hits

Ørkenrally

Trening i Merzouga

Trening i Merzouga

Jeg er på plass i Marokko sammen med Felix, hvor vi trener mot ett nytt Africa Race. Vi bor på det billigste hotellet her nede og det er ikke mye luksus skal jeg si dere. Vi bruker uansett mesteparten av tiden i sanddynene og på trening. Det er lange dager, og vi sover derfor godt i det lille rommet med jordvegger, som de kaller et hotellrom. Det er jo luksus om man sammenligner med rally hvor vi ligger i telt. 

Foran Hotellet klar til trening :-)

Ørkeneventyret er over

Støvet har lagt seg og Africa Race er over for denne gang. Det vil bli stående som en skygge i Pål Anders minne ganske lenge. Problemene med den splitter nye sykkelen satte en demper for et ørkeneventyr denne gang. Så kan vi synse og mene mye om årsaken. Om vann i bensinen og et urovekkende mange etappebrudd for så mange andre i løpet også. Men det som ligger i fortiden får vi ikke gjort noe med. Nå kan vi og Pål Anders bare glede oss over Felix og Marius sine prestasjoner. De er fremragende. Imponerende. 4. plassen til Felix er nesten uvirkelig og 12. plassen til Marius er også en solid prestasjon. 
Slitne, grå og litt eldre kropper skal nå hvile seg. Det har vært en lang reise. 



Barna venter. Skolen venter. Når de trer inn i skolegården forsvinner alle trivielle problemer. Da betyr ikke et ødelagt resultat så mye lengre. De lever under vanskelige kår, og skolen har mange mangler. Pål Anders føler seg heldig som kan gi tilbake til Dakar. Det har vært drømmen i mange år. De siste tre årene har det blitt en realitet. 

The end

Pål Anders har den mest rutinerte mekanikeren. Sveitseren er kanskje en av verdens beste. Han stiller seg helt uforståelig til de utfordringene de har med Ullevålseters helt nye KTM sykkel. Idag stoppen sykkelen igjen og dermed er Pål Anders ute av løpet. Herifra må han kjøre bil inn til mål. 

- Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er oppgitt og lei og skjønner ingenting. Jeg kommer meg til Dakar, men ikke på den måte jeg hadde ønsket. Lyspunktet nå er å besøke barneskolen i Dakar, og å treffe barna. Skoleprosjektet mitt ruller heldigvis videre takket være gode bidragsytere og sponsorer. Drømmen min med å gi tilbake til Dakar lever videre.



Læreguttene hadde ingen problemer idag. Marius kjørte inn til 5. plass og Kristian Felix inn på 6. plass på dagens etappe. Det er en mesterlig prestasjon av de norske førstereis guttene.

NB! Dere kan følge Africa Race - første etappe sendes i kveld kl 20.55 - 21.25, se programoversikt. 
www.tvmaritimehd.no
www.tvsportshd.com

Tilbake med etappeseier

Pål Anders problemer er rettet på og idag var han tilbake på sykkelen. Det gikk raskt i de vanskelige sanddynene. Selv om alt håp er ute for Pål Anders, fortsetter han veien mot Dakar.



Etappen inneholdt alt det han er best på; myke, lange og lunefulle sanddyner. Utfordringen i sanden kunne ha skapt problemer for gutta. For selv om sanden var myk var kantene harde, de var vanskelig både å se og å komme over. Det var også noen mil med "sandjungel"; Myke linjer og vanskelig å komme over, nettopp fordi de er så myke. I denne type terreng er det lett å ødelegge motoren. Men ingen av gutta hadde problemer på denne lange og lunefulle ferden gjennom ørkenlandskapet.



Pål Anders vant etappen med over 13 minutter på Simone Agazzi. Luis Miguel Oliveira kom inn på tredjeplass. Sammenlagtsleder Paolo Ceci kom inn hele 18:26 bak nordmannen. Marius kjørte inn til en imponerende 5. plass og Felix inn på plassen bak. Felix kjørte inn 27 minutter på Jonathan Blackburn som ligger på 5. plass sammenlagt. Nå jakter Felix videre, han drømmer om en 5. plass ved målgang i Dakar.

- Det var deilig med en bra dag! Oppi alle disse tekniske problemene er det en trøst at kjøringen sitter. Jeg er også kjempestolt av gutta, de kjørte bra og lærer raskt. Det var ingen enkel etappe idag, men de klarte seg strålende!



 

Start og stopp

Pål Anders ringer fra satellittelefonen, det er litt for tidlige på dagen ennå til å ringe hjem.
Han har fått mekaniske problemer med sykkelen. Igjen! Han måtte snu og dra tilbake. Det er de samme problemene som sist.
De trodde de hadde fått fikset problemet da de skiftet bensinpumpen. Det gikk kjempebra i to etapper. En etappeseier og en tredjeplass. Men problemet sitter et annet sted. Det pompes ugjevnt med bensin ut. De leter etter feil. Det er komplisert.
Pål Anders er i en helt ny situasjon, aldri har mekaniske problemer stoppet han i å kjøre et rally. Han står alene, får ikke kjøre. 



Pål Anders er fast bestemt på å fortsette veien til Dakar. Når alt håp om seier er ute går tankene på det som venter han i Dakar. Skoleprosjektet og barna som han jobber for, det ruller videre. Barna venter på han. 

