Pål Anders har sitt sterkeste kort i ørkensand, grus er han langt mindre fornøyd med. Det var nettopp dette siste som ventet han i dag. På samme etappe på denne tiden i fjor hadde han et uhell og ødela sykkelen som gjorde at han tapte mye tid. Han glemmer det aldri, for han kjørte milevis med nedovervendt styre. Men idag gikk det heldigvis langt bedre. Han ledet løpet i starten men ble stoppet av en militærpatrulje som skulle sjekke passet, da ble han tatt igjen av førerne bak. Den tiden får han kanskje igjen. Uansett var Portugiseren Oliveira rasket idag og vant, han kjører i følge Pål Anders “jævlig fort”, men kan ikke navigere. Ceci ble nummer to og Pål Anders tilslutt nummer tre.
– Det var som å kjøre 40 mil langs ei steinrøys, veldig krevende og ganske kjedelig. Men jeg er glad jeg holdt meg på sykkelen, at den er hel og jeg er hel. Når jeg tenker på hvordan denne etappen gikk i fjor så er jeg veldig glad for nettopp det. Vi kjørte feil mange ganger, navigasjonen var utfordrende og vanskelig.
I sammendraget leder nå Paolo Ceci foran Pål Anders.
Etter en tøff dag i går, med kræsj og ødelagt sykkel har Kristian Felix holdt seg til planen og kjørt jevnere idag. Sykkelen til Marius har derimot sett bedre ut. Han har hatt en tøff kræsj og det er ikke lett å skjule for treneren. Pål Anders er noe frustrert. Marius lå i starten på topp ti på resultatlisten og mye tyder på at det kanskje har vært vanskelig å holde seg til teamet plan. Alt står heldigvis bra til med Marius. Selv om de ligger et langt stykke bak teten, er det fortsatt mulighet for avasement. Kristian Felix ligger nå på 11. plass 03:04:38 bak, og Marius på plassen bak 03:08:36 sammenlagt.
Mye tyder så langt på at Pål Anders er i storform. Idag kom han raskt igang fra start og hentet tidlig inn forspranget til Italienske Paolo Ceci. Sammen fulgte de hverandre tett gjennom Merzouga ørkenen. Sanddynene er velkjent for Pål Anders som har kjørt her i mange år. Den inneholder totalt 7 sanddyner, hvor den første er ca 30 km lang.
– Idag har jeg kjørt bra, jeg tok raskt innpå Ceci, og vi har kjørte sammen i hele dag. Jeg prøvde å ligge foran et par ganger men det fikk jeg ikke lov til. Fordelen ved å ligge bak er at jeg får studert Italieneren godt. Jeg så at han ikke likte dumper, så da det var omkring 4 mil igjen tok jeg en «sleip en». Jeg fant et passende område med dumper og klemte skikkelig til. Da dro jeg ifra forteller Pål Anders på telefonen.
I støvet bak kom ikke Paolo Ceci seg forbi og Pål Anders kunne kjøre først over målstreken. Han kjørte dermed inn til sin første etappeseier under årets Africa Race. Han er storfornøyd med å ha vunnet dagens etappe med 2 minutter og 22 sekunder foran Paolo Ceci, Luis Miguel Oliveira tok tredjeplassen. Pål Anders ligger nå først i sammendraget, 3 sekunder foran Paolo Ceci.
Et stykke bak Pål Anders ligger Felix på 15. plass og Marius på 16. plass, over 2 timer bak i sammendraget. Både Marius og Felix har kræsjet idag. Felix var ekstra uheldig og ødela tidlig alle instrumentene på sykkelen. Heldigvis fikk han hjelp av Marius som har ligget foran og styrt navigeringen gjennom store deler av etappen.
– Det er bra teamwork av guttene, men avtalen var at de skulle holde seg på hjulene, så de var litt spake når de møtte treneren sin i sted..forteller Pål Anders fra depoet. Alt står bra til med de og de er klare for å holde avtalen i morgen.
Da er Africa Race endelig igang. Hjemme i Oslo sitter jeg, som er gift med denne råtassen av en mann. Jeg har tatt kontrollen på bloggen, og skal prøve å gjenfortelle Pål Anders sine ord gjennom dårlig telefon dekning og korte samtaler.
