Fremme i Dakar

Det har vært en tøff vei til Dakar dette året. På grunn av covid hadde jeg ikke kjørt på to år, og jeg hadde helt ny og uprøvd sykkel. Det tok noen dager og etapper å kjøre seg varm, jeg var rusten i starten. Temperaturen i Afrika på denne tiden er også ekstrem høy og uutholdelig til tider. På det høyeste rundt 50 grader. I skrivende stund renner det av hele meg.

I år har det vært svært høyt nivå, mange av førerne bruker dette løpet til oppkjøring til Rally Dakar som går i januar. Jeg har prøvd så godt jeg har kunne å holde følge med unggutta. Men de kjører bare helt og holdent fortere enn meg. Jeg har kjørt stabilt, feilfritt (nesten) og er godt fornøyd med prestasjonene, selv om målet var pallplass. Jeg måtte hatt vinger om jeg skulle ta igjen de foran meg i år. 4. plass totalt er godt i dette selskapet.

Jeg er takknemlig for å ha vært på teamet til slovakiske Martin Benko, en fantastisk snill mann som har støttet meg masse. Det har vært litt vanskelig å slippe kontrollen, for jeg er jo vant til å fikse all organiseringen selv. Men, på en annen måte har det vært fint. Vi har spilt sjakk hver kveld, ligget i køyesenger og hatt aircondition, ren luksus. Stefan Svitko er i teamet og vant, så vi feirer han.

Det mest fantastiske var allikevel å møte alle barna ved målgang. Der stod de hele gjengen og tok meg i mot. Senere i dag skal jeg besøke den nye skolen, og i morgen skal jeg til den andre skolen. Det blir stort som alltid! Jeg gleder meg.

For dere som ikke vet det, så samler jeg årlig inn penger til skoleprosjektet i Dakar, som en takk for alle fine møter gjennom mange år, en kjærligheten til byen hvor alle fine ørken eventyr har hatt sin ende . Alle pengene går direkte til skolen.
Ønsker du å bidra? Små og sort beløp er hjertelig velkommen – Kontonummer 2085.30.08614

Skolebuss – en ny mulighet

Det har vært en utfordring periode. Skolen er i drift etter å ha vært stengt i noen måneder i starten av covid epidemien.
Ved nedstengningen sendte jeg over de siste pengene til lærerne i lønn, i et forsøk på å beholde flest mulig.
Uten lærere – ingen skole. Skolen har heldigvis klart å beholde mange av lærerne og de er i normal drift igjen, enn så lenge.

I januar i år ble skolen malt igjen. Det er stor slitasje, så vedlikehold av bygget tar aldri slutt.

Skolebuss
Takket være dere som støtter prosjektet klarte jeg å sende nedover litt penger i høst, og i oktober ble det kjøpt inn ny skolebuss. Bussen blir brukt til å hente de barna som bor lengst unna. Bussen gjør det lettere, og bidrar til å få flere barn på skolen. Dette er helt fantastisk og gir flere barn mulighet. Nå er jeg i gang med å samle inn penger til drift av bussen.

Ønsker du å gi ett bidrag til skolen?
Sett gjerne inn en liten sum på kontonummer: 2085.30.08614
Alle pengene går direkte til prosjektet, uten avkortninger eller andre kostnader.

Covid-19 støtte

Koronaviruset spredte seg raskt og Norge ble stengt ned. Alle foredrag og arrangementer ble avlyst og våren som i utgangspunktet er en hektisk tid for meg, ble den roligste tiden i hele mitt liv. Mens jeg satt hjemme å bekymret meg over min egen situasjon, fikk jeg en telefon fra Senegal.

Skolen i Dakar var stengt, lærerne hadde blitt sendt hjem og stod uten lønn på ubestemt tid.