 

Møte med Mauritania

Det er grytidlig og fremdeles natt i Dakhla når de norske gutta setter seg på sykkelen og kjører avsted. Mens solen gradvis stiger, nærmer de seg grensen mellom Marokko og Mauritania. Sjette etappe starter i Mauritania og de må gjennom tollen, ingen vet hvor lang tid dette vil ta. Pål Anders forbereder seg på å være tålmodig. I Mauritania vil de møte en massiv forandring i naturen, mye sand og ingen veier. Men, aller først må de komme seg over grensen.
 


Pål Anders startet først. Han skal bane vei for alle de andre. Å kjøre for raskt her som førstemann er risikabelt, det er langt lettere for de bak, som kan ha høyere fart. Det er lett å følge sporene etter førstemann, lettere å lese terrenget.
Pål Anders ligger først i 16 mil før han blir tatt igjen av Ceci og Oliveira. Han har ventet på de. De veksler på å ligge først. Men det er Oliveira som tilslutt kjører først over målstreken. Pål Anders ender på tredjeplass 4 minutter bak. Ceci kommer inn som andremann.

- Jeg vil prøve å komme opp på topp 10. Jeg må ha et mål ellers blir jeg umotivert. 


Marius har en god dag på sykkelen og kjører inn til sjetteplass på etappen, mens Kristian Felix blir nummer 11. Kristian Felix har nok engang fått en flyvetur over sykkelen, heldigvis har han landet uten store skader. Eksospotte og rør har tatt stor skade, men ikke mer enn at han kommer seg i mål. Han er den beste av de norske i sammendraget på en 10. plass. Pål Anders har klatret til 17. plass og Marius ligger på plassen bak.

I morgen venter en maraton etappe som går over to dager. Når førerne kommer i mål etter dag en, blir syklene levert inn uten mulighet for mekanisk hjelp. Noe som kan være sårbart. Så nå gjelder det mer enn noen gang å holde seg på sykkelen.


 

Maktdemonstrasjon av Pål Anders

Pål Anders hadde masse frustrasjon som måtte ut under dagens etappe, og ga full gass fra start. Det resulterte i seier på dagens 5 etappe. Gårsdagen var nemlig en helsvart dag for Pål Anders som måtte bryte løpet. Det har resulterte i en smertefull tidsstraff, og han har falt helt ned til 18. plass sammenlagt. Men, i dag var han klart best og vant han med hele 4 minutter på sammenlagtsleder Paolo Ceci. Luis Miguel Oliveira kom på tredjeplass 19 minutter bak. 

- Jeg var kjempefrustrert i går, så idag følte jeg virkelig for å gi ekstra gass. I tillegg er det veldig motiverende å starte sist. Målet blir jo å kjøre forbi så mange som mulig, og jeg kjørte forbi neste alle. Det er jeg superfornøyd med. Den følelsen man får når alt går etter planen er jo veldig deilig. Det føles godt å vinne, jeg trengte den boosten etter dagen i går!

Pål Anders startet sist i løpet og kjørte forbi nesten alle, det var kun fire førere foran han ved målgang.





Kristian Felix er den eneste av nordmennene som fremdeles har en mulighet for en topp plassering. Idag så det veldig lovende ut midtveis. Han kjørte svært bra og lå langt oppe på listene. Men så kjørte han 35 minutter i feil retning og kom ut av kurs.

- Jeg kjørte forbi Felix i løypa, deretter stoppet jeg ved en pålagt bensinfylling, det tok omlag 15 minutter, og Felix var ikke å se. Når jeg hadde kjørt et stykke, kom han plutselig rett inn i løypa igjen. Jeg skjønte jo raskt at han hadde kjørt rundt fyllingen. Så jeg ba han snu og det skjønte han ingenting av. Han ble veldig frustrert. Men han ble vel litt glad også, for ellers hadde han både fått tidsstraff og gått tom for bensin sier Pål Anders på telefonen. 

Felix endte idag på en 12. plass og har klatret opp på sammenlagtlisten. Han ligger nå på 10. plass. Det er Pål Anders svært fornøyd med!!

I morgen er det hviledag. Da får de hvilt ut og nullstilt etter mange lange dager på sete.

Foto: Alessio Corradini

Ute av medaljekampen

Pål Anders fikk problemer med sykkelen etter ca 10 mil. Både Kristian Felix og Marius stoppet og hjalp til med å fikse problemet. Han fikk sitte på setet et stund, men så stoppet sykkelen enda en gang. Denne gangen kom han seg ikke videre, og måtte tilslutt dra i «nødbremsen» og tilkalle hjelp.
Det ser ut til å være en feil med bensinen. Problemet oppstod nemlig etter en fylling på en lokal bensinstasjon i går. Resultatet er en tett innsprøytnings ventil.
Sykkelen blir plukket opp av arrangøren og frakte frem til Parc fermé. Pål Anders derimot fikk haik med et helikopter.

-
De er snille med meg her nede, jeg fikk haik med et helikopter tilbake. Om ikke hadde jeg blitt stående der ute sammen med sykkelen i hele natt. Men det er litt flaut syns jeg, føler meg litt bortskjemt.



Om sykkelen kommer inn i tide får mekaniker forhåpentligvis fikset problemet slik at han er klar til start i morgen. Men med tidsstraff ligger han for langt bak teten, medaljekampen er tapt.

- Jeg er lei meg akkurat nå, men jeg orker ikke deppe. Om sykkelen kommer frem i tide og vi får reparert problemet ønsker jeg å fortsette. Målet nå er å ta noen etappe seire. 



Men det var ikke bare Pål Anders som var uheldig idag. Marius fikk motorstopp etter at kjøleslangen eksploderte og motoren gikk varm, han ble plukket opp av mekanikeren og lider dermed samme skjebne som Pål Anders. Nå er det bare Kristian Felix igjen. Han navigerer bra og holder seg på hjula. Det blir spennende å se hvor godt han kan gjøre det!

