortninger eller andre kostnader.
Koronaviruset spredte seg raskt og Norge ble stengt ned. Alle foredrag og arrangementer ble avlyst og våren som i utgangspunktet er en hektisk tid for meg, ble den roligste tiden i hele mitt liv. Mens jeg satt hjemme å bekymret meg over min egen situasjon, fikk jeg en telefon fra Senegal.
Skolen i Dakar var stengt, lærerne hadde blitt sendt hjem og stod uten lønn på ubestemt tid.
Det handler ikke bare om læreren, det handler om hele familien til denne læreren. De har ofte stor familie og mange å forsørge, og kanskje har de bare denne ene inntekten. Situasjonene der nede var alvorlig og med ett forsvant mine egne bekymringer. Jeg sjekket kontoen, og ble lettet fordi det var penger der til to måneders lønn til alle lærerne. Jeg var ikke i tvil om hva som var riktig å gjøre. Ingen lærere, ingen skole. Det er få utdannede lærere å ta av i området, så det er viktig å ta vare på de som er der. Jeg krysser fingrene for at de kommer tilbake til skolen når alt har stabilisert seg.
NB! Det er ikke bare mine penger, det er penger som jeg har samlet inn til skolen i Dakar. Og, jeg er ekstremt heldig som har så mange som støtter skoleprosjektet. Tusen takk på vegne av alle lærerne og barna på skolen i Dakar.
Vil du gi bidrag til skolen? Sett gjerne inn en liten sum på kontonummer: 2085.30.08614 Alle pengene går direkte til prosjektet, uten avkortninger eller andre kostnader.
Det ble en andreplass i Africa Race, og det var en magisk følelse å kjøre først inn til målgang i Dakar. Norske flagg vaiet, og det var folk overalt. Jeg er godt fornøyd med det ettersom jeg ikke har sittet på sykkelen på ett år og i tillegg stilte med splitter ny og uprøvd sykkel. Det var et hardt race og en tett kamp hele veien, og det var moro. Etter første natten i en seng på lenge ventet nye oppgaver …
Det som gjorde mest inntrykk denne gangen var et besøk på det “flytende sykehuset” Mercy Ships. De gir gratis grunnleggende helseomsorg og rekonstruerende operasjoner. Samt kapasitetsbygging i lokalsamfunnet. På skipet fikk vi omvisning og være tilstede på en operasjon hvor pasienten skulle fjerne en stor kul i ansiktet.
Det var mange nordmenn som jobbet på skipet, men jeg traff en amerikansk familie på fire som hadde solgt alt de eide for å være på båten i to år. De som jobber på båten må betale for kost og losji selv og jobber gratis. Det er fascinerende, og da tenker jeg spesielt på barna, for det er ikke fryktelig mye å finne på for de på båten. Jeg møtte Fride, fra “Fride på skipet” som gikk på NRK. Hun har selv bodd på skipet, og hadde mange historier som hun delte.
Jeg fortalte om min egen reise også, og om min egen måte å gi tilbake til Dakar på via barneskolen. Andreplassen i Dakar gav meg premiepenger via en sponsor til Mercy Ships, som jeg fikk overlevert. Så, det var et fint besøk.
Den siste dagen i Dakar dro vi til barneskolen. Vi var en stor gjeng som dro. Familien til Meoni som bygget skolen i sin tid var med, et Italiensk team og et engelsk team samt frivillige fra Meoni Organisasjonen. Det har blitt gjort mye på skolen siden i fjor, takket være mange norske bidragsytere. Gulvet er bygget opp for å holde flomvann ute, og i år fikk de nye pcer. En stor takk til dere som gjør dette mulig.
Pål Anders gir alt frem til Dakar og kjører med sterke smerter i skulderen. Han er etter det jeg har fått vite svært sliten. Men, han gir alt for å komme inn før Italienske Botturi, som leder med 2 minutter. For, det er nettopp disse to det står mellom, og kun to minutter skiller når to etapper gjenstår.
