Det var en lang dag på sykkelen for Pål Anders og resten av førerne i Africa Race idag. For Pål Anders er den over, men for mange førere har de ennå flere kilometer foran seg i mørkret før de kan nå mål.
Pål Anders sitter nå i depoet og er glad han var inne før mørket. Han kom i mål først og vant 8 etappe med hele 28 minutter før engelskmannen Andrew Newland. Dagens utgangspunkt som tredje startende tok han tidlig igjen. Han kjørte forbi og dro sakte men sikker ifra. Selv om forspranget økte underveis gikk det sakte. Han forteller at det var en vanskelig og lang dag idag, steinete veier og vanskelig navigering. – Dette var en av mine tygste dager i ørkenen på ti år. Jeg kjørte 37 mil på 6 og en halv time. Jeg finner veien, men det går sakte.
I sammendraget leder nå Pål Anders godt over tre timer foran franskmannen Norbert Dubois.
– Selv om jeg leder mye er det vanskelig å ta det med ro, jeg ønsker gode resultater og søker den fine følelsen av å kjøre bra – å vinne. Jeg klarer rett og slett ikke slakke på farten og kun ha fokus på å gjennomføre.
I morgen venter 9 etappe og nye lange mil. Hele 493 km på sykkelen.
– Det er ingen her som gleder seg til morgendagen. Jeg gruer meg nå, men er klar i morgen når jeg står på startstreken.
En lang og krevende dag er over. Myk sandyner og kamelgress gjorde kjøreforholdene vanskelig under dagens etappe. Fokuset på navigeringen ble langt mindre idag fordi det var så mye annet å holde fokus på. Men, han ledet i hele dag og frem til det gjenstod 10 km. På en åpen ørkenslette fulgte han en vei som forsvant inn i sanden og han mistet kursen fullstendig. Veien på kompasskursen var borte og Pål Anders var forvirret. Dette gjorde at de to førerne bak, som hadde fulgt sporenen hans gjennom hele dagen lett kunne kjøre forbi og inn til mål.
Idag ble det tredjeplass til Pål Anders som kom inn 3 minutter bak engelskmannen Andrew Newland. Pål Anders er derimot glad for ikke å starte først i morgen, det er ventet lignende forhold og han gleder seg til at det er andre enn han som skal brøyte vei.
Venting er vel ikke akkurat Pål Anders sin beste egenskap. Idag fikk han testet seg i en het ørken i Mauritania. Etter å ha begynt dagen klokken 04:30 satt de i tre timer på vent etter en tidkrevende paskontroll over fra Marokko til Mauritania, før de kunne dra avsted på dagens spesialetappe. – Det var absolutt det verste i hele dag, å vente tre timer i solen, sier Pål Anders på den andre siden av røret. Forøvrig er det svært dårlig dekning i området, så på dette tidspunktet snakket han i en lånt telefon fra en sandhaug inne i depoet.
Det var en lang dag men en forholdsvis kort spesialetappe. Pål Anders forteller at han kjørte i 130-150 km/t i over 17mil med lange sletter. Han vant idag også som samtlige etapper tidligere i dette løpet, men han forteller at han kjørte på sitt beste, bevist på at det er flere bak i feltet som er gode på å kjøre fort rett frem på enkelt tereng.
Pål Anders fortsetter å vinne i ørkendynene og pengene strømmer inn til Foundation Fabrizio Meoni, skole-prosjektet i Dakar som Pål Anders samler inn penger til. I tillegg til å ha samlet inn penger til prosjektet i forkant, kjører han inn penger for hver etappeseier under årets Africa Race. Dette gir han økt motivasjon.
Pål Anders vinner denne etappen 14 minutter foran Norbert Dubois fra frankrike. På dagens etappe kræsjet Pål Ander i en steinrøys. Heldigvis var farten liten men han ødela bremsepedalen og måtte kjøre 30min uten bakbrems. – Det gikk helt fint, jeg har jo forbrems sier Pål Anders på lånt telefonen fra depoet.