Foto: Alessio Corradino

Fikk igjen mistet tid

Tidligere idag ble Pål Anders stoppet tidlig i løpet av en militærpatrulje som sjekket pass, han mistet mye tid og førerne bak tok han igjen. Arrangørene har som vi håpet på, gitt tilbake tid. Dermed snudde resultatlisten seg. Vinneren av dagen etappe ble Ceci foran Oliveira, og ikke omvendt, Pål Anders på tredjeplass.

For Pål Anders vil det ikke si noe på resultatet idag, kun på tidsdifferansen som er minimal.
I morgen starter Pål Anders 4 minutter bak Ceci og Oliveira, det kan bli tøft å ta igjen.

Sammenlagtledelsen glapp

Pål Anders har sitt sterkeste kort i ørkensand, grus er han langt mindre fornøyd med. Det var nettopp dette siste som ventet han i dag. På samme etappe på denne tiden i fjor hadde han et uhell og ødela sykkelen som gjorde at han tapte mye tid. Han glemmer det aldri, for han kjørte milevis med nedovervendt styre. Men idag gikk det heldigvis langt bedre. Han ledet løpet i starten men ble stoppet av en militærpatrulje som skulle sjekke passet, da ble han tatt igjen av førerne bak. Den tiden får han kanskje igjen. Uansett var Portugiseren Oliveira rasket idag og vant, han kjører i følge Pål Anders "jævlig fort", men kan ikke navigere. Ceci ble nummer to og Pål Anders tilslutt nummer tre.

- Det var som å kjøre 40 mil langs ei steinrøys, veldig krevende og ganske kjedelig. Men jeg er glad jeg holdt meg på sykkelen, at den er hel og jeg er hel. Når jeg tenker på hvordan denne etappen gikk i fjor så er jeg veldig glad for nettopp det. Vi kjørte feil mange ganger, navigasjonen var utfordrende og vanskelig. 

I sammendraget leder nå Paolo Ceci foran Pål Anders.   



Etter en tøff dag i går, med kræsj og ødelagt sykkel har Kristian Felix holdt seg til planen og kjørt jevnere idag. Sykkelen til Marius har derimot sett bedre ut. Han har hatt en tøff kræsj og det er ikke lett å skjule for treneren. Pål Anders er noe frustrert. Marius lå i starten på topp ti på resultatlisten og mye tyder på at det kanskje har vært vanskelig å holde seg til teamet plan. Alt står heldigvis bra til med Marius. Selv om de ligger et langt stykke bak teten, er det fortsatt mulighet for avasement.
Kristian Felix ligger nå på 11. plass 03:04:38 bak, og Marius på plassen bak 03:08:36 sammenlagt.

Foto: Alessio Corradino
www.africarace.com

Pål Anders i ledelsen

Mye tyder så langt på at Pål Anders er i storform. Idag kom han raskt igang fra start og hentet tidlig inn forspranget til Italienske Paolo Ceci. Sammen fulgte de hverandre tett gjennom Merzouga ørkenen. Sanddynene er velkjent for Pål Anders som har kjørt her i mange år. Den inneholder totalt 7 sanddyner, hvor den første er ca 30 km lang.

- Idag har jeg kjørt bra, jeg tok raskt innpå Ceci, og vi har kjørte sammen i hele dag. Jeg prøvde å ligge foran et par ganger men det fikk jeg ikke lov til. Fordelen ved å ligge bak er at jeg får studert Italieneren godt. Jeg så at han ikke likte dumper, så da det var omkring 4 mil igjen tok jeg en «sleip en». Jeg fant et passende område med dumper og klemte skikkelig til. Da dro jeg ifra forteller Pål Anders på telefonen.

I støvet bak kom ikke Paolo Ceci seg forbi og Pål Anders kunne kjøre først over målstreken. Han kjørte dermed inn til sin første etappeseier under årets Africa Race. Han er storfornøyd med å ha vunnet dagens etappe med 2 minutter og 22 sekunder foran Paolo Ceci, Luis Miguel Oliveira tok tredjeplassen. Pål Anders ligger nå først i sammendraget, 3 sekunder foran Paolo Ceci.


Et stykke bak Pål Anders ligger Felix på 15. plass og Marius på 16. plass, over 2 timer bak i sammendraget. Både Marius og Felix har kræsjet idag. Felix var ekstra uheldig og ødela tidlig alle instrumentene på sykkelen. Heldigvis fikk han hjelp av Marius som har ligget foran og styrt navigeringen gjennom store deler av etappen.

- Det er bra teamwork av guttene, men avtalen var at de skulle holde seg på hjulene, så de var litt spake når de møtte treneren sin i sted..forteller Pål Anders fra depoet. Alt står bra til med de og de er klare for å holde avtalen i morgen.



www.africarace.com

Foto: Alessio Corradino

Servicebil havarerte

Da er Africa Race endelig igang. Hjemme i Oslo sitter jeg, som er gift med denne råtassen av en mann. Jeg har tatt kontrollen på bloggen, og skal prøve å gjenfortelle Pål Anders sine ord gjennom dårlig telefon dekning og korte samtaler. 



