Pål Anders imponerte stort under dagens etappe av Africa Race

Han hadde nesten gitt opp håpet om å ta igjen forspranget. Med fjordårets rally godt i minne, for det var nettopp på denne etappe Italieneren dro ifra og fikk forspranget. I 2019 var dette minutter som Pål Anders aldri klarte å ta igjen. En etappe som ikke favoriserer han, på grunn av flatt, steinete og raskt terreng. I dag imponerte han alle, inkludert seg selv. For det som så umulig ut ble mulig.

2 etappe, 8. januar.
Africa Race – Marokko

Pål Anders startet som nummer 9, som i utgangspunktet er en bra posisjon å være i for den strategiske ørkenreven. Men 8 minutter bak fjorårets vinner Alessandro Botturi føltes mye å kjøre inn. Italieneren er rutinert og har over 100 timer på sykkelen i år som test fører.

– Det lønner seg stort sett å starte lengre bak for meg. Jeg leser terrenget og ser sporene etter de andre, da ser jeg hvor de andre har rotet og da slipper jeg å gjøre det samme.
Jeg fikk en god flyt og god følelse, men jeg gjorde en del små navigerings feil. Jeg fikk også 1 minutt straff fordi jeg kjørte for raskt i radar sonen, 31 km der det var 30 km.

Pål Anders vinner dagens etappe med 9 minutter og 35 sekunder(det blir sikkert trukket fra 1 minutt i straff). Han har tatt igjen forspranget og leder nå i sammendraget med 1 minutt og 29 sekunder foran Botturi. Kristian Felix kom inn som nummer fire, 22 minutter og 21 sekunder bak, og ligger 18 minutter og 22 sekunder bak i sammendraget, på en flott 4 plass.

I morgen er Pål Anders først ut, det liker han lite. Han skulle gjerne sett at han lå lengre bak og kunne navigere seg frem på egenhånd. Så får vi se hvem som følger i sporene etter, og om han klarer å riste de av seg.

Kjørte feil, endte 8 minutter bak

Pål Anders og Kristian Felix er tilbake i Afrika. I går kjørte de sin førte etappe, best gikk det for læregutten.

Etappe 1 – Africa Eco Race 2020
7. januar, Marokko

Planen til Pål Anders var å slippe seg litt bak i feltet og komme i mål på topp ti, for å få en bedre posisjon til andre etappe. Et strategisk grep. Men så skjedde det uforutsette, han kjørte seg bort.
Han har ikke vært på rally-sykkelen siden januar 2019, og etter løpet var han klar på at 2019 var hans siste løp.
Men, å kjøre Africa Race ligger i blodet, dermed var han ikke vanskelig å be når en gunstig avtale kom på plass. Han er derfor på plass i år også.

9. plassen i går er han fornøyd med, det er innenfor målsetting. Men 8 min bak fjorårets vinner Alessandro Botturi, er han svært misfornøyd med.
– 8 minutter er mye. Men, det er bra læregutten leverer når gammer´n ikke fungerer.

For langt bedre gikk det for læregutten.
Kristian Felix kjørte inn til en 3. plass, drøye 3 minutter bak Botturi, og hele 5 minutter foran Pål Anders.
Etter to 4. plasser så langt i Africa Race historien, er han nå fast bestemt på pallplassering.
Foreløbig ser det svært lovende ut. Han er kjempefornøyd med dagens etappe.

– Alessandro Botturi har over 100 timer på sykkelen så langt i år. Han er test sjåfør og har vært ukesvis ute i dette terrenget. Det sier seg selv at han er og blir en tøff konkurrent. Men, Felix har absolutt mulighet til å slå han om han fortsetter slik han gjør i dag.

Offisiell start i Monaco

Africa Race 2020

Etter å ha feiret nytt år i Norge for første gang siden 2000, er Pål Anders nå på plass i Monaco, hvor den offisielle åpningen av Africa Race 2020 vil foregå.
Lørdag 4. januar forflytter løpet seg i båt over Middelhavet, og etter å ha tilbragt to dager på båten starter den første etappen tirsdag 7. januar i Marokko.

Løpet er på over 6500 km fordelt på 12 etapper:
5 etapper i Marocco
1 hviledag i Dakhla
6 etapper i Mauritania
1 etappe i Senegal

Det er rekord mange deltagere med under årets Africa Race, og det blir spennende å følge løpet frem til siste dag som avsluttes søndag 19. januar ved Lac Rose i Senegal.

Det er tre nordmenn som deltar under årets Africa Race:
Jensen, Strømseter og Ullevålseter.

Følg løpet på africarace.com

Årets julegave?

Vil du bli med å pusse opp en barneskole i Afrika?

