Pål Anders imponerte stort under dagens etappe av Africa Race

Han hadde nesten gitt opp håpet om å ta igjen forspranget. Med fjordårets rally godt i minne, for det var nettopp på denne etappe Italieneren dro ifra og fikk forspranget. I 2019 var dette minutter som Pål Anders aldri klarte å ta igjen. En etappe som ikke favoriserer han, på grunn av flatt, steinete og raskt terreng. I dag imponerte han alle, inkludert seg selv. For det som så umulig ut ble mulig.

2 etappe, 8. januar.
Africa Race – Marokko

Pål Anders startet som nummer 9, som i utgangspunktet er en bra posisjon å være i for den strategiske ørkenreven. Men 8 minutter bak fjorårets vinner Alessandro Botturi føltes mye å kjøre inn. Italieneren er rutinert og har over 100 timer på sykkelen i år som test fører.

– Det lønner seg stort sett å starte lengre bak for meg. Jeg leser terrenget og ser sporene etter de andre, da ser jeg hvor de andre har rotet og da slipper jeg å gjøre det samme.
Jeg fikk en god flyt og god følelse, men jeg gjorde en del små navigerings feil. Jeg fikk også 1 minutt straff fordi jeg kjørte for raskt i radar sonen, 31 km der det var 30 km.

Pål Anders vinner dagens etappe med 9 minutter og 35 sekunder(det blir sikkert trukket fra 1 minutt i straff). Han har tatt igjen forspranget og leder nå i sammendraget med 1 minutt og 29 sekunder foran Botturi. Kristian Felix kom inn som nummer fire, 22 minutter og 21 sekunder bak, og ligger 18 minutter og 22 sekunder bak i sammendraget, på en flott 4 plass.

I morgen er Pål Anders først ut, det liker han lite. Han skulle gjerne sett at han lå lengre bak og kunne navigere seg frem på egenhånd. Så får vi se hvem som følger i sporene etter, og om han klarer å riste de av seg.

Kjørte feil, endte 8 minutter bak

Pål Anders og Kristian Felix er tilbake i Afrika. I går kjørte de sin førte etappe, best gikk det for læregutten.

Etappe 1 – Africa Eco Race 2020
7. januar, Marokko

Planen til Pål Anders var å slippe seg litt bak i feltet og komme i mål på topp ti, for å få en bedre posisjon til andre etappe. Et strategisk grep. Men så skjedde det uforutsette, han kjørte seg bort.
Han har ikke vært på rally-sykkelen siden januar 2019, og etter løpet var han klar på at 2019 var hans siste løp.
Men, å kjøre Africa Race ligger i blodet, dermed var han ikke vanskelig å be når en gunstig avtale kom på plass. Han er derfor på plass i år også.

9. plassen i går er han fornøyd med, det er innenfor målsetting. Men 8 min bak fjorårets vinner Alessandro Botturi, er han svært misfornøyd med.
– 8 minutter er mye. Men, det er bra læregutten leverer når gammer´n ikke fungerer.

For langt bedre gikk det for læregutten.
Kristian Felix kjørte inn til en 3. plass, drøye 3 minutter bak Botturi, og hele 5 minutter foran Pål Anders.
Etter to 4. plasser så langt i Africa Race historien, er han nå fast bestemt på pallplassering.
Foreløbig ser det svært lovende ut. Han er kjempefornøyd med dagens etappe.

– Alessandro Botturi har over 100 timer på sykkelen så langt i år. Han er test sjåfør og har vært ukesvis ute i dette terrenget. Det sier seg selv at han er og blir en tøff konkurrent. Men, Felix har absolutt mulighet til å slå han om han fortsetter slik han gjør i dag.

Offisiell start i Monaco

Africa Race 2020

Etter å ha feiret nytt år i Norge for første gang siden 2000, er Pål Anders nå på plass i Monaco, hvor den offisielle åpningen av Africa Race 2020 vil foregå.
Lørdag 4. januar forflytter løpet seg i båt over Middelhavet, og etter å ha tilbragt to dager på båten starter den første etappen tirsdag 7. januar i Marokko.

Løpet er på over 6500 km fordelt på 12 etapper:
5 etapper i Marocco
1 hviledag i Dakhla
6 etapper i Mauritania
1 etappe i Senegal

Det er rekord mange deltagere med under årets Africa Race, og det blir spennende å følge løpet frem til siste dag som avsluttes søndag 19. januar ved Lac Rose i Senegal.

Det er tre nordmenn som deltar under årets Africa Race:
Jensen, Strømseter og Ullevålseter.

Følg løpet på africarace.com

Årets julegave?

Vil du bli med å pusse opp en barneskole i Afrika?