Pål Anders ringte flere ganger i går, stresset. Servicebilen hadde havarert og han var tydelig oppgitt. Han jobbet med å få plass til seg, Marius og Felix på en tilhenger. Mange timer senere hadde han klart å få leid seg inn på en av servicebilene til arrangøren. Så ble det bestilt deler til bilen fra Marrakech som ligger 80 mil unna. I kveld blir servicebilen tømt og alt flyttet over i den andre bilen, slik at den kan bli sendt på verksted. Pål Anders hørtes ikke overbevist ut, og noe usikker på om problemet kan løses. 



Idag nullstilte han seg og kjørte inn til andreplass, 2 min bak Italienske Paolo Ceci. Han er kjempefornøyd. For dere som har fulgt han gjennom mange år vet at han ofte starter litt treigt for så å giro opp et par hakk etter noen dager. Han kjører raskere og er mer forberedt enn i fjor. Navigeringen var helt rå (Pål Anders sine ord, jeg aner ikke hvordan navigering kan være rått). Noe av det vanskeligste på en førsteetappe noen sinne, så han tenkte litt på de to norske lengre bak som er med for første gang. Men, Marius og Felix var godt med. Marius ligger 13:47 bak lederen og Felix 15:08 bak. Det er tett i toppen, få minutter skiller plassene nedover. Alt er mulig!

africarace.com

3 nordmenn på start

I morgen går starten på Africa Race. På startstreken står jeg sammen med lærlingene mine (hehe) Felix og Marius. 
Om dere har Motors tv og Eurosport/Eurosport 2 vil det komme oppdateringer utover. På www.africarace.com kan dere følge live tracking.

Jeg gleder meg som en unge. Bye bye Monaco, og riktig godt nytt år til alle dere som følger med!!!


Ørkentrening

Jeg har ikke kjørt i ørkensand siden Africa Race i fjor. Det løpet jeg kjørte da bar preg av en treg start pga manglende trening i sanden, så klok av skade drar jeg nå på et treningsopphold i Marokko. I år skal jeg ha med meg to andre nordmenn til Afrika Race; Kristian Felix Jensen og Marius Helmersen. De blir med meg ned til Marokko, hvor jeg skal trene de og meg selv. Vi skal trene på kart og kompass, forsering av sanddyner og variert terreng. Jeg gleder meg veldig, det er ikke så ofte jeg drar på treningsløp lengre. Ofte drar jeg på løp og da er jeg veldig nervøs så det er deilig å dra bare for å trene. Jeg ser frem til å dra gutta ut i ørkenen på natta :-)


NRK lager en mini dokumentar som handler om guttas første tur i ørkenen. Den kommer på NRK sporten i begynnelsen av januar tror jeg.

Foredragsholder

Jeg er klar for nye oppdrag. Jeg har en full sekk med eventyr fra sanddynene, og opplevelser på veien. Sterke historier fra barneskolen i Afrika og positiv utvikling gjennom arbeid for prosjektet. Jeg snakker som idrettsutøver om teambuilding, samarbeid, motivasjon, indre styrke, målsetting, planlegging og systematisering m.m.
Foredragene skreddersys. Jeg har holdt foredrag for barnehager, skoler, politi, vegvesen, private firma, idrettsklubber, landslag, olympiatoppen m.f. Er du interessert så ta gjerne kontakt.




 

Andreplassen

Jeg kjempet hardt og kom meg i mål i Dakar. Det er en seier i seg selv, for det er langt til Dakar. Og selv om jeg vant flere etapper klarte jeg aldri å ta inn forspranget på Sella. Jeg kræsjet to ganger i løpet av første uken, det tapte jeg mye tid på, den tiden var umulig å ta igjen. Unggutten fra Israel kjørte prikkfritt. 
Det ble allikevel en kamp i front, med flere gode førere og det er gøy. Jeg skulle gjerne ha vunnet, men det føles allikevel bra, jeg gjorde det jeg kunne, den beste vant.



Å være tilbake i Dakar føles godt, jeg føler en stor tilknytning her på tross av at jeg aldri har bodd her. Etter andre kræsj trodde jeg det var over, at jeg ikke kom meg i mål. Men for tredje år på rad har jeg gjennomført rallyet og det kan jeg si meg veldig fornøyd med.  Det har endt med to førsteplasser og en andreplass.



Nå er det barneskolen i Dakar som er neste stopp. I morgen skal jeg handle inn og lage lunsj til alle barna på skolen. I fjor hadde lærerne bare laget mat til seg selv, det syns jeg fint lite om - barna skal være i fokus denne gangen. Jeg har samlet inn over 200.000 kroner takket være hjelp av det norske folk. I morgen får jeg se forandringene på skolen og barna igjen. Med meg følger det en masse folk, mine sponsorer og internasjonal presse.

Takker Alessio Corradino for flott bilder fra løpet.

I støvskyen bak

Idag var det vanskelig! Steinete veier, fjellsider, steinrøyser, sand, sanddyner.. Etappen bestod egentlig av alt jeg hater, og noe jeg elsker. Det var skikkelig hardt. Sella ledet med rundt 12 minutter i første del av etappen, så ble vi stoppet pga feil i GPS systemet. Etter dette stoppet tok jeg innpå og vi fulgte hverandre tett. Jeg ledet i hele siste halvdel eller så, og kom først i mål. Tiden ble lagt på etter målgang. Dermed ble jeg nummer to idag, 10 minutter bak Sella. 



Jeg tenker det er bare å innse at Sella har dratt fordel av timer med tv spill i stua hjemme hehe. Han er ett år eldre enn sønnen min, jeg er tredve år eldre enn han. Han er rett og slett kjappere i hodet enn meg. Han ser veier som er umulig å se. Han leser raskere og bruker ikke briller. Men uansett hvor jævlig kjipt det er å bli kjørt forbi må jeg innrømme at det fasinerer meg. Jeg bøyer meg i støvskyen bak. 