Jeg jobber med et skoleprosjekt i Afrika på frivillig basis i forbindelse med min årlige deltagelse i Africa Race. Alle pengene som blir samlet inn går direkte til prosjektet, uten avkortninger eller andre kostnader. En god venn og konkurrent, Fabrizio Meoni som døde i Dakar i 2005, startet dette prosjektet. Etter hans død har fanklubben drevet det videre. The Fabrizio Meoni Foundation står for driftskostnader, lønninger, strøm etc. Men skolen trenger til en hver tid vedlikehold, og det er det jeg bidrar med. Sørger for at skolen blir best mulig for barna som går det.

Vil du gi ditt bidrag til prosjektet? overfør en sum etter eget ønske til kontonummer – 6079.56.72926.

Hittil har vi fått nytt tak til skolen, nye rekkverk, bygd opp gulvet (pga oversvømmelser) malt veggene på hele skolen, kjøpt inn stoler, bøker, skrivesaker, leker m.m. En stor takk til alle som gjør dette mulig.

Bilder fra skolen, før og etter:

Nesten gratis

Etter Africa Race i januar var jeg fast bestemt på at dette var mitt siste rally. Det koster for mye penger, og i en alder av 50 år så er det ingen vits å satse på toppnivå. Å bruke penger på rally da istedenfor på familien blir vanskelig å forsvare. Jeg tror ikke Mette trodde helt på meg. Men ettersom våren gikk ble jeg litt frustrert og urolig, for det er på våren man melder seg på. Det var noe som manglet, som ikke stemte.

Men, så ringte arrangøren og lurte på hvorfor jeg ikke hadde meldt meg på. Da måtte jeg være ærlig å si at det ble for dyrt. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte stille. De var kjempegreie og gav meg god hjelp økonomisk. Deretter ringte Benko som er en god kompis fra Slovakia. Han sa rett ut at han ikke ville kjøre om ikke jeg kjørte. Han mente det var bedre om begge kjørte, så derfor tilbudte han meg mekanikere, transport, påmelding, driftskostnader, deler m.m. Det kunne jeg jo ikke si nei til!

Benko er en mann med orden, han er kontrollfreak i sitt eget team. Så det er veldig behagelig å være med han, da vet jeg at alt er i orden. Nå trenger jeg bare ta med meg sjakkbrettet så blir han fornøyd.

Motoren til sykkelen er nå på KTM fabrikken til overhaling. Den vil bli montert av min trofaste mekaniker Vladimir Kusnier i løpet av få uker. Sykkelen blir deretter fraktet til Slovakia hvor min nye slovakiske mekaniker går over sykkelen en ekstra gang for å bli kjent med den.
Sist gang jeg satt på rally sykkelen var i januar, så forventningene i år er ikke veldig høye. Men bare jeg får kjørt meg litt inn i løpet så er jeg i gang. Navigasjonen kan jeg, det ligger i blodet, så det er jeg trygg på.

I år feirer for første gang siden 2000 nyttårsaften hjemme i Oslo.

Mine trofaste sponsorene og gamle travere stiller opp nok en gang. De har støttet meg i tykt og tynt. Det som er mer fantastisk er at de i tillegg støtter skoleprosjektet mitt i Dakar.
I tillegg har elevene på Valle folkehøyskole har hatt arbeidsuke og samlet inn penger til skolen. I fjor samlet de inn 80.000 kroner, og det blir nok rundt det samme i år også. Er ikke det fantastisk så vet ikke jeg.

I tillegg til skoleprosjektet er jeg også engasjert i Mercy Ships. Det er et fantastisk prosjekt. De gir gratis grunnleggende helseomsorg og rekonstruerende operasjoner. De jobber med kapasitetsbygging i vestafrikanske lokalsamfunn der helsetjenestene er mangelfulle eller ikke-eksisterende. Det er over 400 frivillige på båten, de betaler selv for reise, kost og losji. Om bord er blant annet kirurger, sykepleiere, ingeniører, jordbrukseksperter og bygningsarbeidere. Jeg prøver å få til et møte på skipet når jeg kommer i mål i Dakar.
Les mer på mercyships.no

Ullevålseter Skijumping

Det har blitt en årlig tradisjon dette, å arrangere hopprenn på Ullevålseter. På 40-, 50- og 60-tallet ble det kjørt lastebillass med folk fra byen opp for å hoppe i bakken på Ullevålseter. Det var mye liv og røre der på kveldene. Det var stille i bakken i mange år, og det var litt vemodig. Derfor så jeg muligheten for å lage et lite hopp-show. Det satt flere pris på og derfor har det blitt en liten tradisjon. Jeg legger jo ned litt arbeid i dette, men det er i bunn og grunn bare tull og tøys.


