Da er Africa Race endelig igang. Hjemme i Oslo sitter jeg, som er gift med denne råtassen av en mann. Jeg har tatt kontrollen på bloggen, og skal prøve å gjenfortelle Pål Anders sine ord gjennom dårlig telefon dekning og korte samtaler.
Pål Anders ringte flere ganger i går, stresset. Servicebilen hadde havarert og han var tydelig oppgitt. Han jobbet med å få plass til seg, Marius og Felix på en tilhenger. Mange timer senere hadde han klart å få leid seg inn på en av servicebilene til arrangøren. Så ble det bestilt deler til bilen fra Marrakech som ligger 80 mil unna. I kveld blir servicebilen tømt og alt flyttet over i den andre bilen, slik at den kan bli sendt på verksted. Pål Anders hørtes ikke overbevist ut, og noe usikker på om problemet kan løses.
Idag nullstilte han seg og kjørte inn til andreplass, 2 min bak Italienske Paolo Ceci. Han er kjempefornøyd. For dere som har fulgt han gjennom mange år vet at han ofte starter litt treigt for så å giro opp et par hakk etter noen dager. Han kjører raskere og er mer forberedt enn i fjor. Navigeringen var helt rå (Pål Anders sine ord, jeg aner ikke hvordan navigering kan være rått). Noe av det vanskeligste på en førsteetappe noen sinne, så han tenkte litt på de to norske lengre bak som er med for første gang. Men, Marius og Felix var godt med. Marius ligger 13:47 bak lederen og Felix 15:08 bak. Det er tett i toppen, få minutter skiller plassene nedover. Alt er mulig!
