Jeg var tom før start. Hatt diare i hele natt. Klokken fem idag tidlig gikk jeg til legen og fikk tabletter, da stabiliserte det seg. Kan ikke tenke meg noe verre enn å kjøre ørkenrally med diare. Jeg antar det var tablettene mot smerter i hånden som tok knekken på magen, for jeg har med egen mat ned hit og har ikke rørt noe av det de serverer i depoet. Det går på Real turmat, noen poser fra Karin og energibarer. Barene har bare en smak, og jeg er drittlei banansmak allerede. Men, hadde ikke klart meg uten.
Idag var det 41mil på sykkelen. Jeg hadde et håp om mye sand, men det var bare knappe 15km med skikkelige sanddyner. I tillegg hadde det regnet litt så sanden var hard. Jeg ligger drøye ti minutter bak andremann Ceci i totalen, lengre bak Sella. Det er helt utrolig at en attenåring kan kjøre så bra under disse forholdene, men han bare gjør det som han aldri har gjort noe annet.
Jeg håper det blir mer sand i morgen, mykest mulig slik at det blir vanskeligst mulig. Men de har nok justert vekk litt sand slik at flest mulig gjennomfører. Inne i sanddynene har jeg taket på både Sella og Ceci, så det er bare å krysse fingrene.
Jeg har fått meg noen timer på øye, var utslitt når jeg kom i mål. Og glad for min første etappe seier. Nå venter et Real gourmetmåltid. Vannet koker og det er bare å åpne posen og helle i.
I natt må jeg stå opp kl 05.00, vi skal krysse grensen til Mauritania i løpet av dagen. Etappen i morgen er ganske enkel, litt høyre og venstre, og høyre igjen. Det blir nok ingen store utfordringer. Men, mandag kommer vi endelig inn i sanddynene og det gleder jeg meg til, for hittil har vi kun kjørt på grusveier og veier generelt. Det er i sanden jeg trives aller best og hvor min rutine er viktig. Der ute er det ingenting, og du må være mer våken. Jeg har sett på klipp fra etappene idag. Sella kjører så fort, jeg skjønner ikke at dette skal holde helt inn, men det kan det. Han er helt gær´n. Man vet aldri hva som kan skje her ute, men jeg er veldig motivert til å kjøre bra. Men jeg har jeg lovet Mette på telefonen og ikke kræsje mer.
Idag var det heldigvis bare 28 mil. Det gikk fort og jeg hadde en gjennomsnittsfart på 90km/t. Veiene var små, nesten usynlige, så det var en utfordring å se de. Det var få som klarte å navigere prikkfritt. Jeg kjørte meg bort og tapte 10 minutter, men Sella som leder løpet kjørte seg skikkelig bort, minst 40 minutter. Jeg syns nesten litt synd på han, for du er virkelig alene om du kjører deg bort i dette landskapet. Ceci som ligger på andreplass tapte ca 25 minutter. Det ble andreplass idag, bare slått av russeren Agoshkov med 1 min. Han var en av få som navigerte prikkfritt. Det er kjipt å kjøre seg bort på en dag når alle andre også gjør det, for det hadde vært en ypperlig mulighet til å ta igjen forspranget, men hentet heldigvis inn litt. Nå ligger jeg 17 minutter bak andreplassen.
I morgen er det hviledag, og det er bra for i dag fikk jeg ikke på meg hansken. Tok en størrelse større og da gikk det akkurat å få presset inn hånden. Den er hoven og vond nå men når jeg kjører har jeg så mye annet å holde fokus på, så akkurat det går fint.
På søndag er det igang igjen og da venter sanddynene. Jeg gleder meg, for de er utrolig myke og utfordrende. Jeg tenker at erfaringen min vil spille en stor rolle og at det er min store sjanse.
Idag følte jeg at jeg hadde god kontroll, det gikk ikke så fort i det steinete terrenget. Men plutselig drar forhjulet til siden, og jeg flyr rett frem. Jeg vet ikke hva som skjedde. Det er da det er skummelt, man har ingen kontroll over situasjonen, og man kjenner litt på fryktet i noen sekunder. Det er andre gang på få dager at jeg har flydd 3 meter foran sykkelen, jeg har nok ikke helt flyten i år. Halvparten av feltet har kræsjet idag, Gev Sella som leder løpet har kræsjet opptil flere ganger. Ikke at det hjelper. Det ble fjerdeplass på meg idag, i sammendraget ligger jeg fremdeles på god nummer tre.
Det positive er at sykkelen er i bedre stand enn sist, armen er derimot hoven men forhåpentligvis ikke brukket. Jeg er usikker på om jeg vil ta rønken , det er bedre å ikke vite. Målet nå er å komme i mål, uten å kræsje. Kjøre gjør jeg i morgen uansett.