I morgen er etappen kort, veien er rett frem og innehar ingen store hinder. Det er ikke mye som kan gå galt.. annet enn å brenne motoren. Etter i morgen gjenstår sjarmøretappen i Senegal, med målgang i Dakar. 

Andreplass idag

Gev Sella har stålkontroll. Det eneste stedet jeg slår han er i sanddynene, de er det for få av. Idag lå jeg bak på sand slettene og foran i sanddynene. Det ble litt frem og tilbake. Fornøyd med andreplassen idag, gir gass og kjører fort, og selv om jeg hater å bli kjørt forbi så ser jeg hvor rask han er. Ikke bare på kjøringen men på navigeringen. Mener han er kjappere enn både Depres og Coma på akkurat det, det sier litt.



Morgendagens etappe blir nok den tøffeste hittil. Det passer meg bra. Jeg blir bedre utover i løpet, og føler meg på topp nå. Det blir en lang dag med mer sanddyner. Men han har kontroll på seieren, han leder med stor margin på meg. 44minutter er for mye å ta igjen med bare en skikkelig etappe igjen. Det er mye som skal skje om jeg skal vinne. Jeg gir gass og nyter siste del av racet.

Etter målgang drar jeg for å besøke skolen i Dakar. Takket være alle dere som har bidratt med penger til barna i Dakar, har jeg noe stort å se frem til. Jeg gleder meg til å se forandringene. Til å treffe barna.

Hjalp konkurrenten

Jeg kjørte inn til etappeseier nummer to på dagens etappe, 13:23 foran Gev Sella som leder. Sella ledet gjennom hele løpet, han gir maks gass hele veien. Jeg kjørte taktisk, holt igjen 5% for å spare motoren. Han kjører uansett fortere enn meg. Men på slutten gikk han tom for bensin. Når jeg kom til kontrollposten stod han der, desperat i blikket. Jeg gav han en liter bensin, klarte ikke la være. Han er ung og jeg gidder ikke være kjip. Så dro jeg avgårde inn til mål. To km etter mål gikk han tom for besin igjen, men det var ingen tid på trandporten idag så da får han ingen straffepoeng. Ceci som lå på andreplass i sammendraget før start fikk problemer med sykkelen og er ute av kampen.

Jeg hentet inn viktige minutter og ligger nå på andreplass 36:24 bak Sella i sammendraget. Det er jeg godt fornøyd med.

Terrenget her nede er ikke like spennende som tidligere, det er generelt lett. For lite sanddyner, for mange veier! Men det ble allikevel en lang og hard dag. 



Mette bad fotografen ta bilde av hånden, og slik var den for to dager siden. Den er det ikke så mye å gjøre noe med.



 

Etappeseier og diare

Jeg var tom før start. Hatt diare i hele natt. Klokken fem idag tidlig gikk jeg til legen og fikk tabletter, da stabiliserte det seg. Kan ikke tenke meg noe verre enn å kjøre ørkenrally med diare. Jeg antar det var tablettene mot smerter i hånden som tok knekken på magen, for jeg har med egen mat ned hit og har ikke rørt noe av det de serverer i depoet. Det går på Real turmat, noen poser fra Karin og energibarer. Barene har bare en smak, og jeg er drittlei banansmak allerede. Men, hadde ikke klart meg uten.

Idag var det 41mil på sykkelen. Jeg hadde et håp om mye sand, men det var bare knappe 15km med skikkelige sanddyner. I tillegg hadde det regnet litt så sanden var hard. Jeg ligger drøye ti minutter bak andremann Ceci i totalen, lengre bak Sella. Det er helt utrolig at en attenåring kan kjøre så bra under disse forholdene, men han bare gjør det som han aldri har gjort noe annet.

Jeg håper det blir mer sand i morgen, mykest mulig slik at det blir vanskeligst mulig. Men de har nok justert vekk litt sand slik at flest mulig gjennomfører. Inne i sanddynene har jeg taket på både Sella og Ceci, så det er bare å krysse fingrene.



Jeg har fått meg noen timer på øye, var utslitt når jeg kom i mål. Og glad for min første etappe seier. Nå venter et Real gourmetmåltid. Vannet koker og det er bare å åpne posen og helle i.  


 

Mens vi venter

Denne videoen er fra Africa Race i fjor.. så ta en titt mens vi alle venter på en ny dag med konkurranse.
Africa Race 2016 - Pål Anders Ullevålseter

I natt må jeg stå opp kl 05.00, vi skal krysse grensen til Mauritania i løpet av dagen. Etappen i morgen er ganske enkel, litt høyre og venstre, og høyre igjen. Det blir nok ingen store utfordringer. Men, mandag kommer vi endelig inn i sanddynene og det gleder jeg meg til, for hittil har vi kun kjørt på grusveier og veier generelt. Det er i sanden jeg trives aller best og hvor min rutine er viktig. Der ute er det ingenting, og du må være mer våken.

Jeg har sett på klipp fra etappene idag. Sella kjører så fort, jeg skjønner ikke at dette skal holde helt inn, men det kan det. Han er helt gær´n. Man vet aldri hva som kan skje her ute, men jeg er veldig motivert til å kjøre bra. Men jeg har jeg lovet Mette på telefonen og ikke kræsje mer. 