Det handler ikke bare om læreren, det handler om hele familien til denne læreren. De har ofte stor familie og mange å forsørge, og kanskje har de bare denne ene inntekten. Situasjonene der nede var alvorlig og med ett forsvant mine egne bekymringer. Jeg sjekket kontoen, og ble lettet fordi det var penger der til to måneders lønn til alle lærerne. Jeg var ikke i tvil om hva som var riktig å gjøre.
Ingen lærere, ingen skole. Det er få utdannede lærere å ta av i området, så det er viktig å ta vare på de som er der. Jeg krysser fingrene for at de kommer tilbake til skolen når alt har stabilisert seg.

NB! Det er ikke bare mine penger, det er penger som jeg har samlet inn til skolen i Dakar. Og, jeg er ekstremt heldig som har så mange som støtter skoleprosjektet. Tusen takk på vegne av alle lærerne og barna på skolen i Dakar.

Vil du gi bidrag til skolen?
Sett gjerne inn en liten sum på kontonummer: 2085.30.08614
Alle pengene går direkte til prosjektet, uten avkortninger eller andre kostnader.

Inntrykk fra Dakar

Det ble en andreplass i Africa Race, og det var en magisk følelse å kjøre først inn til målgang i Dakar. Norske flagg vaiet, og det var folk overalt. Jeg er godt fornøyd med det ettersom jeg ikke har sittet på sykkelen på ett år og i tillegg stilte med splitter ny og uprøvd sykkel. Det var et hardt race og en tett kamp hele veien, og det var moro.
Etter første natten i en seng på lenge ventet nye oppgaver …

Det som gjorde mest inntrykk denne gangen var et besøk på det “flytende sykehuset” Mercy Ships. De gir gratis grunnleggende helseomsorg og rekonstruerende operasjoner. Samt kapasitetsbygging i lokalsamfunnet.
På skipet fikk vi omvisning og være tilstede på en operasjon hvor pasienten skulle fjerne en stor kul i ansiktet.

Det var mange nordmenn som jobbet på skipet, men jeg traff en amerikansk familie på fire som hadde solgt alt de eide for å være på båten i to år. De som jobber på båten må betale for kost og losji selv og jobber gratis. Det er fascinerende, og da tenker jeg spesielt på barna, for det er ikke fryktelig mye å finne på for de på båten.
Jeg møtte Fride, fra “Fride på skipet” som gikk på NRK. Hun har selv bodd på skipet, og hadde mange historier som hun delte.

Jeg fortalte om min egen reise også, og om min egen måte å gi tilbake til Dakar på via barneskolen. Andreplassen i Dakar gav meg premiepenger via en sponsor til Mercy Ships, som jeg fikk overlevert. Så, det var et fint besøk.

Den siste dagen i Dakar dro vi til barneskolen. Vi var en stor gjeng som dro. Familien til Meoni som bygget skolen i sin tid var med, et Italiensk team og et engelsk team samt frivillige fra Meoni Organisasjonen. Det har blitt gjort mye på skolen siden i fjor, takket være mange norske bidragsytere. Gulvet er bygget opp for å holde flomvann ute, og i år fikk de nye pcer. En stor takk til dere som gjør dette mulig.

Nesten gratis

Etter Africa Race i januar var jeg fast bestemt på at dette var mitt siste rally. Det koster for mye penger, og i en alder av 50 år så er det ingen vits å satse på toppnivå. Å bruke penger på rally da istedenfor på familien blir vanskelig å forsvare. Jeg tror ikke Mette trodde helt på meg. Men ettersom våren gikk ble jeg litt frustrert og urolig, for det er på våren man melder seg på. Det var noe som manglet, som ikke stemte.

Men, så ringte arrangøren og lurte på hvorfor jeg ikke hadde meldt meg på. Da måtte jeg være ærlig å si at det ble for dyrt. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte stille. De var kjempegreie og gav meg god hjelp økonomisk. Deretter ringte Benko som er en god kompis fra Slovakia. Han sa rett ut at han ikke ville kjøre om ikke jeg kjørte. Han mente det var bedre om begge kjørte, så derfor tilbudte han meg mekanikere, transport, påmelding, driftskostnader, deler m.m. Det kunne jeg jo ikke si nei til!

