Idag besøkte jeg skolen i Dakar, hvor jeg ble møtt av 150 barn som sang, leste dikt og holdt taler. Selv om det meste gikk på fransk og jeg ikke forstod særlig mye av det som ble sagt, så var det veldig rørende. Barna på skolen er så små, de er nydelige og lever under svært dårlige forhold. Når de store øynene møter mine får det meg til å tenke på min egen lille datter der hjemme. Hun har det jo kjempebra, mens disse barna er svært fattige, de har ingenting. Jeg tror nok de har det bra på skolen, for forholdene på utsiden er enda verre. Men jeg tenker på hvor heldig min datter er som vokser opp under norske forhold.
Jeg spilte fotball med de idag, banen inneholdt spisse steiner og hull. Det ble selvfølgelig knall og fall, noen gråt og øyeblikket etter så smilte de igjen. De får ikke trøst fra de voksne, de får ingen trøst på skolen. De er lært opp til å være tøffe. Det slår meg at de må være tøffe for å overleve her nede. Det er trist å observere. Det første jeg gjør når Alva slår seg og gråter er å trøste henne. Hun må ikke være tøff hele tiden, hun får lov å være sårbar.
Jeg har planlagt dette i syv-åtte måneders tid, jeg hadde håpet å få en bra opplevelse, men det ble enda bedre enn forventet. Jeg ser jo at med lite kan man utrette mye. Jeg har aldri tenkt lengre enn at jeg vil bidra, men nå får jeg et intenst ønske om å ta med meg familien ned og følge opp prosjektet.
I morgen starter det! Jeg føler meg fin og gleder meg stort til å ta fatt på reisen gjennom ørkendynene. Er ganske rastløs etter en laaang tur på båten og timer i kø for det minste lille. Jeg kommer til å gi alt, men det viktigste denne gangen er å få samlet inn penger til skoleprosjektet. Det blir som alltid langt, hardt, støvete og jævlig, men denne gangen kriger jeg for en god sak.
Vil du bidra til en bedre hverdag for barna i Dakar, støtt skoleprosjektet ved å sette inn penger på konto: 6079.56.72926.
I morgen starter første fartsetappe og jeg gleder meg. Noen av mine sponsorer har bestemt seg for å gi penger til skoleprosjektet i Dakar for hver etappe jeg vinner. Er nok litt rusten i kroppen og har ikke trent optimalt frem mot dette, men navigeringen er jeg fremdeles god på og det er viktig her nede, så da gjenstår det bare å gi gass. Jeg har allerede samlet inn over 5000 euro til prosjektet noe som er helt fantatisk. Nå gleder jeg meg bare til å møte barna i Dakar.
Her kommer litt bilder fra overfarten fra Monaco til Marokko.
Nå er innsamlingen til barneskolen i Dakar i full gang og pengene ruller inn, det er helt fantastisk. Passerte femtitusen her om dagen og det skal bli så godt og få gi disse pengene til skolen. Jeg skal kjøre Afrika Race som jeg vant i år men målet er å kjøre inn mest mulig penger og ikke å vinne, jeg har jo lagt opp så forventningene mine er små. Derfor har jeg utfordret sponsorene mine til å bidra med 500,- kroner for hver etappe jeg eventuelt vinner. Jeg er riktignok litt rusten, for mitt forrige rally var i januar. Navigeringen sitter som før og da er det mulig, håper jeg da.
Møter barna fra skolen som pengene går til ved målgang og dagen etter skal jeg besøke skolen. Jeg får gåsehud bare ved tanken på å hva alle disse pengene som dere alle har bidratt med, kan hjelpe de. Pengene vil gå til kjøp av diverse utstyr på skolen, og dette styres av Fabrizio Meoni Foundation. Alle pengene som kommer inn på kontoen går direkte til barneskolen.
Det har vært en drøm siden 2002 å gi noe til et prosjekt i Afrika, helst i Dakar som jeg har et forhold til gjennom rally. Derfor er det utrolig godt å gi til denne skolen som ble startet av en venn av meg som het Fabrizio Meoni som døde i Dakar i 2005. Starten på Afrika Race er i Monaco 27 desember og målgang er i Dakar 10 januar.
Jeg takker dere alle igjen for at dere bidrar til dette prosjektet. Utdanning er nøkkelen til en bedre fremtid.
