Vill ørkensand venter Pål Anders på morgendagen etappe (6). Og ingenting passer “ørkenreven” bedre enn akkurat det. På telefonen er Pål Anders ivrig, praten går hurtig og iveren er stor. Det er ingen som helst tvil om at han gleder seg. Han forteller om en etappe med vill ørkensand, uten veier og hvor han kun kan kjøre på kompasskurs. Jeg gleder meg skikkelig sier han, han trenger egentlig ikke si det, det høres på mils avstand gjennom en varm telefon.
Det blir skikkelig primitivt nå, ingen sivilasjon og ingen mulighet for å skaffe bensin underveis. Vi får bensin av arrangøren og i tillegg har jeg smugla over litt ekstra som ligger i bilen. Det blir veldig bra asså. Han som vant lørdag (Theuretzbacher) starter 2 min før meg og han skal taes igjen. Han kommer til å følge meg som en klegg. Det er ingen lang etappe i morgen, bare 174km. Jeg starter 05:30 i morgen tidlig og det er 40mil til grensa. Det er ikke bare bare å komme seg over grensen, det kommer til å ta noen timer, mye papirer…men det får vi hjelp til. Jeg er frisk og rask, har god selvtillit og gleder meg som en unge til i morgen.
Det ser ut til at Pål Anders er i mål som nr.2, 00:03:59 bak Robert Theuretzbacher. Han leder fortsatt løpet etter 5 etapper med god margin. Akkurat nå er han underveis på en nærmere 7 timers trandsportetappe, og vil ikke være i mål før i 19:00 tiden. I morgen har de første hviledag. Mandag 5 januar er han klar for 6 etappe. De starter med en trandsportetappe fra Dakhla til Boulanouar på 437 km. Fartsetappen går til Chami og er på 174 km før en ny trandsportetappe frem til depoet på 10 km.
Følg Africa Race: http://www.africarace-live.com/en/
Navigeringen under løpet viser seg å være hovedårsaken til den store tidsdifferansen i Africa Race.
På telefonen forteller Pål Anders at det var svært vanskelige forhold som gjorde det vanskelig å være først i sporet. Han bruke god tid på å finne riktig vei underveis. I perioder var veien blåst bort, det var mye sand og små kratt. Han ble tatt igjen av fører nr.102 Robert Theuretzbacher (som ligger som nr.2 totalt) ganske tidlig. Han startet 4 min bak meg og vi fulgte hverandre i 10mil. Jeg hang meg på han, men han kjørte veldig mye feil, så det ble litt til og fra, men han gav seg ikke. I slutten av etappen brukte jeg lang tid på å finne riktig vei, når jeg endelig fant riktig vei stoppet jeg litt, jeg ville ikke at han skulle følge meg. Han kjørte forbi meg, og kjørte feil. Han må ha tatt grundig feil, for jeg kom alene inn i mål med mer enn 4 min. Jeg har ikke vunnet med mye idag, men jeg har en kjempegod følelse. Jeg føler meg bra. Løypen er kjapp, det gikk raskt i perioder.
Utfordringen er allikevel at esken med store reservedeler ikke har kommet frem, Pål Anders har ingen backup om noe skal gå riktig galt med sykkelen. Så han kjører med hodet. Det var vært flere ulykker i løypen, og noen har blitt fraktet ut av racet.
3. etappe er over. På telefonen sier Pål Anders at han er i mål, og fremme i depoet. Det er ingen der. Det har vært en lang dag for alle, bilen og mekaniker Patrick er fremdeles på veien. Pål Anders er ensom, det har han vært i hele dag, og forøvrig de siste dagene. Han sier han skulle ønske at det var flere der fremme med han. Heldigvis tar han de riktige valgene underveis, leser kartet hvert sekund og følger med et fokusert blikk med på hva som befinner seg foran sykkelen til enhver tid. Han sier, jeg kan ikke se bort fra kartet, jeg må holde fokus hele tiden, det er så lett å kjøre feil når jeg ikke har noen å forholde meg til. Det er utrolig gøy, men slitsomt. Det gir en enorm mestringsfølelse, jeg føler at jeg har kontroll. Det har jo alltid vært slik, men jeg er ikke vant til å ligge først så lenge av gangen.
