Ullevålseter Skijumping

Det har blitt en årlig tradisjon dette, å arrangere hopprenn på Ullevålseter. På 40-, 50- og 60-tallet ble det kjørt lastebillass med folk fra byen opp for å hoppe i bakken på Ullevålseter. Det var mye liv og røre der på kveldene. Det var stille i bakken i mange år, og det var litt vemodig. Derfor så jeg muligheten for å lage et lite hopp-show. Det satt flere pris på og derfor har det blitt en liten tradisjon. Jeg legger jo ned litt arbeid i dette, men det er i bunn og grunn bare tull og tøys.


Alle som vil kan hoppe, og hva du har av ski på beina det spiller ingen rolle. Men jeg anbefaler ikke langrennski! Frank Løke hoppet med bovtoverski og i bar overkropp i fjor, det gikk vel ikke kjempebra.

Hvor mange tør å hoppe?
Man kan komme tidlig og øve seg på hoppingen, selve rennet begynner klokken 13.00. Påmelding tar vi på sletta før hopprennet starter og det koster ingenting å delta. 1, 2 og 3 plass får pokal, og det blir kåring av beste antrekk og div. Det blir jo mye mer her enn bare hopping. Speaker/DJ, musikk, øl-telt, grilling, bål og selvfølgelig god stemning.


Gjensynsglede

Siste dag i Dakar tilbringes alltid på barneskolen i Dakar. Dette er mitt aller viktigste besøk i året. Det er en enorm glede å få komme på besøk. De synger og danser med brede smil, og når de roper Paaal, ja da føler jeg meg hjemme. Det er litt ekstra godt å komme hit etter en lang reise gjennom ørkenen, når du egentlig er kjempesliten og tom for energi. Det gir godt med påfyll.

Vi var en nokså stor gjeng som dro, hele Team Ullevålseter. Father Christian hentet oss og viste veien. Han jobber med gatebarn og er en enorm ressurs. Han er ydmyk og snill, og vier sitt liv til Dakar sine fattigste barn. Skolen ligger i en labyrint og man må være lokalkjent for å finne frem. Selv om jeg har vært der mange ganger og er over gjennomsnitt god til å navigere i sanddynene, så hadde jeg nok ikke lykkes i å finne frem på egenhånd.

Vil du gi et lite bidrag? kontonummer – 6079.56.72926.

I dag skal jeg feire med barna

Pål Anders har akkurat passert målstreken i Dakar. Fjorten dager på et sykkelsete i høy fart er unnagjort. Netter i et telt omgitt av sanddyner, durende aggregater og bensinlukt. Nå han har fått en etterlengtet dusj og en natt på en madrass. Han er klar for å møte barna. Det er dette han har sett frem til siden starten i Monaco. I dag skal han feire med barna.

– Jeg er utrolig privilegert som har fått holde på med det jeg har gjort gjennom hele livet. De sterkeste øyeblikkene har jeg opplevd her i Dakar. Jeg ville gi noe tilbake. I den fattigste delen av byen har jeg funnet et prosjekt som min venn, Rally-legenden Fabritzio Meoni startet for mange år siden. Han bygde og pusset opp skoler for de fattigste barna i byen. Han døde dessverre under et rally i 2005, men fanklubben hans i Italia fortsatte prosjektet i hans ånd. Det har alltid vært en drøm, å være en del av dette. Gi tilbake til byen som betyr så mye for meg. Og siden 2015 har drømmen fått bein å gå på. Jeg samarbeider med Foundation Fabritzio Meoni, samler inn penger til skolen og sørger for en bedre skolehverdag for de fattigste barna i byen. Vi har fått gjort mye, men det kommer stadig nye ting. Vedlikehold er viktig. Jeg håper å bidra i mange år. Alle pengene som kommer inn (100%) går direkte til prosjektet.

– I dag skal jeg nyte å komme tilbake, vi skal danse og synge. I tillegg har vi med litt som vi skal dele ut. Det blir en fin dag.

I morgen skal dere få se bilder fra skolen..

Andreplass i Africa Race

Det har vært en hard kamp hele veien. Lange dager og mange timer på sykkelen. Sand i skoene, furer i ansiktet, og vonde muskler. Over 6 000 kjørte kilometer på fjorten dager. Pål Anders har ligget på toppen hver eneste dag. Han har kjempet hardt. Kjempet for å bli kvitt italienske Botturi, men han har ikke lykkes.
I går kjørte de siste etappe, langs Lak Rose og inn til podiet og hyllest i Dakar. Løpet er over. Tusenvis av mennesker,  jubel og champagne. For det ble jubel for andreplassen. Det er ikke gitt å komme til mål, det fikk Pål Anders erfare i fjor, men i år har alt gått på skinner. Ingen problemer verken med sykkel eller kropp, kun en avlyst etappe. Og kun en hindring i veien – en råtass av en italiener.

Team Ullevålseter har tatt sju etappeseire, og samtlige er havnet blant topp fem i årets Africa Race.  Pål Anders Ullevålseter med sine fem etappeseire er blitt andremann, Kristian Felix Jensen nummer fire, og Francisco Arredondo har tatt femteplassen. Norge har med andre ord hevdet seg veldig bra.

Nå venter besøk på skolen i morgen. Skolen som Pål Anders samler inn penger til hvert år. Som er årsaken til at han kjører dette ene løpet i året.