Pål Anders ringte flere ganger i går, stresset. Servicebilen hadde havarert og han var tydelig oppgitt. Han jobbet med å få plass til seg, Marius og Felix på en tilhenger. Mange timer senere hadde han klart å få leid seg inn på en av servicebilene til arrangøren. Så ble det bestilt deler til bilen fra Marrakech som ligger 80 mil unna. I kveld blir servicebilen tømt og alt flyttet over i den andre bilen, slik at den kan bli sendt på verksted. Pål Anders hørtes ikke overbevist ut, og noe usikker på om problemet kan løses.
Idag nullstilte han seg og kjørte inn til andreplass, 2 min bak Italienske Paolo Ceci. Han er kjempefornøyd. For dere som har fulgt han gjennom mange år vet at han ofte starter litt treigt for så å giro opp et par hakk etter noen dager. Han kjører raskere og er mer forberedt enn i fjor. Navigeringen var helt rå (Pål Anders sine ord, jeg aner ikke hvordan navigering kan være rått). Noe av det vanskeligste på en førsteetappe noen sinne, så han tenkte litt på de to norske lengre bak som er med for første gang. Men, Marius og Felix var godt med. Marius ligger 13:47 bak lederen og Felix 15:08 bak. Det er tett i toppen, få minutter skiller plassene nedover. Alt er mulig!
I morgen går starten på Africa Race. På startstreken står jeg sammen med lærlingene mine (hehe) Felix og Marius. Om dere har Motors tv og Eurosport/Eurosport 2 vil det komme oppdateringer utover. På www.africarace.com kan dere følge live tracking.
Jeg gleder meg som en unge. Bye bye Monaco, og riktig godt nytt år til alle dere som følger med!!!
Jeg har ikke kjørt i ørkensand siden Africa Race i fjor. Det løpet jeg kjørte da bar preg av en treg start pga manglende trening i sanden, så klok av skade drar jeg nå på et treningsopphold i Marokko. I år skal jeg ha med meg to andre nordmenn til Afrika Race; Kristian Felix Jensen og Marius Helmersen. De blir med meg ned til Marokko, hvor jeg skal trene de og meg selv. Vi skal trene på kart og kompass, forsering av sanddyner og variert terreng. Jeg gleder meg veldig, det er ikke så ofte jeg drar på treningsløp lengre. Ofte drar jeg på løp og da er jeg veldig nervøs så det er deilig å dra bare for å trene. Jeg ser frem til å dra gutta ut i ørkenen på natta 🙂
NRK lager en mini dokumentar som handler om guttas første tur i ørkenen. Den kommer på NRK sporten i begynnelsen av januar tror jeg.
Jeg er klar for nye oppdrag. Jeg har en full sekk med eventyr fra sanddynene, og opplevelser på veien. Sterke historier fra barneskolen i Afrika og positiv utvikling gjennom arbeid for prosjektet. Jeg snakker som idrettsutøver om teambuilding, samarbeid, motivasjon, indre styrke, målsetting, planlegging og systematisering m.m. Foredragene skreddersys. Jeg har holdt foredrag for barnehager, skoler, politi, vegvesen, private firma, idrettsklubber, landslag, olympiatoppen m.f. Er du interessert så ta gjerne kontakt.
Jeg kjempet hardt og kom meg i mål i Dakar. Det er en seier i seg selv, for det er langt til Dakar. Og selv om jeg vant flere etapper klarte jeg aldri å ta inn forspranget på Sella. Jeg kræsjet to ganger i løpet av første uken, det tapte jeg mye tid på, den tiden var umulig å ta igjen. Unggutten fra Israel kjørte prikkfritt. Det ble allikevel en kamp i front, med flere gode førere og det er gøy. Jeg skulle gjerne ha vunnet, men det føles allikevel bra, jeg gjorde det jeg kunne, den beste vant.
Å være tilbake i Dakar føles godt, jeg føler en stor tilknytning her på tross av at jeg aldri har bodd her. Etter andre kræsj trodde jeg det var over, at jeg ikke kom meg i mål. Men for tredje år på rad har jeg gjennomført rallyet og det kan jeg si meg veldig fornøyd med. Det har endt med to førsteplasser og en andreplass.