Pål Anders vinner idag på tiden 05:18:27, en solid ledelse på over 40 miutter foran Jose De Sousa Moreira. Idag gikk det skikkelig galt fra start, Pål Anders kjørte 19 km feil og måtte snu og dra tilbake til start for å ta ny retning. Dermed tapte han 20 dyrbare minutter på konkurentene. Denne grove feilen gjorde at han falt tilbake på en 10.plass. – Jeg ble stresset over at jeg gjorde denne store navigeringsfeilen, jeg mistet stedsansen helt pga mye kratt og ulent terreng. Jeg ble skikkelig stresset og måtte ta meg sammen og roe meg. Det tok tid før han klarte å kjøre seg opp, men på grunn av vanskelig og utfordrene navigering gjorde flere feil. På de siste 20 km klarte han derfor å kjøre seg opp, og dro fra konkurentene.
I morgen søndag venter det en velfortjent hviledag på Pål Anders og resten av førerne.
– Jeg har vont i hele kroppen, jeg føler meg gammel og grå sier han på telefonen.
Idag hadde Pål Anders problemer både med navigeringen og sykkelen. På morgenen idag klarte han å kjøre seg bort, og var på feilspor i rundt 12 minutter. Dette gav de andre førerne mulighet til å spise seg innpå forspranget, noe en russisk kvinnelig fører benyttet seg godt av. I tillegg til å navigere seg bort hadde han store problemer med bakdemperen. Den slo oppi bensintanken og mot baksjermen, noe som gjorde at bakskjermen fløy av. På telefonen nå i kveld sprang Pål Anders rundt i depoet samtidlig som han snakket med meg, og i løpet av samtalen hadde han skaffet seg ny støtdemper. En kamerat fra Slovakia kom til unnsetning, hva han har lovet i retur kan jeg deverre ikke nevne her 🙂
Det var totaltsett en slitsom dag på sykkelen, over 6 timers lang fartsetappe. Men det ble alikevel nok en etappeseier på Pål Anders, nummer to var Anastasiya Nifontova fra Russland, 12:49 bak.
I sammendraget etter 3 etapper ligger nå Pål Anders nå 52:36 foran engelskmannen Andrew Newland, Anastasiya Nifontova fra Russland ligger som tredje best 55:51 bak.
Jeg kom først i mål, forteller Pål Anders på telefon. I andre enden sitter jeg, samboer Mette og herved utnevnt til å holde liv i bloggen, ungen og heimen mens han selv surfer gjennom sandynene. Pål Anders kom i mål over 24 minutter før engelskmannen Andrew Newland under Africa Race andre etappe (første etappe ble avlyst pga forsinkelser). Nordmannen Joakim Lundby som er endel av Team Ullevålseter, kom inn til en 15.plass nøyaktig 1.39min bak.
Dagens Etappe startet i bunnen av Merzouga dynene. Pål Anders var førstemann ut. Planen med å ta det med ro de første dagene av rallyet sprakk allerede på de første kilometerene. Det kommer ikke overaskende på meg. Pål Anders konkluderer med at man må ha et visst tempo for at det skal fungere. – Jeg prøvde å ta med litt med ro idag, men jeg merket raskt at jeg ble sløv. Så jeg må kjøre fort for å holde fokus, forteller han på telefon fra depoet. Jeg tenker at han visste det fra før og later som ingenting. Det er ingen frøkenidrett han driver med, selv om han sier han er i dårlig form vet jeg og alle dere at den mannen er seig, at han elsker å slite, kjøre fort og ha det gøy. Men når alt kommer til alt så er han avhengig av en velfungerende sykkel. – Det ble litt problematisk underveis, selv om det ikke var mange sandyner idag, så var de myke og uforutsigbare. Disse ekstremt myke sandynene er det jeg gruer meg mest til. Man kjører seg lett fast og da er det lett å brenne motoren. Det er det jeg frykter mest sier han.
I morgen venter 3 etappe. Pål Anders har kommet inn i rytmen og rusten har prellet av.
I morgen starter det! Jeg føler meg fin og gleder meg stort til å ta fatt på reisen gjennom ørkendynene. Er ganske rastløs etter en laaang tur på båten og timer i kø for det minste lille. Jeg kommer til å gi alt, men det viktigste denne gangen er å få samlet inn penger til skoleprosjektet. Det blir som alltid langt, hardt, støvete og jævlig, men denne gangen kriger jeg for en god sak.