Alle som vil kan hoppe, og hva du har av ski på beina det spiller ingen rolle. Men jeg anbefaler ikke langrennski! Frank Løke hoppet med bovtoverski og i bar overkropp i fjor, det gikk vel ikke kjempebra.

Hvor mange tør å hoppe?
Man kan komme tidlig og øve seg på hoppingen, selve rennet begynner klokken 13.00. Påmelding tar vi på sletta før hopprennet starter og det koster ingenting å delta. 1, 2 og 3 plass får pokal, og det blir kåring av beste antrekk og div. Det blir jo mye mer her enn bare hopping. Speaker/DJ, musikk, øl-telt, grilling, bål og selvfølgelig god stemning.


Gjensynsglede

Siste dag i Dakar tilbringes alltid på barneskolen i Dakar. Dette er mitt aller viktigste besøk i året. Det er en enorm glede å få komme på besøk. De synger og danser med brede smil, og når de roper Paaal, ja da føler jeg meg hjemme. Det er litt ekstra godt å komme hit etter en lang reise gjennom ørkenen, når du egentlig er kjempesliten og tom for energi. Det gir godt med påfyll.

Vi var en nokså stor gjeng som dro, hele Team Ullevålseter. Father Christian hentet oss og viste veien. Han jobber med gatebarn og er en enorm ressurs. Han er ydmyk og snill, og vier sitt liv til Dakar sine fattigste barn. Skolen ligger i en labyrint og man må være lokalkjent for å finne frem. Selv om jeg har vært der mange ganger og er over gjennomsnitt god til å navigere i sanddynene, så hadde jeg nok ikke lykkes i å finne frem på egenhånd.

Vil du gi et lite bidrag? kontonummer – 6079.56.72926.

I dag skal jeg feire med barna

Pål Anders har akkurat passert målstreken i Dakar. Fjorten dager på et sykkelsete i høy fart er unnagjort. Netter i et telt omgitt av sanddyner, durende aggregater og bensinlukt. Nå han har fått en etterlengtet dusj og en natt på en madrass. Han er klar for å møte barna. Det er dette han har sett frem til siden starten i Monaco. I dag skal han feire med barna.

– Jeg er utrolig privilegert som har fått holde på med det jeg har gjort gjennom hele livet. De sterkeste øyeblikkene har jeg opplevd her i Dakar. Jeg ville gi noe tilbake. I den fattigste delen av byen har jeg funnet et prosjekt som min venn, Rally-legenden Fabritzio Meoni startet for mange år siden. Han bygde og pusset opp skoler for de fattigste barna i byen. Han døde dessverre under et rally i 2005, men fanklubben hans i Italia fortsatte prosjektet i hans ånd. Det har alltid vært en drøm, å være en del av dette. Gi tilbake til byen som betyr så mye for meg. Og siden 2015 har drømmen fått bein å gå på. Jeg samarbeider med Foundation Fabritzio Meoni, samler inn penger til skolen og sørger for en bedre skolehverdag for de fattigste barna i byen. Vi har fått gjort mye, men det kommer stadig nye ting. Vedlikehold er viktig. Jeg håper å bidra i mange år. Alle pengene som kommer inn (100%) går direkte til prosjektet.

– I dag skal jeg nyte å komme tilbake, vi skal danse og synge. I tillegg har vi med litt som vi skal dele ut. Det blir en fin dag.

I morgen skal dere få se bilder fra skolen..

Andreplass i Africa Race

Det har vært en hard kamp hele veien. Lange dager og mange timer på sykkelen. Sand i skoene, furer i ansiktet, og vonde muskler. Over 6 000 kjørte kilometer på fjorten dager. Pål Anders har ligget på toppen hver eneste dag. Han har kjempet hardt. Kjempet for å bli kvitt italienske Botturi, men han har ikke lykkes.
I går kjørte de siste etappe, langs Lak Rose og inn til podiet og hyllest i Dakar. Løpet er over. Tusenvis av mennesker,  jubel og champagne. For det ble jubel for andreplassen. Det er ikke gitt å komme til mål, det fikk Pål Anders erfare i fjor, men i år har alt gått på skinner. Ingen problemer verken med sykkel eller kropp, kun en avlyst etappe. Og kun en hindring i veien – en råtass av en italiener.

Team Ullevålseter har tatt sju etappeseire, og samtlige er havnet blant topp fem i årets Africa Race.  Pål Anders Ullevålseter med sine fem etappeseire er blitt andremann, Kristian Felix Jensen nummer fire, og Francisco Arredondo har tatt femteplassen. Norge har med andre ord hevdet seg veldig bra.

Nå venter besøk på skolen i morgen. Skolen som Pål Anders samler inn penger til hvert år. Som er årsaken til at han kjører dette ene løpet i året.