Usynlige veier

Idag var det heldigvis bare 28 mil. Det gikk fort og jeg hadde en gjennomsnittsfart på 90km/t. Veiene var små, nesten usynlige, så det var en utfordring å se de. Det var få som klarte å navigere prikkfritt. Jeg kjørte meg bort og tapte 10 minutter, men Sella som leder løpet kjørte seg skikkelig bort, minst 40 minutter. Jeg syns nesten litt synd på han, for du er virkelig alene om du kjører deg bort i dette landskapet. Ceci som ligger på andreplass tapte ca 25 minutter. 
Det ble andreplass idag, bare slått av russeren Agoshkov med 1 min. Han var en av få som navigerte prikkfritt. Det er kjipt å kjøre seg bort på en dag når alle andre også gjør det, for det hadde vært en ypperlig mulighet til å ta igjen forspranget, men hentet heldigvis inn litt. Nå ligger jeg 17 minutter bak andreplassen. 



I morgen er det hviledag, og det er bra for i dag fikk jeg ikke på meg hansken. Tok en størrelse større og da gikk det akkurat å få presset inn hånden. Den er hoven og vond nå men når jeg kjører har jeg så mye annet å holde fokus på, så akkurat det går fint. 



På søndag er det igang igjen og da venter sanddynene. Jeg gleder meg, for de er utrolig myke og utfordrende. Jeg tenker at erfaringen min vil spille en stor rolle og at det er min store sjanse. 

Kræsjet igjen!

Idag følte jeg at jeg hadde god kontroll, det gikk ikke så fort i det steinete terrenget. Men plutselig drar forhjulet til siden, og jeg flyr rett frem. Jeg vet ikke hva som skjedde. Det er da det er skummelt, man har ingen kontroll over situasjonen, og man kjenner litt på fryktet i noen sekunder. Det er andre gang på få dager at jeg har flydd 3 meter foran sykkelen, jeg har nok ikke helt flyten i år. Halvparten av feltet har kræsjet idag, Gev Sella som leder løpet har kræsjet opptil flere ganger. Ikke at det hjelper. Det ble fjerdeplass på meg idag, i sammendraget ligger jeg fremdeles på god nummer tre.



Det positive er at sykkelen er i bedre stand enn sist, armen er derimot hoven men forhåpentligvis ikke brukket. Jeg er usikker på om jeg vil ta rønken , det er bedre å ikke vite. Målet nå er å komme i mål, uten å kræsje. Kjøre gjør jeg i morgen uansett.

Jeg fått godfølelsen

Nå har jeg fått godfølelsen, jeg er der hvor jeg skal være. Sykkelen er bra og alt stemmer. Det var en lang fartsetappe idag, 443 km, så det har vært en hard dag, men jeg er godt fornøyd med 2.plass. Han foran meg er 18 år og kjører fort! Det skal egentlig ikke gå an, det finnes sjeldent talenter innenfor denne sporten. Men Gev Sella fra Israel er helt rå. Han har nesten ikke kjørt rally tidligere, men han kjører og navigerer prikkfritt. Det er ingen her som skjønner noen ting. Så nå føler jeg meg gammel, jeg er 30 år eldre enn han!

Det er noen svært gode førere i felte foran her, de kjører veldig fort. Det er et helt annet nivå her i år. Men nå går det så bra som det kan med meg, jeg får ikke gjort noe med de andre. Det er en mulighet for at noen kjører over evne, det vil i så fall vise seg utover i løpet. Jeg gir iallfall gass og nyter reisen.

Nå sitter jeg her midt ute i ørkenen og venter på servicebiler, og ikke minst mat, jeg er kjempesulten!



 

kræsjet etter 4 mil

Idag kræsjet jeg etter 4 mil. Mens jeg fløy i luften husker jeg at jeg så ned mot bakken for å se hvor jeg skulle lande. Der var det myk sand og da ble jeg glad. Jeg husker at jeg tenkte at dette skulle gå bra. Jeg landet, kjente etter. Det var svært oppløftende, men så så jeg sykkelen. Hele sykkelstyre var bøyd nedover og fremover, så jeg måtte frem med verktøyet. Det ble lange mil på sykkelen idag. Null forbrems og med styret vendt nedover, men det var flaks jeg kom i mål. Hendene mine har hatt bedre dager.

Ting stemte ikke helt med sykkelen idag, bakdemperen fungerer ikke som den skal. Den blir definitivt byttet ut! 



 

Skuffet

Jeg er rimelig skuffet over dagen igår. Jeg er rusten og sykkelen føltes tung. Ikke at det kommer som noen stor overraskelse, jeg var jo forberedt på det. Jeg har ikke sittet på rally sykkelen siden løpet i fjor. Men det er allikevel en kjip følelse. Terrenget var kjedelig, små "drittveier" og masse grus. 

Jeg startet først og det er alltid utfordrende siden jeg må brøyte vei for de andre, da går det ikke fult så fort..men når det ikke går fort generelt så havner man bak. Navigeringen er jeg veldig fornøyd med. Men, jeg holdt meg til planen om å ta det med ro, det klarte jeg. Nå må jeg bare bli kvitt rusten i kroppen, så kan jeg gasse på litt mer. Gutta foran kjører fort så det er en mulighet for at jeg lar meg rive med, ikke at det er lurt, men vi får se.



Gruer meg litt til dagens etappe, men drømmen om sanddyner, stor fart og en mulig sandstorm ligger der fremme og det hjelper på motivasjonen. Idag starter jeg som nummer tre, og før start ligger jeg 2.15 bak.. det er bare en ting å gjøre.



 

Ship o hoi!



