En lang og krevende dag er over. Myk sandyner og kamelgress gjorde kjøreforholdene vanskelig under dagens etappe. Fokuset på navigeringen ble langt mindre idag fordi det var så mye annet å holde fokus på. Men, han ledet i hele dag og frem til det gjenstod 10 km. På en åpen ørkenslette fulgte han en vei som forsvant inn i sanden og han mistet kursen fullstendig. Veien på kompasskursen var borte og Pål Anders var forvirret. Dette gjorde at de to førerne bak, som hadde fulgt sporenen hans gjennom hele dagen lett kunne kjøre forbi og inn til mål.
Idag ble det tredjeplass til Pål Anders som kom inn 3 minutter bak engelskmannen Andrew Newland. Pål Anders er derimot glad for ikke å starte først i morgen, det er ventet lignende forhold og han gleder seg til at det er andre enn han som skal brøyte vei.
Pål Anders er sliten, men det er flere som er mer sliten enn meg sier han, og det gir han påfyll.
Venting er vel ikke akkurat Pål Anders sin beste egenskap. Idag fikk han testet seg i en het ørken i Mauritania. Etter å ha begynt dagen klokken 04:30 satt de i tre timer på vent etter en tidkrevende paskontroll over fra Marokko til Mauritania, før de kunne dra avsted på dagens spesialetappe. – Det var absolutt det verste i hele dag, å vente tre timer i solen, sier Pål Anders på den andre siden av røret. Forøvrig er det svært dårlig dekning i området, så på dette tidspunktet snakket han i en lånt telefon fra en sandhaug inne i depoet.
Det var en lang dag men en forholdsvis kort spesialetappe. Pål Anders forteller at han kjørte i 130-150 km/t i over 17mil med lange sletter. Han vant idag også som samtlige etapper tidligere i dette løpet, men han forteller at han kjørte på sitt beste, bevist på at det er flere bak i feltet som er gode på å kjøre fort rett frem på enkelt tereng.
Pål Anders fortsetter å vinne i ørkendynene og pengene strømmer inn til Foundation Fabrizio Meoni, skole-prosjektet i Dakar som Pål Anders samler inn penger til. I tillegg til å ha samlet inn penger til prosjektet i forkant, kjører han inn penger for hver etappeseier under årets Africa Race. Dette gir han økt motivasjon.
Pål Anders vinner denne etappen 14 minutter foran Norbert Dubois fra frankrike. På dagens etappe kræsjet Pål Ander i en steinrøys. Heldigvis var farten liten men han ødela bremsepedalen og måtte kjøre 30min uten bakbrems. – Det gikk helt fint, jeg har jo forbrems sier Pål Anders på lånt telefonen fra depoet.
Pål Anders vinner idag på tiden 05:18:27, en solid ledelse på over 40 miutter foran Jose De Sousa Moreira. Idag gikk det skikkelig galt fra start, Pål Anders kjørte 19 km feil og måtte snu og dra tilbake til start for å ta ny retning. Dermed tapte han 20 dyrbare minutter på konkurentene. Denne grove feilen gjorde at han falt tilbake på en 10.plass. – Jeg ble stresset over at jeg gjorde denne store navigeringsfeilen, jeg mistet stedsansen helt pga mye kratt og ulent terreng. Jeg ble skikkelig stresset og måtte ta meg sammen og roe meg. Det tok tid før han klarte å kjøre seg opp, men på grunn av vanskelig og utfordrene navigering gjorde flere feil. På de siste 20 km klarte han derfor å kjøre seg opp, og dro fra konkurentene.
I morgen søndag venter det en velfortjent hviledag på Pål Anders og resten av førerne.
– Jeg har vont i hele kroppen, jeg føler meg gammel og grå sier han på telefonen.
Idag hadde Pål Anders problemer både med navigeringen og sykkelen. På morgenen idag klarte han å kjøre seg bort, og var på feilspor i rundt 12 minutter. Dette gav de andre førerne mulighet til å spise seg innpå forspranget, noe en russisk kvinnelig fører benyttet seg godt av. I tillegg til å navigere seg bort hadde han store problemer med bakdemperen. Den slo oppi bensintanken og mot baksjermen, noe som gjorde at bakskjermen fløy av. På telefonen nå i kveld sprang Pål Anders rundt i depoet samtidlig som han snakket med meg, og i løpet av samtalen hadde han skaffet seg ny støtdemper. En kamerat fra Slovakia kom til unnsetning, hva han har lovet i retur kan jeg deverre ikke nevne her 🙂
Det var totaltsett en slitsom dag på sykkelen, over 6 timers lang fartsetappe. Men det ble alikevel nok en etappeseier på Pål Anders, nummer to var Anastasiya Nifontova fra Russland, 12:49 bak.
I sammendraget etter 3 etapper ligger nå Pål Anders nå 52:36 foran engelskmannen Andrew Newland, Anastasiya Nifontova fra Russland ligger som tredje best 55:51 bak.
Nordmannen Joakim Sjølund står ikveld igjen ute i sandynene, Pål Anders vet ikke hva som har skjedd.
