Det har vært en hektisk tid frem til nå, men endelig kan jeg puste ut. Jeg liker struktur, så det har flagret med lister over hva som skal pakkes i bilen og hva som må gjøres før den blir sendt. Konsekvensene av å glemme noe på listen er ganske store, og av rutine starter jeg derfor tidlig. I den nye varebilen har Anders sveiset spesialdesignet interiør, slik at lagringsplassen bak skal bli mest mulig effektiv. Jeg måtte allikevel jobbe hardt for å få plass til alt. Kasser med reservedeler, bensin, telt, klær, tre sykler, verktøy og ikke minst dekk. Jeg har dekk til å skifte hver dag, 12 par. I år er ingenting etterlatt til tilfeldighetene, jeg har kontroll og backup.
Trist Nyhet Igår mottok jeg telefon fra min greske mekaniker. Han skulle være med som spesialist på instrumentene vi har på sykkelen. Han forteller meg at han har fått kreft. Det grøsser i meg, ordet er sterkt og jeg blir veldig lei meg på hans vegne. Om det hadde skjedd meg hadde det nok raknet helt. Han sliter selvfølgelig, det er en tøff beskjed å få og han gråt på telefonen. Han vet ingenting ennå. Alt er uvisst. Vi er vant til å reise verden rundt å gjøre det vi liker aller best. Plutselig er det bråstopp. Man må ta en pause. Livet er usikkert. Det er brutalt. Heldigvis har han en positiv kone og full støtte på hjemmebane. Han skal kjempe sitt livs tøffeste kamp. Jeg håper han reiser seg og blir frisk, at han blir med oss i 2020. Lykke til Dimitri, jeg tenker på deg.
Jeg er på plass i Marokko sammen med Felix, hvor vi trener mot ett nytt Africa Race. Vi bor på det billigste hotellet her nede og det er ikke mye luksus skal jeg si dere. Vi bruker uansett mesteparten av tiden i sanddynene og på trening. Det er lange dager, og vi sover derfor godt i det lille rommet med jordvegger, som de kaller et hotellrom. Det er jo luksus om man sammenligner med rally hvor vi ligger i telt.
Støvet har lagt seg og Africa Race er over for denne gang. Det vil bli stående som en skygge i Pål Anders minne ganske lenge. Problemene med den splitter nye sykkelen satte en demper for et ørkeneventyr denne gang. Så kan vi synse og mene mye om årsaken. Om vann i bensinen og et urovekkende mange etappebrudd for så mange andre i løpet også. Men det som ligger i fortiden får vi ikke gjort noe med. Nå kan vi og Pål Anders bare glede oss over Felix og Marius sine prestasjoner. De er fremragende. Imponerende. 4. plassen til Felix er nesten uvirkelig og 12. plassen til Marius er også en solid prestasjon. Slitne, grå og litt eldre kropper skal nå hvile seg. Det har vært en lang reise.
Barna venter. Skolen venter. Når de trer inn i skolegården forsvinner alle trivielle problemer. Da betyr ikke et ødelagt resultat så mye lengre. De lever under vanskelige kår, og skolen har mange mangler. Pål Anders føler seg heldig som kan gi tilbake til Dakar. Det har vært drømmen i mange år. De siste tre årene har det blitt en realitet.
Pål Anders har den mest rutinerte mekanikeren. Sveitseren er kanskje en av verdens beste. Han stiller seg helt uforståelig til de utfordringene de har med Ullevålseters helt nye KTM sykkel. Idag stoppen sykkelen igjen og dermed er Pål Anders ute av løpet. Herifra må han kjøre bil inn til mål.
– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er oppgitt og lei og skjønner ingenting. Jeg kommer meg til Dakar, men ikke på den måte jeg hadde ønsket. Lyspunktet nå er å besøke barneskolen i Dakar, og å treffe barna. Skoleprosjektet mitt ruller heldigvis videre takket være gode bidragsytere og sponsorer. Drømmen min med å gi tilbake til Dakar lever videre.
Læreguttene hadde ingen problemer idag. Marius kjørte inn til 5. plass og Kristian Felix inn på 6. plass på dagens etappe. Det er en mesterlig prestasjon av de norske førstereis guttene.
Pål Anders problemer er rettet på og idag var han tilbake på sykkelen. Det gikk raskt i de vanskelige sanddynene. Selv om alt håp er ute for Pål Anders, fortsetter han veien mot Dakar.