Benko er en mann med orden, han er kontrollfreak i sitt eget team. Så det er veldig behagelig å være med han, da vet jeg at alt er i orden. Nå trenger jeg bare ta med meg sjakkbrettet så blir han fornøyd.

Motoren til sykkelen er nå på KTM fabrikken til overhaling. Den vil bli montert av min trofaste mekaniker Vladimir Kusnier i løpet av få uker. Sykkelen blir deretter fraktet til Slovakia hvor min nye slovakiske mekaniker går over sykkelen en ekstra gang for å bli kjent med den.
Sist gang jeg satt på rally sykkelen var i januar, så forventningene i år er ikke veldig høye. Men bare jeg får kjørt meg litt inn i løpet så er jeg i gang. Navigasjonen kan jeg, det ligger i blodet, så det er jeg trygg på.

I år feirer for første gang siden 2000 nyttårsaften hjemme i Oslo.

Mine trofaste sponsorene og gamle travere stiller opp nok en gang. De har støttet meg i tykt og tynt. Det som er mer fantastisk er at de i tillegg støtter skoleprosjektet mitt i Dakar.
I tillegg har elevene på Valle folkehøyskole har hatt arbeidsuke og samlet inn penger til skolen. I fjor samlet de inn 80.000 kroner, og det blir nok rundt det samme i år også. Er ikke det fantastisk så vet ikke jeg.

I tillegg til skoleprosjektet er jeg også engasjert i Mercy Ships. Det er et fantastisk prosjekt. De gir gratis grunnleggende helseomsorg og rekonstruerende operasjoner. De jobber med kapasitetsbygging i vestafrikanske lokalsamfunn der helsetjenestene er mangelfulle eller ikke-eksisterende. Det er over 400 frivillige på båten, de betaler selv for reise, kost og losji. Om bord er blant annet kirurger, sykepleiere, ingeniører, jordbrukseksperter og bygningsarbeidere. Jeg prøver å få til et møte på skipet når jeg kommer i mål i Dakar.
Les mer på mercyships.no

Gjensynsglede

Siste dag i Dakar tilbringes alltid på barneskolen i Dakar. Dette er mitt aller viktigste besøk i året. Det er en enorm glede å få komme på besøk. De synger og danser med brede smil, og når de roper Paaal, ja da føler jeg meg hjemme. Det er litt ekstra godt å komme hit etter en lang reise gjennom ørkenen, når du egentlig er kjempesliten og tom for energi. Det gir godt med påfyll.

Vi var en nokså stor gjeng som dro, hele Team Ullevålseter. Father Christian hentet oss og viste veien. Han jobber med gatebarn og er en enorm ressurs. Han er ydmyk og snill, og vier sitt liv til Dakar sine fattigste barn. Skolen ligger i en labyrint og man må være lokalkjent for å finne frem. Selv om jeg har vært der mange ganger og er over gjennomsnitt god til å navigere i sanddynene, så hadde jeg nok ikke lykkes i å finne frem på egenhånd.

Vil du gi et lite bidrag? kontonummer – 6079.56.72926.

I dag skal jeg feire med barna

Pål Anders har akkurat passert målstreken i Dakar. Fjorten dager på et sykkelsete i høy fart er unnagjort. Netter i et telt omgitt av sanddyner, durende aggregater og bensinlukt. Nå han har fått en etterlengtet dusj og en natt på en madrass. Han er klar for å møte barna. Det er dette han har sett frem til siden starten i Monaco. I dag skal han feire med barna.