Jeg kom først i mål, forteller Pål Anders på telefon. I andre enden sitter jeg, samboer Mette og herved utnevnt til å holde liv i bloggen, ungen og heimen mens han selv surfer gjennom sandynene. Pål Anders kom i mål over 24 minutter før engelskmannen Andrew Newland under Africa Race andre etappe (første etappe ble avlyst pga forsinkelser). Nordmannen Joakim Lundby som er endel av Team Ullevålseter, kom inn til en 15.plass nøyaktig 1.39min bak.
Dagens Etappe startet i bunnen av Merzouga dynene. Pål Anders var førstemann ut. Planen med å ta det med ro de første dagene av rallyet sprakk allerede på de første kilometerene. Det kommer ikke overaskende på meg. Pål Anders konkluderer med at man må ha et visst tempo for at det skal fungere. – Jeg prøvde å ta med litt med ro idag, men jeg merket raskt at jeg ble sløv. Så jeg må kjøre fort for å holde fokus, forteller han på telefon fra depoet. Jeg tenker at han visste det fra før og later som ingenting. Det er ingen frøkenidrett han driver med, selv om han sier han er i dårlig form vet jeg og alle dere at den mannen er seig, at han elsker å slite, kjøre fort og ha det gøy. Men når alt kommer til alt så er han avhengig av en velfungerende sykkel. – Det ble litt problematisk underveis, selv om det ikke var mange sandyner idag, så var de myke og uforutsigbare. Disse ekstremt myke sandynene er det jeg gruer meg mest til. Man kjører seg lett fast og da er det lett å brenne motoren. Det er det jeg frykter mest sier han.
I morgen venter 3 etappe. Pål Anders har kommet inn i rytmen og rusten har prellet av.
Nå som jeg har lagt opp har jeg hatt tid til å tenke og drømme, dukket det plutselig opp en gammel drøm i hodet mitt. Det hender jo. Helt siden mitt første møte med Afrika i Paris-Dakar i 2002, har jeg hatt et ønske om å gi noe til barna der nede. Jeg har prøvd litt i det små, med å gi ut småting jeg har hatt i bilen, men det har kun bidratt til sloss kamper.
Min venn Meoni Fabrizio startet i 2003 et skoleprosjekt i Dakar, men dessverre omkom han i Dakar rallyet allerede i 2005. Det han og fanklubben har klart der nede er en stor inspirasjon for meg. Å starte et eget prosjekt der nede har vært så fjernt fra hva jeg har trodd skulle være mulig. Når jeg i januar kom i mål i Dakar, stod alle barna der og heiet meg frem med store smil om munnen. Det var en fantastisk opplevelse og drømmen fikk bein å gå på. Drømmen har nå blitt virkelig, og jeg er godt i gang med å oppfylle den. Fabrizios fanklubb har holdt prosjektet gående, en skole har blitt til to. Det blir styrt fra Italia og heter Fondazione Fabrizio Meoni. Jeg besøkte skolen og barna under året løp, og bestemte meg der og da. Det er til dette prosjektet jeg ønsker å gi mitt og ditt bidrag.
Jeg samler nå inn penger til skolen i Dakar. Jeg kjører Afrika Race som går fra Monacco til Dakar i januar. Løpet er et veledighetsløp hvor ALLE pengene som kommer inn går til skoleprosjektet. Jeg gleder meg til å møte barna og besøke skolen der nede. Jeg håper du vil gi et bidrag og hjelpe meg å samle inn penger til skolen i Afrika.
Lørdag 13. juni fra kl 12:00 til kl 17:00 finner dere meg på Byportens årlige marked midt i Oslo sentrum. Kom gjerne innom for en prat eller for å se på sykkelen min, eller kjøp Team Ullevålseter effekter.
Farlig sjarmøretappe Africa Race er ferdig, i skrivende stund er jeg like lykkelig over at det er over som mannen inni hjelmen. Pål Anders forteller om en skremmende siste etappe, en etappe som skulle være en lett sjarmøretappe, men som ble alt annet enn det.
Siste etappe var helt jævlig, det var folk, biler og geiter overalt og i løypa. Jeg kjørte først og måtte brøyte meg gjennom til tider. Mellom noen hus på en uoversiktlig stekning kom to sivile biler mot meg. Svært ubehagelig og skremmende, jeg skjønner ikke hva de har tenkt på. Men det gikk bra og jeg kom først i mål. Langs løypa stod det masse nordmenn med flagg, det var helt rått og veldig hyggelig. Jeg er jo ikke vant til å se norske flagg her nede. Vinner av Africa Race Opplevelsene her nede har vært helt fantastiske, akkurat slik jeg har drømt om. Det har ikke skjedd noe dramatisk, alt har gått på skinner hele tiden. Det er nesten for godt til å være sant. Det føles veldig godt å vinne, men jeg er litt utladet akkurat nå og gleder meg til å komme hjem til familien. Pål Anders er den suverene vinner av Africa Race. Akkurat nå står han øverst på pallen i Dakar. Før han legger på røret hørers massiv tromming i bakgrunnen, jeg hører nesten ikke at han sier hade før det blir stille.
NB! Førstkommende tirsdag lander Pål Anders på Gardermoen ca kl 14.00. Team Ullevålseter håper dere har anledning til å møte opp.
