Det ble en andreplass i Africa Race, og det var en magisk følelse å kjøre først inn til målgang i Dakar. Norske flagg vaiet, og det var folk overalt. Jeg er godt fornøyd med det ettersom jeg ikke har sittet på sykkelen på ett år og i tillegg stilte med splitter ny og uprøvd sykkel. Det var et hardt race og en tett kamp hele veien, og det var moro.
Etter første natten i en seng på lenge ventet nye oppgaver …
Det som gjorde mest inntrykk denne gangen var et besøk på det “flytende sykehuset” Mercy Ships. De gir gratis grunnleggende helseomsorg og rekonstruerende operasjoner. Samt kapasitetsbygging i lokalsamfunnet.
På skipet fikk vi omvisning og være tilstede på en operasjon hvor pasienten skulle fjerne en stor kul i ansiktet.
Det var mange nordmenn som jobbet på skipet, men jeg traff en amerikansk familie på fire som hadde solgt alt de eide for å være på båten i to år. De som jobber på båten må betale for kost og losji selv og jobber gratis. Det er fascinerende, og da tenker jeg spesielt på barna, for det er ikke fryktelig mye å finne på for de på båten.
Jeg møtte Fride, fra “Fride på skipet” som gikk på NRK. Hun har selv bodd på skipet, og hadde mange historier som hun delte.
Jeg fortalte om min egen reise også, og om min egen måte å gi tilbake til Dakar på via barneskolen. Andreplassen i Dakar gav meg premiepenger via en sponsor til Mercy Ships, som jeg fikk overlevert. Så, det var et fint besøk.
Den siste dagen i Dakar dro vi til barneskolen. Vi var en stor gjeng som dro. Familien til Meoni som bygget skolen i sin tid var med, et Italiensk team og et engelsk team samt frivillige fra Meoni Organisasjonen. Det har blitt gjort mye på skolen siden i fjor, takket være mange norske bidragsytere. Gulvet er bygget opp for å holde flomvann ute, og i år fikk de nye pcer. En stor takk til dere som gjør dette mulig.