Jeg jobber med et skoleprosjekt i Afrika på frivillig basis i forbindelse med min årlige deltagelse i Africa Race. Alle pengene som blir samlet inn går direkte til prosjektet, uten avkortninger eller andre kostnader. En god venn og konkurrent, Fabrizio Meoni som døde i Dakar i 2005, startet dette prosjektet. Etter hans død har fanklubben drevet det videre. The Fabrizio Meoni Foundation står for driftskostnader, lønninger, strøm etc. Men skolen trenger til en hver tid vedlikehold, og det er det jeg bidrar med. Sørger for at skolen blir best mulig for barna som går det.

Vil du gi ditt bidrag til prosjektet? overfør en sum etter eget ønske til kontonummer – 6079.56.72926.

Hittil har vi fått nytt tak til skolen, nye rekkverk, bygd opp gulvet (pga oversvømmelser) malt veggene på hele skolen, kjøpt inn stoler, bøker, skrivesaker, leker m.m. En stor takk til alle som gjør dette mulig.

Bilder fra skolen, før og etter:

Nesten gratis

Etter Africa Race i januar var jeg fast bestemt på at dette var mitt siste rally. Det koster for mye penger, og i en alder av 50 år så er det ingen vits å satse på toppnivå. Å bruke penger på rally da istedenfor på familien blir vanskelig å forsvare. Jeg tror ikke Mette trodde helt på meg. Men ettersom våren gikk ble jeg litt frustrert og urolig, for det er på våren man melder seg på. Det var noe som manglet, som ikke stemte.

Men, så ringte arrangøren og lurte på hvorfor jeg ikke hadde meldt meg på. Da måtte jeg være ærlig å si at det ble for dyrt. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte stille. De var kjempegreie og gav meg god hjelp økonomisk. Deretter ringte Benko som er en god kompis fra Slovakia. Han sa rett ut at han ikke ville kjøre om ikke jeg kjørte. Han mente det var bedre om begge kjørte, så derfor tilbudte han meg mekanikere, transport, påmelding, driftskostnader, deler m.m. Det kunne jeg jo ikke si nei til!

Benko er en mann med orden, han er kontrollfreak i sitt eget team. Så det er veldig behagelig å være med han, da vet jeg at alt er i orden. Nå trenger jeg bare ta med meg sjakkbrettet så blir han fornøyd.

Motoren til sykkelen er nå på KTM fabrikken til overhaling. Den vil bli montert av min trofaste mekaniker Vladimir Kusnier i løpet av få uker. Sykkelen blir deretter fraktet til Slovakia hvor min nye slovakiske mekaniker går over sykkelen en ekstra gang for å bli kjent med den.
Sist gang jeg satt på rally sykkelen var i januar, så forventningene i år er ikke veldig høye. Men bare jeg får kjørt meg litt inn i løpet så er jeg i gang. Navigasjonen kan jeg, det ligger i blodet, så det er jeg trygg på.

I år feirer for første gang siden 2000 nyttårsaften hjemme i Oslo.

Mine trofaste sponsorene og gamle travere stiller opp nok en gang. De har støttet meg i tykt og tynt. Det som er mer fantastisk er at de i tillegg støtter skoleprosjektet mitt i Dakar.
I tillegg har elevene på Valle folkehøyskole har hatt arbeidsuke og samlet inn penger til skolen. I fjor samlet de inn 80.000 kroner, og det blir nok rundt det samme i år også. Er ikke det fantastisk så vet ikke jeg.

I tillegg til skoleprosjektet er jeg også engasjert i Mercy Ships. Det er et fantastisk prosjekt. De gir gratis grunnleggende helseomsorg og rekonstruerende operasjoner. De jobber med kapasitetsbygging i vestafrikanske lokalsamfunn der helsetjenestene er mangelfulle eller ikke-eksisterende. Det er over 400 frivillige på båten, de betaler selv for reise, kost og losji. Om bord er blant annet kirurger, sykepleiere, ingeniører, jordbrukseksperter og bygningsarbeidere. Jeg prøver å få til et møte på skipet når jeg kommer i mål i Dakar.
Les mer på mercyships.no

Ullevålseter Skijumping

Det har blitt en årlig tradisjon dette, å arrangere hopprenn på Ullevålseter. På 40-, 50- og 60-tallet ble det kjørt lastebillass med folk fra byen opp for å hoppe i bakken på Ullevålseter. Det var mye liv og røre der på kveldene. Det var stille i bakken i mange år, og det var litt vemodig. Derfor så jeg muligheten for å lage et lite hopp-show. Det satt flere pris på og derfor har det blitt en liten tradisjon. Jeg legger jo ned litt arbeid i dette, men det er i bunn og grunn bare tull og tøys.