– Jeg er utrolig privilegert som har fått holde på med det jeg har gjort gjennom hele livet. De sterkeste øyeblikkene har jeg opplevd her i Dakar. Jeg ville gi noe tilbake. I den fattigste delen av byen har jeg funnet et prosjekt som min venn, Rally-legenden Fabritzio Meoni startet for mange år siden. Han bygde og pusset opp skoler for de fattigste barna i byen. Han døde dessverre under et rally i 2005, men fanklubben hans i Italia fortsatte prosjektet i hans ånd. Det har alltid vært en drøm, å være en del av dette. Gi tilbake til byen som betyr så mye for meg. Og siden 2015 har drømmen fått bein å gå på. Jeg samarbeider med Foundation Fabritzio Meoni, samler inn penger til skolen og sørger for en bedre skolehverdag for de fattigste barna i byen. Vi har fått gjort mye, men det kommer stadig nye ting. Vedlikehold er viktig. Jeg håper å bidra i mange år. Alle pengene som kommer inn (100%) går direkte til prosjektet.

– I dag skal jeg nyte å komme tilbake, vi skal danse og synge. I tillegg har vi med litt som vi skal dele ut. Det blir en fin dag.

I morgen skal dere få se bilder fra skolen..

Skolebesøk i Dakar

Turen til Dakar ble kort denne gangen, jeg og Mette dro ned kun for å besøke barneskolen som jeg samler inn penger til. Jeg ville at Mette skulle møte barna og i samme slengen ville jeg sjekke om alt står bra til med skolen. Vi fikk møte alle barna og det ble et veldig koselig møte. Barna var i strålende humør, de sang og danset og vi sendte slengkyss når vi dro. Jeg måtte rive Mette med meg. Selv om omgivelsene bærer preg av mye fattigdom, skolen inneholder fukt og veggene flasser er det fint å kun møte store smil. De virker lykkelig. 

Utbedringer
Når det regner står første etg. under vann, derfor er det mye fukt i disse rommene hvor barnehagen holder til. Det kan by på utfordringer men det er et behov for å gjøre noe med dette. Toalettene trenger også utbedringer. Ellers er det et evigvarende vedlikehold. Father Christian som vi er sammen med på et av bildene under, er en av Dakars ildsjeler. Han jobber med gatebarn, får de bort fra gaten og inn i skolen. Fordi skolene koster penger og familiene er fattige blir barna sendt på gaten og ikke på skolen. Målet hans er å få de til å se verdien av utdannelse. Han møtte oss og kjørte oss til skolen og vi fikk godt innblikk i hans arbeid. En liten sum vil også gå til å støtte han i hans arbeid.

Under følger noe bilder..

Reisedag

Da har jeg pakket og er klar for en kjapp tur til Dakar. Vi reiser lett, det er få dager vi skal være borte jeg og Mette, men mange inntrykk som skal fordøyes. Skolen er ivrig i å ta oss i mot, men jeg har også fått mail fra flere som vil at vi skal besøke de. Alt fra andre skoler til motorsykkel klubber. Det er hyggelig, jeg håper vi får nok tid.

Legger ved bilder av området skolen ligger i. 

Vil du gi bidrag til skolen?
Sett gjerne inn en liten sum på kontonummer: 6079.56.72926. Jeg tar ingenting av disse pengene selv, alt går til skolen!

Afrika

I November tar jeg med kona til Afrika. Der skal vi besøke barneskolen i Dakar. Det blir fint å vise henne stedet som bestyr så mye for meg. Hun er jo veldig involvert i prosjektet men har aldri møtt barna eller vært på skolen. Jeg gleder meg. Vi gleder oss. 

I romjulen drar jeg nok en gang fra familien. Jeg reiser for å delta på Afrika Race, Ørkenrallyet. Samtidlig samler jeg inn penger til skolen.

Jeg tenkte derfor at det var på sin plass å vise litt bilder fra skolen. Hvordan mitt første møte var og hvordan det ser ut idag, takket være alle dere som har bidratt med midler til prosjektet.

Første møte med skolen i 2016

Siste besøk på skolen i 2018:
Her har vi fått gjort mye. Selv om mye gjenstår har barne fått bedre læringsforhold og en bedre utstyrt skole.