(Foto: AP PhotoSport)
I dag kom jeg på andre plass, og det føles som en bra start, selv om det er 7 minutter opp til nederlenderen Knuimann som vant.
Jeg er førnøyd med mitt valg av startposisjon. De gode var foran meg, og jeg kjørte meg helt fram i tet. De ti første starta med to minutters mellomrom, og de fra nummer 10 til 20 starta med ett minutts mellomrom. Han som starta først i dag, starta 25 minutter før meg, men jeg var først i mål. Det er bra. Så viste det seg at nederlenderen Henk Knuimann, som startet helt sist, hadde gjort et enda bedre valg. Han fikk en fin reise hele dagen, og slapp å ligge helt i front.
Dagens etappe var en av de mest krevende navigeringsspesialprøver jeg noen gang har vært borti. Det var 17 mil og jeg brukte nesten 4 timer. Gjennomsnittshastigheten var utrolig lav. Jeg trodde kanskje at 17 mil skulle ta 2,5 timer, men det tok mye lengre tid. Det var bare noen hundre meter mellom hvert navigeringspunkt, og det gikk i ett i 17 mil. Det var tørre elveleier, små sanddyner, camelgrass, mye stein og masse varm sol.
Jeg føler ikke at jeg kjørte så mye sykkel i dag, men jeg leste masse kart. Jeg kjørte feil en fire, fem ganger, men det var jeg ikke alene om. Hver gang jeg skjønte at jeg hadde kjørt feil, kjørte jeg alltid til et sikkert punkt og begynte på nytt igjen. Noen ganger var det litt frustrerende når jeg ikke visste hvor jeg skulle. Da var det kanskje ti sykler bak meg som lurte på hvor jeg skulle. De tenkte nok at “Ullevålseter, han kan jo navigere”, så sånn ble det til at jeg dro med meg andre på noen småturer, men ikke veldig lange da.
Jeg ble litt utmatta på slutten. Det er fordi jeg har hatt diaré den siste uken, og derfor har litt dårlig væskebalanse. Uansett – det var en utrolig deilig følelse å komme først i mål.
I morgen skal vi kjøre ti mil mer, men det er ikke sikkert vi bruker så mye lengre tid.
Forberedelser til morgendagens etappe. (Foto: Ingrid Aa. Østang)