Nå er det barneskolen i Dakar som er neste stopp. I morgen skal jeg handle inn og lage lunsj til alle barna på skolen. I fjor hadde lærerne bare laget mat til seg selv, det syns jeg fint lite om – barna skal være i fokus denne gangen. Jeg har samlet inn over 200.000 kroner takket være hjelp av det norske folk. I morgen får jeg se forandringene på skolen og barna igjen. Med meg følger det en masse folk, mine sponsorer og internasjonal presse.
Takker Alessio Corradino for flott bilder fra løpet.
Idag var det vanskelig! Steinete veier, fjellsider, steinrøyser, sand, sanddyner.. Etappen bestod egentlig av alt jeg hater, og noe jeg elsker. Det var skikkelig hardt. Sella ledet med rundt 12 minutter i første del av etappen, så ble vi stoppet pga feil i GPS systemet. Etter dette stoppet tok jeg innpå og vi fulgte hverandre tett. Jeg ledet i hele siste halvdel eller så, og kom først i mål. Tiden ble lagt på etter målgang. Dermed ble jeg nummer to idag, 10 minutter bak Sella.
Jeg tenker det er bare å innse at Sella har dratt fordel av timer med tv spill i stua hjemme hehe. Han er ett år eldre enn sønnen min, jeg er tredve år eldre enn han. Han er rett og slett kjappere i hodet enn meg. Han ser veier som er umulig å se. Han leser raskere og bruker ikke briller. Men uansett hvor jævlig kjipt det er å bli kjørt forbi må jeg innrømme at det fasinerer meg. Jeg bøyer meg i støvskyen bak.
I morgen er etappen kort, veien er rett frem og innehar ingen store hinder. Det er ikke mye som kan gå galt.. annet enn å brenne motoren. Etter i morgen gjenstår sjarmøretappen i Senegal, med målgang i Dakar.
Gev Sella har stålkontroll. Det eneste stedet jeg slår han er i sanddynene, de er det for få av. Idag lå jeg bak på sand slettene og foran i sanddynene. Det ble litt frem og tilbake. Fornøyd med andreplassen idag, gir gass og kjører fort, og selv om jeg hater å bli kjørt forbi så ser jeg hvor rask han er. Ikke bare på kjøringen men på navigeringen. Mener han er kjappere enn både Depres og Coma på akkurat det, det sier litt.
Morgendagens etappe blir nok den tøffeste hittil. Det passer meg bra. Jeg blir bedre utover i løpet, og føler meg på topp nå. Det blir en lang dag med mer sanddyner. Men han har kontroll på seieren, han leder med stor margin på meg. 44minutter er for mye å ta igjen med bare en skikkelig etappe igjen. Det er mye som skal skje om jeg skal vinne. Jeg gir gass og nyter siste del av racet.
Etter målgang drar jeg for å besøke skolen i Dakar. Takket være alle dere som har bidratt med penger til barna i Dakar, har jeg noe stort å se frem til. Jeg gleder meg til å se forandringene. Til å treffe barna.
Jeg kjørte inn til etappeseier nummer to på dagens etappe, 13:23 foran Gev Sella som leder. Sella ledet gjennom hele løpet, han gir maks gass hele veien. Jeg kjørte taktisk, holt igjen 5% for å spare motoren. Han kjører uansett fortere enn meg. Men på slutten gikk han tom for bensin. Når jeg kom til kontrollposten stod han der, desperat i blikket. Jeg gav han en liter bensin, klarte ikke la være. Han er ung og jeg gidder ikke være kjip. Så dro jeg avgårde inn til mål. To km etter mål gikk han tom for besin igjen, men det var ingen tid på trandporten idag så da får han ingen straffepoeng. Ceci som lå på andreplass i sammendraget før start fikk problemer med sykkelen og er ute av kampen.
Jeg hentet inn viktige minutter og ligger nå på andreplass 36:24 bak Sella i sammendraget. Det er jeg godt fornøyd med.
Terrenget her nede er ikke like spennende som tidligere, det er generelt lett. For lite sanddyner, for mange veier! Men det ble allikevel en lang og hard dag.
Mette bad fotografen ta bilde av hånden, og slik var den for to dager siden. Den er det ikke så mye å gjøre noe med.
