Nå er jeg på plass i byen Menton som ligger vegg i vegg med Monaco. Løp ut døra og til venstre for å trene og etter 400 meter var jeg i Italia, følte jeg hadde løpt skikkelig langt. På nyttårsaften går starten på Africa race, fra Monaco..så nå drar det seg til.
Uansett hvor mye jeg forbereder meg så er det umulig å vite de uforutsette tingene som alltid dukker opp. Så i dag var det i gang igjen. Det har seg slik at det kom en melding fra KTM, som jeg kjører. En del på kammen som er på toppen av sylinderen er det en produksjonsfeil på den. Perfekt timing tenkte jeg! Heldigvis har jeg en teamsjef og mekaniker som heter Vladimir Kusnier som har pepra KTM med telefoner i hele dag, det har hjulpet. I morgen henter en på teamet deler i Østrike, og det ser ut til å løse seg. Lastebil og en lettere servicebil med sykkelen kommer i morgen tidlig så jeg gleder meg.
Jeg er så glad for at Mette har pyntet til jul og fikset de små koselige tingene. Der jeg har null kontroll har hun full kontroll. Hun er for lengst ferdig med julegavene fordi hun hater stress, mens jeg derimot syns det er koseligere å handle i jula og venter lengst mulig før jeg drar frem kortet. Jeg liker jo litt stress, for til mer stress desto deiligere er det å sette seg ned foran julematen og roe helt ned. Jeg liker slike kontraster. Det er det samme med rally. Det er masse stress gjennom hele året, særlig rett før start. Når rallyet starter trenger jeg bare fokusere på å kjøre, og det er da jeg slapper av mest.
Akkurat nå er jeg inne i “rallybobla”, og for tiden går jeg gjennom sjekklisten som sitter fastklistret inne i hodet mitt. Den lista inneholder 200 punkter. Jeg føler at jeg har kontroll og har alt på plass, men jeg stoler ikke på at jeg har det, så det blir dobbeltkontroll og trippelkontroll i noen dager fremover.
For aller første gang er jeg ikke teamsjef i år, jeg har leid meg inn på teamet til Vladimir Kusnier. Det er spennende og nytt, vi er mange på teamet, seks sjåfører og fire mekanikere. Jeg har egen mekaniker og det trenger jeg, for jeg kan være ganske krevende. Jeg liker å ha oversikt og kontroll. Jeg tar ikke et ja for et ja. Jeg vil gjerne gå grundigere igjennom, dobbeltsjekke, gå over. Ikke tro men vite. Jeg er nok litt slitsom. Men jeg gidder ikke stå fast i ørkenen mutters alene på grunn av en bagatell som har blitt oversett eller som ikke har blitt sjekket ordentlig. Så da får jeg bare være krevende tenker jeg. Vladimir kjenner meg, han har vært mekaniker for meg flere ganger tidligere. Vi diskuterer hardt men er gode venner.
Africa Race starter 31. desember i Monacco med trandsportetappe. Første fartsetappe er 2. januar i Marocco. Det er til sammen 12 etapper og 700mil. Følg africarace.com
Jeg er stolt over å ha en sponsor som har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass. De har stått bak meg i tynt og tykt, og de støttet selvfølgelig skoleprosjektet i Afrika med stor begeistring. Jeg har aldri vært ansatt noe sted i hele mitt liv, aldri hatt en “orntlig” jobb og aldri hatt en fast arbeidsplass. Men jeg skjønner at betydningen av laget er like viktig på en arbeidsplass som i idretten, dette er veldig tydelig i Relekta-familien. De dyrker enere og har fokus på mål og arbeidsoppgaver. Dette er utrolig inspirerende å se. For de er enere, de får det til! Min arbeidsplass er rundt omkring. Jeg elsker å ha mange jern i ilden, og jeg elsker det jeg gjør, selv om det er uforutsigbart. Jeg hater å sitte i ro, være for lenge på ett sted, for meg er dette perfekt. Man må finne sin greie med livet, finne ut hva man ønsker å oppnå og få ut av det. Det handler om å tørre å satse og å følge drømmen. Å trene og kjøre sykkel er moro, men det krever også mye arbeid for å få hjulene til å gå rundt. Det er ikke billig å leke seg på to hjul, det vet de fleste. Heldigvis elsker jeg å fortelle historier og deler uhemmet av de når jeg holder foredrag. Man kan dra mange paralleller mellom idrett og arbeidsliv. Å prate holder liv i drømmen.
Pål Anders kjørte idag over målstreket i Dakar som suveren vinner av Africa Race 2016, han slo knockout på konkurrentene. Ingen var i nærheten av nordmannen, som har fått legendestatus i Africa Race. Over seks timer bak Pål Anders og på andreplass, engelske Andrew Newland, mens franske Stephane Hamad havnet tilslutt på en tredjeplass.
– Jeg har hatt en magisk reise, opplevelsen av å kjøre i så mange dager hvor alt går på skinner uten de store problemer verken med meg eller sykkelen er helt fantastisk. Idag kjørte jeg over målstreken og med mottatt av en folkemenge større enn noen sinne, jeg er kjempesliten akkurat nå men dette er en opplevelse jeg skal suge lenge på. Det er veldig spesielt for meg å komme til Dakar, og det er selvfølgelig alltid gøy å vinne.
På mandag overleverer Pål Anders pengene han har samlet inn til skolen i Dakar. – Takket være alle de der hjemme som har bidratt har jeg fått en flott pengegave å gi barna. Det betyr så utrolig mye for meg å gi tilbake til Afrika.