Etappen inneholdt alt det han er best på; myke, lange og lunefulle sanddyner. Utfordringen i sanden kunne ha skapt problemer for gutta. For selv om sanden var myk var kantene harde, de var vanskelig både å se og å komme over. Det var også noen mil med “sandjungel”; Myke linjer og vanskelig å komme over, nettopp fordi de er så myke. I denne type terreng er det lett å ødelegge motoren. Men ingen av gutta hadde problemer på denne lange og lunefulle ferden gjennom ørkenlandskapet.
Pål Anders vant etappen med over 13 minutter på Simone Agazzi. Luis Miguel Oliveira kom inn på tredjeplass. Sammenlagtsleder Paolo Ceci kom inn hele 18:26 bak nordmannen. Marius kjørte inn til en imponerende 5. plass og Felix inn på plassen bak. Felix kjørte inn 27 minutter på Jonathan Blackburn som ligger på 5. plass sammenlagt. Nå jakter Felix videre, han drømmer om en 5. plass ved målgang i Dakar.
– Det var deilig med en bra dag! Oppi alle disse tekniske problemene er det en trøst at kjøringen sitter. Jeg er også kjempestolt av gutta, de kjørte bra og lærer raskt. Det var ingen enkel etappe idag, men de klarte seg strålende!
Pål Anders ringer fra satellittelefonen, det er litt for tidlige på dagen ennå til å ringe hjem. Han har fått mekaniske problemer med sykkelen. Igjen! Han måtte snu og dra tilbake. Det er de samme problemene som sist. De trodde de hadde fått fikset problemet da de skiftet bensinpumpen. Det gikk kjempebra i to etapper. En etappeseier og en tredjeplass. Men problemet sitter et annet sted. Det pompes ugjevnt med bensin ut. De leter etter feil. Det er komplisert. Pål Anders er i en helt ny situasjon, aldri har mekaniske problemer stoppet han i å kjøre et rally. Han står alene, får ikke kjøre.
Pål Anders er fast bestemt på å fortsette veien til Dakar. Når alt håp om seier er ute går tankene på det som venter han i Dakar. Skoleprosjektet og barna som han jobber for, det ruller videre. Barna venter på han.
Det er grytidlig og fremdeles natt i Dakhla når de norske gutta setter seg på sykkelen og kjører avsted. Mens solen gradvis stiger, nærmer de seg grensen mellom Marokko og Mauritania. Sjette etappe starter i Mauritania og de må gjennom tollen, ingen vet hvor lang tid dette vil ta. Pål Anders forbereder seg på å være tålmodig. I Mauritania vil de møte en massiv forandring i naturen, mye sand og ingen veier. Men, aller først må de komme seg over grensen.
Pål Anders startet først. Han skal bane vei for alle de andre. Å kjøre for raskt her som førstemann er risikabelt, det er langt lettere for de bak, som kan ha høyere fart. Det er lett å følge sporene etter førstemann, lettere å lese terrenget. Pål Anders ligger først i 16 mil før han blir tatt igjen av Ceci og Oliveira. Han har ventet på de. De veksler på å ligge først. Men det er Oliveira som tilslutt kjører først over målstreken. Pål Anders ender på tredjeplass 4 minutter bak. Ceci kommer inn som andremann.
– Jeg vil prøve å komme opp på topp 10. Jeg må ha et mål ellers blir jeg umotivert.
Marius har en god dag på sykkelen og kjører inn til sjetteplass på etappen, mens Kristian Felix blir nummer 11. Kristian Felix har nok engang fått en flyvetur over sykkelen, heldigvis har han landet uten store skader. Eksospotte og rør har tatt stor skade, men ikke mer enn at han kommer seg i mål. Han er den beste av de norske i sammendraget på en 10. plass. Pål Anders har klatret til 17. plass og Marius ligger på plassen bak.
I morgen venter en maraton etappe som går over to dager. Når førerne kommer i mål etter dag en, blir syklene levert inn uten mulighet for mekanisk hjelp. Noe som kan være sårbart. Så nå gjelder det mer enn noen gang å holde seg på sykkelen.