I dag har vi kjørt 40 mil på vei fra Monaco til Sete som ikke er så langt fra grensa til Spania. Nå er jeg på båten som tar oss til Nador i Marokko. Vi er fremme mandag morgen, og da er det rett på første fartsetappe kl 08. Sykkelen virker veldig bra og jeg gleder meg, samtidig er spenningen høy. Får jeg unna dag en og rytmen setter seg i kroppen, så blir det bare gøy. Godt nytt år til alle dere som følger med. Jeg skal feire dobbelt, for kl 12 stiller vi klokka en time bakover til Marokkansk tid.


 

Ferdig sjekket inn

Nå er jeg endelig ferdig sjekket inn, utrolig deilig for det har vært en hektisk dag. Det er noe jeg alltid gruer meg til i forkant, der har jeg fått "harahjerte" mer enn en gang. Alle papirer, betalinger, innstrumenter, linsens, visum og mye som man har forberedt i lang tid. Er det en ting som ikke er i orden, har det hendt at noen ikke får starte og da er pengene er borte. Men i dag gikk det fint nok engang. Etter papirgreiene så gikk de over sykkelen. Innstrumenter, antenner, sikkerhetsutstyr og mye annet. Så måtte sykkelen i noe som heter parc ferme. Der står den nå i en bevoktet innhegning i sentrum av Monaco frem til fredag kl 12. Da starter vi på en transport 40 mil til en båt som tar oss over til Marokko. Teamet fungerer og jeg slapper, så alt er på topp. 



Da er det bare å samle kreftene, for nå gleder jeg meg stort til å komme igang, det kribler litt i kroppen. Tar meg litt tid og nyter flotte Monaco by night.. og så skal jeg sette på en cowboy film.

Menton





Nå er jeg på plass i byen Menton som ligger vegg i vegg med Monaco. Løp ut døra og til venstre for å trene og etter 400 meter var jeg i Italia, følte jeg hadde løpt skikkelig langt. På nyttårsaften går starten på Africa race, fra Monaco..så nå drar det seg til.

Uansett hvor mye jeg forbereder meg så er det umulig å vite de uforutsette tingene som alltid dukker opp. Så i dag var det i gang igjen. Det har seg slik at det kom en melding fra KTM, som jeg kjører. En del på kammen som er på toppen av sylinderen er det en produksjonsfeil på den. Perfekt timing tenkte jeg! Heldigvis har jeg en teamsjef og mekaniker som heter Vladimir Kusnier som har pepra KTM med telefoner i hele dag, det har hjulpet. I morgen henter en på teamet deler i Østrike, og det ser ut til å løse seg. Lastebil og en lettere servicebil med sykkelen kommer i morgen tidlig så jeg gleder meg.

Mens jeg venter ser jeg alltid på cowboy film, i år er det kruttrøyk. 27 timer så det holder akkurat. 

Jeg liker stress

Jeg er så glad for at Mette har pyntet til jul og fikset de små koselige tingene. Der jeg har null kontroll har hun full kontroll. Hun er for lengst ferdig med julegavene fordi hun hater stress, mens jeg derimot syns det er koseligere å handle i jula og venter lengst mulig før jeg drar frem kortet. Jeg liker jo litt stress, for til mer stress desto deiligere er det å sette seg ned foran julematen og roe helt ned. Jeg liker slike kontraster. Det er det samme med rally. Det er masse stress gjennom hele året, særlig rett før start. Når rallyet starter trenger jeg bare fokusere på å kjøre, og det er da jeg slapper av mest.

Akkurat nå er jeg inne i "rallybobla", og for tiden går jeg gjennom sjekklisten som sitter fastklistret inne i hodet mitt. Den lista inneholder 200 punkter. Jeg føler at jeg har kontroll og har alt på plass, men jeg stoler ikke på at jeg har det, så det blir dobbeltkontroll og trippelkontroll i noen dager fremover.

For aller første gang er jeg ikke teamsjef i år, jeg har leid meg inn på teamet til Vladimir Kusnier. Det er spennende og nytt, vi er mange på teamet, seks sjåfører og fire mekanikere. Jeg har egen mekaniker og det trenger jeg, for jeg kan være ganske krevende. Jeg liker å ha oversikt og kontroll. Jeg tar ikke et ja for et ja. Jeg vil gjerne gå grundigere igjennom, dobbeltsjekke, gå over. Ikke tro men vite. Jeg er nok litt slitsom. Men jeg gidder ikke stå fast i ørkenen mutters alene på grunn av en bagatell som har blitt oversett eller som ikke har blitt sjekket ordentlig. Så da får jeg bare være krevende tenker jeg. Vladimir kjenner meg, han har vært mekaniker for meg flere ganger tidligere. Vi diskuterer hardt men er gode venner. 



Africa Race starter 31. desember i Monacco med trandsportetappe. Første fartsetappe er 2. januar i Marocco. Det er til sammen 12 etapper og 700mil. Følg africarace.com

 

Beste arbeidsplass

Jeg er stolt over å ha en sponsor som har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass. De har stått bak meg i tynt og tykt, og de støttet selvfølgelig skoleprosjektet i Afrika med stor begeistring. Jeg har aldri vært ansatt noe sted i hele mitt liv, aldri hatt en "orntlig" jobb og aldri hatt en fast arbeidsplass. Men jeg skjønner at betydningen av laget er like viktig på en arbeidsplass som i idretten, dette er veldig tydelig i Relekta-familien. De dyrker enere og har fokus på mål og arbeidsoppgaver. Dette er utrolig inspirerende å se. For de er enere, de får det til! Min arbeidsplass er rundt omkring. Jeg elsker å ha mange jern i ilden, og jeg elsker det jeg gjør, selv om det er uforutsigbart. Jeg hater å sitte i ro, være for lenge på ett sted, for meg er dette perfekt. Man må finne sin greie med livet, finne ut hva man ønsker å oppnå og få ut av det. Det handler om å tørre å satse og å følge drømmen. Å trene og kjøre sykkel er moro, men det krever også mye arbeid for å få hjulene til å gå rundt. Det er ikke billig å leke seg på to hjul, det vet de fleste. Heldigvis elsker jeg å fortelle historier og deler uhemmet av de når jeg holder foredrag. Man kan dra mange paralleller mellom idrett og arbeidsliv. Å prate holder liv i drømmen.