Jeg nyter øyeblikket av å kjøre i sandynene – opplevelsen av å kjøre i så mange dager hvor alt går på skinner uten de store problemene verken med meg eller sykkelen er magisk. I morge kjører jeg over målstreken, min veledighetstur er over..på mandag skal jeg overlevere pengene til skolen i Dakar, takket være alle dere der hjemme som har bidratt har jeg en flott gave til barna.
Pål Anders kjørte en rolig etappe mot mål og endte idag på en 3 plass, 5 minutter bak russeren Dmitry Agoshkov, han sørget dermed med en solid ledelse i Africa Race. I morgen kan han kjøre inn mot seier på på den siste sjarmøretappen inn i Dakar. Flere førerer gasset nok litt vel mye på dagens etappe, hele fem av Pål Anders konkurrenter fikk ikke med seg en brå sving på slutten av etappen og kjørte rett ut og har skadet seg kraftig.
– Det har vært en fin reise, jeg har ikke hatt noen problemer underveis, verken mekaniske problemer eller kræsj. Alle sier jeg kjører fra alle, men det handler jo om å få alt til å klaffe og ta vare på sykkelen. Jeg har verdens beste mekaniker (Patrick) på teamet, vi har hatt 10 Paris-Dakar og 2 Africa Race sammen, han er en veldig viktig brikke for at alt skal klaffe. Det handler om så mye mer enn å kjøre fort.
Nå gleder jeg meg til siste etappe, til å kjøre inn i Dakar i møte med alle menneskene og spesielt barna. Jeg gleder jeg meg som en unge til å dra på besøk til skolen på mandag og overlevere pengene til skolen. Jeg er så takknemmelig for alt dere har bidratt med til skoleprosjektet, uten bidrag hadde ikke denne reisen vært mulig.
Bare havari kan frata Pål Anders seieren i Africa Race. På dagens etappe brilijerte han igjen og tok nok en etappeseier, han har nå vunnet 8 av 9 mulige etapper. Dagens etappe var hard og krevende. Det ble vanskelig å holde kompasskursen inne i de mange sandynene, men på tross av dette vant han med over 15 minutter på engelske Andrew Newland.
Foto: Alain Rossignol
Det verste er nå over, nå gjenstår kun to lette spesialetapper før han er i mål i Dakar.
– I morgen venter drøye 20 enkle mil, så det er nok lurt å ta med med ro og komme seg til Dakar. For meg er det å komme til Dakar som for noen å komme til Mount Everest. Det er veldig spesielt. Jeg har jobbet så hardt over så mange dager, det har vært en helvetes hard jobb, så det å komme i mål betyr svært mye.
På mandag besøker Pål Anders til skolen i Dakar, da blir pengene overlevert skolen og så blir det feiring sammen med barna. – Det skal bli gøy og feire sammen med barna, det gleder jeg meg til.
Pål Anders gjennomfører idag sin beste etappe så langt i løpet. For på den 9 etappen av Africa Race klaffet alt for ørkenreven. Vanskelige forhold til tross, det så ikke til å ha noen effekt på Pål Anders. Nå leder han så mye i sammendraget at han nesten syns det er pinlig.
– Det var skikkelig vanskelig navigering idag, derfor er det utrolig gøy at alt gikk på skinner. Jeg er veldig fornøyd, det har aldri fungert så bra noensinne som idag. Jeg kjørte feilfritt og navigeringen var upåklagelig.
Etappen var som ventet svært krevende og bestod av mange myke sandyner på den 493km lange strekningen. Mange førere slet, og de som ga for mye gass i sanden har ikke kommet seg inn til mål. – Idag prøvde jeg å spare sykkelen og kjørt forsiktig i de myke sandynene, det er lett å brenne motoren om man bare gasser på. Da vinner man ikke. Og, det var nettopp det som skjedde med franskmannen Dubois, motoren røk på dagens etappe.
Nå gjenstår kun tre etapper av Africa Race, ingen er i nærheten av Pål Anders Ullevålseter som leder komfetabelt.
Det var en lang dag på sykkelen for Pål Anders og resten av førerne i Africa Race idag. For Pål Anders er den over, men for mange førere har de ennå flere kilometer foran seg i mørkret før de kan nå mål.
Pål Anders sitter nå i depoet og er glad han var inne før mørket. Han kom i mål først og vant 8 etappe med hele 28 minutter før engelskmannen Andrew Newland. Dagens utgangspunkt som tredje startende tok han tidlig igjen. Han kjørte forbi og dro sakte men sikker ifra. Selv om forspranget økte underveis gikk det sakte. Han forteller at det var en vanskelig og lang dag idag, steinete veier og vanskelig navigering. – Dette var en av mine tygste dager i ørkenen på ti år. Jeg kjørte 37 mil på 6 og en halv time. Jeg finner veien, men det går sakte.
I sammendraget leder nå Pål Anders godt over tre timer foran franskmannen Norbert Dubois.
– Selv om jeg leder mye er det vanskelig å ta det med ro, jeg ønsker gode resultater og søker den fine følelsen av å kjøre bra – å vinne. Jeg klarer rett og slett ikke slakke på farten og kun ha fokus på å gjennomføre.
I morgen venter 9 etappe og nye lange mil. Hele 493 km på sykkelen.
– Det er ingen her som gleder seg til morgendagen. Jeg gruer meg nå, men er klar i morgen når jeg står på startstreken.