Pål Anders hadde masse frustrasjon som måtte ut under dagens etappe, og ga full gass fra start. Det resulterte i seier på dagens 5 etappe. Gårsdagen var nemlig en helsvart dag for Pål Anders som måtte bryte løpet. Det har resulterte i en smertefull tidsstraff, og han har falt helt ned til 18. plass sammenlagt. Men, i dag var han klart best og vant han med hele 4 minutter på sammenlagtsleder Paolo Ceci. Luis Miguel Oliveira kom på tredjeplass 19 minutter bak.
– Jeg var kjempefrustrert i går, så idag følte jeg virkelig for å gi ekstra gass. I tillegg er det veldig motiverende å starte sist. Målet blir jo å kjøre forbi så mange som mulig, og jeg kjørte forbi neste alle. Det er jeg superfornøyd med. Den følelsen man får når alt går etter planen er jo veldig deilig. Det føles godt å vinne, jeg trengte den boosten etter dagen i går!
Pål Anders startet sist i løpet og kjørte forbi nesten alle, det var kun fire førere foran han ved målgang.
Kristian Felix er den eneste av nordmennene som fremdeles har en mulighet for en topp plassering. Idag så det veldig lovende ut midtveis. Han kjørte svært bra og lå langt oppe på listene. Men så kjørte han 35 minutter i feil retning og kom ut av kurs.
– Jeg kjørte forbi Felix i løypa, deretter stoppet jeg ved en pålagt bensinfylling, det tok omlag 15 minutter, og Felix var ikke å se. Når jeg hadde kjørt et stykke, kom han plutselig rett inn i løypa igjen. Jeg skjønte jo raskt at han hadde kjørt rundt fyllingen. Så jeg ba han snu og det skjønte han ingenting av. Han ble veldig frustrert. Men han ble vel litt glad også, for ellers hadde han både fått tidsstraff og gått tom for bensin sier Pål Anders på telefonen.
Felix endte idag på en 12. plass og har klatret opp på sammenlagtlisten. Han ligger nå på 10. plass. Det er Pål Anders svært fornøyd med!!
I morgen er det hviledag. Da får de hvilt ut og nullstilt etter mange lange dager på sete.
Pål Anders fikk problemer med sykkelen etter ca 10 mil. Både Kristian Felix og Marius stoppet og hjalp til med å fikse problemet. Han fikk sitte på setet et stund, men så stoppet sykkelen enda en gang. Denne gangen kom han seg ikke videre, og måtte tilslutt dra i «nødbremsen» og tilkalle hjelp. Det ser ut til å være en feil med bensinen. Problemet oppstod nemlig etter en fylling på en lokal bensinstasjon i går. Resultatet er en tett innsprøytnings ventil. Sykkelen blir plukket opp av arrangøren og frakte frem til Parc fermé. Pål Anders derimot fikk haik med et helikopter.
– De er snille med meg her nede, jeg fikk haik med et helikopter tilbake. Om ikke hadde jeg blitt stående der ute sammen med sykkelen i hele natt. Men det er litt flaut syns jeg, føler meg litt bortskjemt.
Om sykkelen kommer inn i tide får mekaniker forhåpentligvis fikset problemet slik at han er klar til start i morgen. Men med tidsstraff ligger han for langt bak teten, medaljekampen er tapt.
– Jeg er lei meg akkurat nå, men jeg orker ikke deppe. Om sykkelen kommer frem i tide og vi får reparert problemet ønsker jeg å fortsette. Målet nå er å ta noen etappe seire.
Men det var ikke bare Pål Anders som var uheldig idag. Marius fikk motorstopp etter at kjøleslangen eksploderte og motoren gikk varm, han ble plukket opp av mekanikeren og lider dermed samme skjebne som Pål Anders. Nå er det bare Kristian Felix igjen. Han navigerer bra og holder seg på hjula. Det blir spennende å se hvor godt han kan gjøre det!
Tidligere idag ble Pål Anders stoppet tidlig i løpet av en militærpatrulje som sjekket pass, han mistet mye tid og førerne bak tok han igjen. Arrangørene har som vi håpet på, gitt tilbake tid. Dermed snudde resultatlisten seg. Vinneren av dagen etappe ble Ceci foran Oliveira, og ikke omvendt, Pål Anders på tredjeplass.
For Pål Anders vil det ikke si noe på resultatet idag, kun på tidsdifferansen som er minimal. I morgen starter Pål Anders 4 minutter bak Ceci og Oliveira, det kan bli tøft å ta igjen.