Vil du bidra til en bedre hverdag for barna i Dakar, støtt skoleprosjektet ved å sette inn penger på konto: 6079.56.72926.
I morgen starter første fartsetappe og jeg gleder meg. Noen av mine sponsorer har bestemt seg for å gi penger til skoleprosjektet i Dakar for hver etappe jeg vinner. Er nok litt rusten i kroppen og har ikke trent optimalt frem mot dette, men navigeringen er jeg fremdeles god på og det er viktig her nede, så da gjenstår det bare å gi gass. Jeg har allerede samlet inn over 5000 euro til prosjektet noe som er helt fantatisk. Nå gleder jeg meg bare til å møte barna i Dakar.
Her kommer litt bilder fra overfarten fra Monaco til Marokko.
Nå er innsamlingen til barneskolen i Dakar i full gang og pengene ruller inn, det er helt fantastisk. Passerte femtitusen her om dagen og det skal bli så godt og få gi disse pengene til skolen. Jeg skal kjøre Afrika Race som jeg vant i år men målet er å kjøre inn mest mulig penger og ikke å vinne, jeg har jo lagt opp så forventningene mine er små. Derfor har jeg utfordret sponsorene mine til å bidra med 500,- kroner for hver etappe jeg eventuelt vinner. Jeg er riktignok litt rusten, for mitt forrige rally var i januar. Navigeringen sitter som før og da er det mulig, håper jeg da.
Møter barna fra skolen som pengene går til ved målgang og dagen etter skal jeg besøke skolen. Jeg får gåsehud bare ved tanken på å hva alle disse pengene som dere alle har bidratt med, kan hjelpe de. Pengene vil gå til kjøp av diverse utstyr på skolen, og dette styres av Fabrizio Meoni Foundation. Alle pengene som kommer inn på kontoen går direkte til barneskolen.
Det har vært en drøm siden 2002 å gi noe til et prosjekt i Afrika, helst i Dakar som jeg har et forhold til gjennom rally. Derfor er det utrolig godt å gi til denne skolen som ble startet av en venn av meg som het Fabrizio Meoni som døde i Dakar i 2005. Starten på Afrika Race er i Monaco 27 desember og målgang er i Dakar 10 januar.
Nå som jeg har lagt opp har jeg hatt tid til å tenke og drømme, dukket det plutselig opp en gammel drøm i hodet mitt. Det hender jo. Helt siden mitt første møte med Afrika i Paris-Dakar i 2002, har jeg hatt et ønske om å gi noe til barna der nede. Jeg har prøvd litt i det små, med å gi ut småting jeg har hatt i bilen, men det har kun bidratt til sloss kamper.
Min venn Meoni Fabrizio startet i 2003 et skoleprosjekt i Dakar, men dessverre omkom han i Dakar rallyet allerede i 2005. Det han og fanklubben har klart der nede er en stor inspirasjon for meg. Å starte et eget prosjekt der nede har vært så fjernt fra hva jeg har trodd skulle være mulig. Når jeg i januar kom i mål i Dakar, stod alle barna der og heiet meg frem med store smil om munnen. Det var en fantastisk opplevelse og drømmen fikk bein å gå på. Drømmen har nå blitt virkelig, og jeg er godt i gang med å oppfylle den. Fabrizios fanklubb har holdt prosjektet gående, en skole har blitt til to. Det blir styrt fra Italia og heter Fondazione Fabrizio Meoni. Jeg besøkte skolen og barna under året løp, og bestemte meg der og da. Det er til dette prosjektet jeg ønsker å gi mitt og ditt bidrag.
Jeg samler nå inn penger til skolen i Dakar. Jeg kjører Afrika Race som går fra Monacco til Dakar i januar. Løpet er et veledighetsløp hvor ALLE pengene som kommer inn går til skoleprosjektet. Jeg gleder meg til å møte barna og besøke skolen der nede. Jeg håper du vil gi et bidrag og hjelpe meg å samle inn penger til skolen i Afrika.