Videre forteller han at løypen er helt rå, det er steinete veier, fine sandyner og raske veier. Det er en deilig følelse når man kan ligge i 150km over lange strekk. Der ute er det ingenting, jeg kan se milevis fremover og det eneste jeg har sett idag er en haug med kameler. Det har vært en lang dag, det er deilig å kjenne at man har tatt seg helt ut. Det er ekstremt. Men jeg føler at jeg har kontroll. Har hatt noen små nestenulykker underveis, det er vanlig, men det har prellet av meg og glemt fort. Det er et godt tegn.
Pål Anders leder fremdeles Africa Race, 01:42:38 foran Gilles Vanderweyen.
En ny etappe er over. Telefonen ringer..Pål Anders forteller at han er svært fornøyd både med dagens etappe og over løypene. Løypen er fin fordi det er mulig å kjøre fort her, og det føles som i gamle dager i Paris-Dakar. Det er deilig å ligge først, ikke å bli påvirket over spor etter andre førere, og jeg kan dermed ta mine egne valg uten påvirkning. Det som er synd er at de to beste i løpet har fått problemer med sykkelen, det skjedde under 1. etappe, men jeg håper de kommer sterkt tilbake og gir meg kamp. Navigeringen er vanskelig, men det er jo kjempegøy. Det er lett å miste en time på feil navigering. Det var en stor elv i slutten av dagens etappe, den var skummel dyp. Arrangøren hadde merket av hvor vi skulle kjøre over, men der var det 1,5 meter dypt så jeg måtte finne min egen vei over.
Pål Anders kom i mål på 06:54:22, det er 01:05:10 foran andremann. Han leder fremdeles.
Telefonen ringer, stemmen er rar, Pål Anders fryser. En lang og kald dag er over. Pål Anders forteller at han har kjørt med moffer på hendene hele veien, og med ryggsekk. I ryggsekken har han hatt vindklær, tykke hansker etc. Han har fått nytt kallenavn der nede, “turisten”. Han ler av navnet, men er glad for valg av ryggsekk. Før siste trandsportetappe dro han på seg alt innholdet. Han var den som var best kledd av alle og allikevel frøs han hele veien, han syns svært synd på sine konkurrenter. Det var snø over Atlasfjellene.
Videre forteller han.. Det var svært vanskelig navigasjon underveis, jeg gjorde to småfeil men rettet meg raskt inn, så jeg er veldig fornøyd med egen prestasjon. Jeg stoler kun på seg selv og ingen andre. Siden jeg ligger først i løypa har de andre spor å følge, men på de vanskeligste stedene var det steinrøys og derfor vanskelig for de andre å se sporene mine, jeg tror mange kjørte feil. Sykkelen går kjempebra og jeg er veldig fornøyd, den er helt ny og jeg har ikke fått kjørt den inn før nå. Den er smidig og raskt. Vi har blitt venner nå. Det blir spennende å se hvordan den oppfører seg i ørkensanden.
Jeg starta først og kom først i mål, det har aldri skjedd før.
Første etappe av Africa Race er i morgen. Gjennom telefonrøret sier Pål Anders at han er spent. Alle slitedeler er noe han har, men de store delene som bensintank, radiator, deksler, bensinpumper, lykter m.m. har han ikke. De to eskene fra KTM som aldri kom frem i tide før avreise inneholdt alt dette. Automatisk så vil dette påvirke han når han kjører, om det skjer noe med sykkelen, en kræsj som gjør stor skade på sykkelen og han ikke har de riktige delene er løpet kjørt. Han liker å ha kontroll, ha ting på plass og i tide, så han har ligget på telefonrøret i noen dager for å spore eskene. Eskene er i Sveits. En sveitser har fått i oppgave å plukke opp eskene og sende de med fly til Marokko. Eskene veide 110 kg, så flyselskapet nektet å ta de med. Derfor er en noe lettere eske med deler nå klar til å sendes med første fly til Marrakech i morgen. Pål Anders sier at det blir som å tippe i lotto. I Marrakech blir esken plukket opp og kjørt ut i ørkenen. Og om alt går som det skal så har han deler etter første etappe. Han håper at det skal gå bra, men sikker er han ikke.
“Normalt tar jeg det forsiktig de første dagene, det handler om å komme inn i riktig tempo og flyt. Om jeg bruker hodet slik jeg pleier så kommer jeg meg til Dakar. Det har jeg klart mange ganger”.
