Jeg sendte 4000 euro i forrige uke, til maling og til nye rekkverk til trappene. Ting går sakte i Afrika, og jeg må smøre meg med tålmodighet. I januar er jeg tilbake for å sjekke at pengene blir brukt til det de skal.
Når jeg startet opp dette prosjektet viste jeg ikke helt hva jeg kunne vente meg av engasjement, jeg ville gi et bidrag til skolen ved målgang i fjor og tenkte nok dette skulle være et engangstilfelle. Men der tok jeg feil, engasjementet er langt større enn hva jeg hadde foretenkt meg, pengene til prosjektet ruller fremdeles inn! Jeg er så innmari glad, det gjør meg stolt å kunne videreføre Meonis drøm om å hjelpe barna i Dakar, for det er min drøm også. Takk til Jan Olsen som oppfordret alle gjestene sine til å bidra til prosjektet i forbindelse med sin 70-årsdag, du er unik Jan.
kontonummeret er: 6079.56.72926 100% av pengene går til prosjektet.
Jeg er stolt over å ha en sponsor som har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass. De har stått bak meg i tynt og tykt, og de støttet selvfølgelig skoleprosjektet i Afrika med stor begeistring. Jeg har aldri vært ansatt noe sted i hele mitt liv, aldri hatt en “orntlig” jobb og aldri hatt en fast arbeidsplass. Men jeg skjønner at betydningen av laget er like viktig på en arbeidsplass som i idretten, dette er veldig tydelig i Relekta-familien. De dyrker enere og har fokus på mål og arbeidsoppgaver. Dette er utrolig inspirerende å se. For de er enere, de får det til! Min arbeidsplass er rundt omkring. Jeg elsker å ha mange jern i ilden, og jeg elsker det jeg gjør, selv om det er uforutsigbart. Jeg hater å sitte i ro, være for lenge på ett sted, for meg er dette perfekt. Man må finne sin greie med livet, finne ut hva man ønsker å oppnå og få ut av det. Det handler om å tørre å satse og å følge drømmen. Å trene og kjøre sykkel er moro, men det krever også mye arbeid for å få hjulene til å gå rundt. Det er ikke billig å leke seg på to hjul, det vet de fleste. Heldigvis elsker jeg å fortelle historier og deler uhemmet av de når jeg holder foredrag. Man kan dra mange paralleller mellom idrett og arbeidsliv. Å prate holder liv i drømmen.
Jeg har brukt Honda aggregat i 20 år, det har vært min sikreste strømkilde. I depoet i Dakar hvor man må skru hele natta er det viktig med skikkelig kvalitet på aggregatet slik at det ikke stopper. Hvis det stopper har ikke mekanikeren lys, ikke kompressorer og vi får ikke ladet batterier etc. Det har hendt at aggregatet har stått tre dager i strekk uten å stoppe. Det krever sitt agregat. Kvalitet er viktig for man vet aldri hva som venter på deg i Dakar. En sandstorm kan plutselig oppstå såvel som ekstrem kulde, derfor er jeg alltid forberedt. Honda aggregatet har aldri stoppet og det er jeg fryktelig glad for. Sjekk ut Berema.no
Jeg er på plass på hyttemessen på Hellerudsletta fredag, lørdag og søndag fra klokken 12-15. Kom innom, jeg står selvfølgelig på stand for Honda. Mer info her>>
Nå har det blitt montert nytt tak på skolen i Dakar. Det er en ubeskrivelig og fantastisk følelse. Jeg er på mange måter også veldig lettet. Jeg må innrømme at jeg har vært litt i tvil om å sende fra meg penger sydover, i tvil om de blir brukt som planlagt og på de riktige tingene. Idag kom bildene som bekrefter nytt tak og det er en kjempegod følelse. Jeg blir rett og slett utrolig glad.
Det gamle taket var ikke tett, når det regnet var det vann i tre etasjer nedover i klaserommene. Jeg ønsker derfor igjen å takke alle sponsorer, bidragsytere og “mannen i gata” for deres bidrag til dette prosjektet. Det finnes fremdeles penger, og neste prosjekt nå er nytt rekkverk i trappene. Men imens har elevene på skolen tak over hodet og regnet holdes ute. Jeg vil oppdatere dere på prosjektet. Italiensk TV ønsker å lage en dokumentar om skolen og Meoni-prosjektet. Så vi går en spennende tid i møte.
Det er fantastisk at jeg nå kan informere om at skoleprosjektet i Dakar har passert 120.000 kroner. Jeg sendte 50.000 kroner før deltagelsen i Africa Race. Disse går til driftskostnader av skolen, lønninger, papir og blyanter etc. Alt matriell ble kjøpt inn og levert i kasser av Fabrizio Meoni Foundation. Siden den gang har jeg vært på skolen og laget min egen prioriteringsliste over hva som må gjøres, og er veldig spent på om jeg vil lykkes.