Alle som vil kan hoppe, og hva du har av ski på beina det spiller ingen rolle. Men jeg anbefaler ikke langrennski! Frank Løke hoppet med bovtoverski og i bar overkropp i fjor, det gikk vel ikke kjempebra.

Hvor mange tør å hoppe?
Man kan komme tidlig og øve seg på hoppingen, selve rennet begynner klokken 13.00. Påmelding tar vi på sletta før hopprennet starter og det koster ingenting å delta. 1, 2 og 3 plass får pokal, og det blir kåring av beste antrekk og div. Det blir jo mye mer her enn bare hopping. Speaker/DJ, musikk, øl-telt, grilling, bål og selvfølgelig god stemning.


Skihopp på Ullevålseter

På 40, 50 -og 60-tallet ble det kjørt lastebillass med folk fra byen opp for å hoppe i bakken på Ullevålseter. Det var mye liv og røre der på kveldene. Det har vært stille i bakken der en stund nå. Så, derfor så jeg muligheten for å lage et lite hopp-show igjen. Fattern hoppet med OL-fakkelen i Oslo i 1952, han var Norges beste juniorhopper på den tiden, men var for ung til å hoppe under OL. Han syns det er stas at det blir litt liv i bakken igjen. 

Store deler av traseen var gjengrodd, så den har jeg åpnet opp igjen. Det ble noen gode treningsøkter ut av det. Jeg har lagd et lite hopp, og selve bakken er 35 meter lang. Jeg kan skrive under på at du får godt med fart ned unnarennet. Alt som gjenstår nå er å se hvor mange av dere som tør å hoppe.

Det blir musikk, øl-telt, grilling, bål, hopping og god stemning Lørdag 25. februar. Trening i bakken starter kl 11:00, selve hopprennet starter kl 13:00. Det er 3 klasser; Hoppski – Slalomski – Annet. Det blir bare moro!

Ønsker du å delta?
Det vil være påmelding på sletta for dere som ønsker å hoppe. Det er selvfølgelig gratis for deltagere og publikum.
Håper flest mulig tar turen opp, enten på beina eller på ski.
Ring meg om dere har spørsmål
900 12 632

 

En hard hverdag

Jeg har hatt en hyggelig dag på Byporten idag. Stått på stand, solgt effekter og møtt masse mennesker. Jeg møtte blant annet mange narkomane. En fortalte meg at den værste perioden var julen. Han jeg pratet med hadde vært rusfri i fem år, men nå i julen som var sprakk han. Nå gikk alle pengene fra nav til narkotika og han var konstant sulten. Jeg gav han derfor penger til mat, og bad han gå på Mac Donalds. En stund etter kom han tilbake med burger og cola, og spiste den hos meg, vi ble kompiser. Han hadde gått på skole på Spydeberg med Henning og Petter Solberg, og var veldig stolt av det. Et annet par fikk en bok av meg som de lovte å lese sammen på sengen, hun har fulgt meg over mange år og visste alt om løpene mine.

Det er så lett å dømme mennesker, men narkomane er akkurat som alle andre. De har drømmer og folk de ser opp til også. Jeg føler at jeg skjønner hvor håpløst det er for de narkomane. Det er ikke så lett når de av dem som ønsker det, og har bestemt seg for å ta tak i ting for å bli nøkter, når de blir møtt med en lang prosess av byråkrati. Fordi behandlingstiden på å få metadon er alt for lang, de sier også at de blir urettferdig behandlet av nav, og de blir sett på som en dårlig ressurs i samfunnet.

Men, det som fungerer er =Oslo. For jeg møtte en som hadde vært rusfri i ti år, og bladet var redningen hans.

 

Velkommen til min nye blogg

Dakar.no er nå avsluttet og jeg har startet blogg. På bloggen vil jeg oppdatere hva som skjer i hverdagen, før, under og etter løp. Jeg ønsker med denne bloggen å formidle det jeg driver med på en bedre måte enn hva jeg har gjort tidligere. Jeg er nok ingen reser til å skrive, men jeg håper at dere som har fulgt meg i mange år setter pris på en mer personlig oppdatering, og har forståelse for at det kommer til å stå mye rart på denne bloggen. 

Idag har vi pakket bilen som skal til Marokko. Jeg flyr ned den 12. oktober og blir der og trener en uke. Løpet starter 20. oktober med målgang 24. oktober. Dette løpet er ikke med i VM serien, men er en klassiker som heter Merzouga Rally. Dette blir en fin gjennomføring frem mot Africa Race som starter 30. desember i Frankrike.