Nå har jeg fått godfølelsen, jeg er der hvor jeg skal være. Sykkelen er bra og alt stemmer. Det var en lang fartsetappe idag, 443 km, så det har vært en hard dag, men jeg er godt fornøyd med 2.plass. Han foran meg er 18 år og kjører fort! Det skal egentlig ikke gå an, det finnes sjeldent talenter innenfor denne sporten. Men Gev Sella fra Israel er helt rå. Han har nesten ikke kjørt rally tidligere, men han kjører og navigerer prikkfritt. Det er ingen her som skjønner noen ting. Så nå føler jeg meg gammel, jeg er 30 år eldre enn han!
Det er noen svært gode førere i felte foran her, de kjører veldig fort. Det er et helt annet nivå her i år. Men nå går det så bra som det kan med meg, jeg får ikke gjort noe med de andre. Det er en mulighet for at noen kjører over evne, det vil i så fall vise seg utover i løpet. Jeg gir iallfall gass og nyter reisen.
Nå sitter jeg her midt ute i ørkenen og venter på servicebiler, og ikke minst mat, jeg er kjempesulten!
Idag kræsjet jeg etter 4 mil. Mens jeg fløy i luften husker jeg at jeg så ned mot bakken for å se hvor jeg skulle lande. Der var det myk sand og da ble jeg glad. Jeg husker at jeg tenkte at dette skulle gå bra. Jeg landet, kjente etter. Det var svært oppløftende, men så så jeg sykkelen. Hele sykkelstyre var bøyd nedover og fremover, så jeg måtte frem med verktøyet. Det ble lange mil på sykkelen idag. Null forbrems og med styret vendt nedover, men det var flaks jeg kom i mål. Hendene mine har hatt bedre dager.
Ting stemte ikke helt med sykkelen idag, bakdemperen fungerer ikke som den skal. Den blir definitivt byttet ut!
Jeg er rimelig skuffet over dagen igår. Jeg er rusten og sykkelen føltes tung. Ikke at det kommer som noen stor overraskelse, jeg var jo forberedt på det. Jeg har ikke sittet på rally sykkelen siden løpet i fjor. Men det er allikevel en kjip følelse. Terrenget var kjedelig, små “drittveier” og masse grus.
Jeg startet først og det er alltid utfordrende siden jeg må brøyte vei for de andre, da går det ikke fult så fort..men når det ikke går fort generelt så havner man bak. Navigeringen er jeg veldig fornøyd med. Men, jeg holdt meg til planen om å ta det med ro, det klarte jeg. Nå må jeg bare bli kvitt rusten i kroppen, så kan jeg gasse på litt mer. Gutta foran kjører fort så det er en mulighet for at jeg lar meg rive med, ikke at det er lurt, men vi får se.
Gruer meg litt til dagens etappe, men drømmen om sanddyner, stor fart og en mulig sandstorm ligger der fremme og det hjelper på motivasjonen. Idag starter jeg som nummer tre, og før start ligger jeg 2.15 bak.. det er bare en ting å gjøre.
I dag har vi kjørt 40 mil på vei fra Monaco til Sete som ikke er så langt fra grensa til Spania. Nå er jeg på båten som tar oss til Nador i Marokko. Vi er fremme mandag morgen, og da er det rett på første fartsetappe kl 08. Sykkelen virker veldig bra og jeg gleder meg, samtidig er spenningen høy. Får jeg unna dag en og rytmen setter seg i kroppen, så blir det bare gøy. Godt nytt år til alle dere som følger med. Jeg skal feire dobbelt, for kl 12 stiller vi klokka en time bakover til Marokkansk tid.
Nå er jeg endelig ferdig sjekket inn, utrolig deilig for det har vært en hektisk dag. Det er noe jeg alltid gruer meg til i forkant, der har jeg fått “harahjerte” mer enn en gang. Alle papirer, betalinger, innstrumenter, linsens, visum og mye som man har forberedt i lang tid. Er det en ting som ikke er i orden, har det hendt at noen ikke får starte og da er pengene er borte. Men i dag gikk det fint nok engang. Etter papirgreiene så gikk de over sykkelen. Innstrumenter, antenner, sikkerhetsutstyr og mye annet. Så måtte sykkelen i noe som heter parc ferme. Der står den nå i en bevoktet innhegning i sentrum av Monaco frem til fredag kl 12. Da starter vi på en transport 40 mil til en båt som tar oss over til Marokko. Teamet fungerer og jeg slapper, så alt er på topp.
Da er det bare å samle kreftene, for nå gleder jeg meg stort til å komme igang, det kribler litt i kroppen. Tar meg litt tid og nyter flotte Monaco by night.. og så skal jeg sette på en cowboy film.