Jeg sendte en forespørsel om pris på nytt tak på skolen, for når det regner er det vått i alle rom, i alle fire etasjer. Svaret var et overslag på 1265 euro inklusiv arbeid. Jeg har derfor sendt over penger og krysser fingrene for at det går i orden. De vet at det finnes mer penger til prosjektet om dette blir ordnet. Jeg velger å ta et skritt om gangen, dele opp summen istedenfor å sende alt på en gang.
Neste prosjekt er toalettene som etter mitt syn var en katastrofe. Tanken på at de minste barna på fire år skal bruke disse får meg til å grøsse.
Jeg kommer til å følge opp prosjektet og har planer om å besøke skolen igjen i januar neste år.
Jeg har fått flere henvendelser fra folk som ønsker å gi sitt bidrag til skoleprosjektet. Min reise er over i Afrika, men prosjektet ruller videre. Det er så utrolig hyggelig at folk bidrar, for det behøves virkelig. Jeg fortalte litt om det i siste innlegg, men jeg ønsker å følge opp. Dakar er spesielt for meg og jeg ønsker å dra tilbake. Takstameteret har allerede passert 100.000 kroner. Jeg er så utrolig takknemmelig for å kjenne så mange hjelpsomme mennesker som dere. Takk
Så, om dere vil bidra til en bedre hverdag for barna i Dakar, støtt skoleprosjektet ved å sette inn penger på konto: 6079.56.72926. 100% av pengene går til prosjektet.
Idag besøkte jeg skolen i Dakar, hvor jeg ble møtt av 150 barn som sang, leste dikt og holdt taler. Selv om det meste gikk på fransk og jeg ikke forstod særlig mye av det som ble sagt, så var det veldig rørende. Barna på skolen er så små, de er nydelige og lever under svært dårlige forhold. Når de store øynene møter mine får det meg til å tenke på min egen lille datter der hjemme. Hun har det jo kjempebra, mens disse barna er svært fattige, de har ingenting. Jeg tror nok de har det bra på skolen, for forholdene på utsiden er enda verre. Men jeg tenker på hvor heldig min datter er som vokser opp under norske forhold.
Jeg spilte fotball med de idag, banen inneholdt spisse steiner og hull. Det ble selvfølgelig knall og fall, noen gråt og øyeblikket etter så smilte de igjen. De får ikke trøst fra de voksne, de får ingen trøst på skolen. De er lært opp til å være tøffe. Det slår meg at de må være tøffe for å overleve her nede. Det er trist å observere. Det første jeg gjør når Alva slår seg og gråter er å trøste henne. Hun må ikke være tøff hele tiden, hun får lov å være sårbar.
Jeg har planlagt dette i syv-åtte måneders tid, jeg hadde håpet å få en bra opplevelse, men det ble enda bedre enn forventet. Jeg ser jo at med lite kan man utrette mye. Jeg har aldri tenkt lengre enn at jeg vil bidra, men nå får jeg et intenst ønske om å ta med meg familien ned og følge opp prosjektet.
Pål Anders kjørte idag over målstreket i Dakar som suveren vinner av Africa Race 2016, han slo knockout på konkurrentene. Ingen var i nærheten av nordmannen, som har fått legendestatus i Africa Race. Over seks timer bak Pål Anders og på andreplass, engelske Andrew Newland, mens franske Stephane Hamad havnet tilslutt på en tredjeplass.
– Jeg har hatt en magisk reise, opplevelsen av å kjøre i så mange dager hvor alt går på skinner uten de store problemer verken med meg eller sykkelen er helt fantastisk. Idag kjørte jeg over målstreken og med mottatt av en folkemenge større enn noen sinne, jeg er kjempesliten akkurat nå men dette er en opplevelse jeg skal suge lenge på. Det er veldig spesielt for meg å komme til Dakar, og det er selvfølgelig alltid gøy å vinne.
På mandag overleverer Pål Anders pengene han har samlet inn til skolen i Dakar. – Takket være alle de der hjemme som har bidratt har jeg fått en flott pengegave å gi barna. Det betyr så utrolig mye for meg å gi tilbake til Afrika.
Jeg nyter øyeblikket av å kjøre i sandynene – opplevelsen av å kjøre i så mange dager hvor alt går på skinner uten de store problemene verken med meg eller sykkelen er magisk. I morge kjører jeg over målstreken, min veledighetstur er over..på mandag skal jeg overlevere pengene til skolen i Dakar, takket være alle dere der hjemme som har bidratt har jeg en flott gave til barna.