Pål Anders er inne i sin egen boble, han biter tenner sammen. Han prøver det han kan for å kvitte seg med Botturi, i kampen om å ta igjen minuttene, som har hengt der hele veien. Han legger seg tidlig, har fått behandling og spiser smertestillende. Men å innrømme at han har vondt i skulderen, det har han ikke gjort. Det er inside information.
Kynisk eller taktisk, det har i alle fall vært nyttig for Botturi å ligge bak i Ullevålseters spor. Pål Anders er svært god til å navigere seg frem i ørkenlandskapet og det vet alle, spesielt Botturi. Det har vært tydelig fra dag en, at kampen skulle stå mellom disse to. Men minuttene har stått stille og Pål Anders har ennå ikke klart å stikke av fra Botturi.
På dagens etappe blir han nummer to bak italienske Giovanni Gritti, Botturi som leder i sammendraget kom inn til en tredjeplass 2 minutter bak Pål Anders.
Sammendraget ser slik ut: 1. Alessandro Botturi 46:40:54 2. Pål Anders Ullevålseter 46:42:58 – tidsdifferanse 02:04 3. Paolo Lucci 47:23:24 – tidsdifferanse 42:30
Etter fem gjennomførte etapper i Marokko, ligger Pål Anders som nummer to i sammendraget. Fire minutter skiller han fra italienske Botturi som ligger på topp. Det kommer til å bli et jevn race helt frem til målgang, men mye kan skje på veien. Som for Felix, som etter en flyvetur over sykkelen på fjerde etappe, landet stygt og er ute av løpet. Eller som britiske Poskitt, som satte seg fast i ørkensanden og tapte dyrbart minutter som han fremdeles sliter med å ta igjen.
Idag er det hviledag i Africa Race. Hjerner og kropper får hvile. Men allerede på mandag er de i gang igjen, i Mauritania. Der venter flere store og myke ørkendyner.
Felix lå blant topp tre mot slutten av dagens fjerde etappe i Africa Race. Det så lenge ut til å bli nok en god dag på sykkelen. For han lå meget godt an før dagens etappe, på en tredjeplass i sammendraget. 3 km før målgang faller drømmen i grus, han krasjer og skader skulderen stygt.
Africa Race 4 etappe, 10. januar Marokko
Dagens etappe visste seg å bli utfordrende for alle i løpet. Den bar preg av en «roadbok» som ikke samsvarte med omgivelsene, om støv og veier som ikke eksisterte. Pål Anders kan fortelle om en utfordrende og rotete dag. En dag i håpløshet og forvirring.
– Vi surret rundt i tet, det var veier som ikke eksisterte og det føltes helt håpløst. Feltet bak tok oss naturligvis igjen, og til tider opplevdes det som et motorcross heat. Unge og mindre erfarne førere som kjørte i øst og vest i høy fart uten å vite hvor de skulle. Vi i teten fikk etterhvert ryddet opp og dratt i fra, men i støvet var det en stund svært frustrerende.
For det var i støvet det skjedde, både for Felix og På Anders, men med totalt ulikt resultat.
Felix treffer ett hull i veien og drar forlengs. Utfallet knuser drømmen om målgang i Dakar. Skulderen er ødelagt. Hvor alvorlig gjenstår å se. I skrivende stund er han på vei til sykehuset for røndken. Uvitende som læreguttens skjebne, drar Pål Anders ut av sin støvsky, satser alt og drar forbi førerene i tet. Den manøveren gjorde minutter om til sekunder mellom han og italienske Botturi i sammendraget.
Pål Anders kom tilslutt inn på en fjerdeplass, 7 minutter og 5 sekunder bak britiske Lyndon Poskitt som vant dagens etappe. Britens seier var ikke avgjørende for de to i toppen, der ligger fremdeles Botturi og Ullevålseter, hvor det kun skiller sekunder. Felix derimot er ute av topp tre og ute av løpet.
– Det er kjipt med Felix, men jeg er også utrolig lettet over at det ikke ble mer alvorlig. Jeg har jo sett hvor store konsekvenser en kræsj har.