Gutta i Relekta; Terje, meg og Olle Petter


 

Knockout

Pål Anders kjørte idag over målstreket i Dakar som suveren vinner av Africa Race 2016, han slo knockout på konkurrentene. Ingen var i nærheten av nordmannen, som har fått legendestatus i Africa Race. Over seks timer bak Pål Anders og på andreplass, engelske Andrew Newland, mens franske Stephane Hamad havnet tilslutt på en tredjeplass.

- Jeg har hatt en magisk reise, opplevelsen av å kjøre i så mange dager hvor alt går på skinner uten de store problemer verken med meg eller sykkelen er helt fantastisk. Idag kjørte jeg over målstreken og med mottatt av en folkemenge større enn noen sinne, jeg er kjempesliten akkurat nå men dette er en opplevelse jeg skal suge lenge på. Det er veldig spesielt for meg å komme til Dakar, og det er selvfølgelig alltid gøy å vinne.

På mandag overleverer Pål Anders pengene han har samlet inn til skolen i Dakar. - Takket være alle de der hjemme som har bidratt har jeg fått en flott pengegave å gi barna. Det betyr så utrolig mye for meg å gi tilbake til Afrika.


Foto: Alain Rossignol

Magisk landskap



Jeg nyter øyeblikket av å kjøre i sandynene - opplevelsen av å kjøre i så mange dager hvor alt går på skinner uten de store problemene verken med meg eller sykkelen er magisk. I morge kjører jeg over målstreken, min veledighetstur er over..på mandag skal jeg overlevere pengene til skolen i Dakar, takket være alle dere der hjemme som har bidratt har jeg en flott gave til barna.



Sikret seieren

Pål Anders kjørte en rolig etappe mot mål og endte idag på en 3 plass, 5 minutter bak russeren Dmitry Agoshkov, han sørget dermed med en solid ledelse i Africa Race. I morgen kan han kjøre inn mot seier på på den siste sjarmøretappen inn i Dakar. Flere førerer gasset nok litt vel mye på dagens etappe, hele fem av Pål Anders konkurrenter fikk ikke med seg en brå sving på slutten av etappen og kjørte rett ut og har skadet seg kraftig.

- Det har vært en fin reise, jeg har ikke hatt noen problemer underveis, verken mekaniske problemer eller kræsj. Alle sier jeg kjører fra alle, men det handler jo om å få alt til å klaffe og ta vare på sykkelen. Jeg har verdens beste mekaniker (Patrick) på teamet, vi har hatt 10 Paris-Dakar og 2 Africa Race sammen, han er en veldig viktig brikke for at alt skal klaffe. Det handler om så mye mer enn å kjøre fort.

Nå gleder jeg meg til siste etappe, til å kjøre inn i Dakar i møte med alle menneskene og spesielt barna. Jeg gleder jeg meg som en unge til å dra på besøk til skolen på mandag og overlevere pengene til skolen. Jeg er så takknemmelig for alt dere har bidratt med til skoleprosjektet, uten bidrag hadde ikke denne reisen vært mulig.


Foto: Alain Rossignol



Foto: Alain Rossignol

Uovervinnelig

Bare havari kan frata Pål Anders seieren i Africa Race. På dagens etappe brilijerte han igjen og tok nok en etappeseier, han har nå vunnet 8 av 9 mulige etapper. Dagens etappe var hard og krevende. Det ble vanskelig å holde kompasskursen inne i de mange sandynene, men på tross av dette vant han med over 15 minutter på engelske Andrew Newland.


Foto: Alain Rossignol

Det verste er nå over, nå gjenstår kun to lette spesialetapper før han er i mål i Dakar. 

- I morgen venter drøye 20 enkle mil, så det er nok lurt å ta med med ro og komme seg til Dakar. For meg er det å komme til Dakar som for noen å komme til Mount Everest. Det er veldig spesielt. Jeg har jobbet så hardt over så mange dager, det har vært en helvetes hard jobb, så det å komme i mål betyr svært mye. 

På mandag besøker Pål Anders til skolen i Dakar, da blir pengene overlevert skolen og så blir det feiring sammen med barna. - Det skal bli gøy og feire sammen med barna, det gleder jeg meg til.


 Foto: Alain Rossignol

Kjørte sin beste etappe

Pål Anders gjennomfører idag sin beste etappe så langt i løpet. For på den 9 etappen av Africa Race klaffet alt for ørkenreven. Vanskelige forhold til tross, det så ikke til å ha noen effekt på Pål Anders. Nå leder han så mye i sammendraget at han nesten syns det er pinlig.

- Det var skikkelig vanskelig navigering idag, derfor er det utrolig gøy at alt gikk på skinner. Jeg er veldig fornøyd, det har aldri fungert så bra noensinne som idag. Jeg kjørte feilfritt og navigeringen var upåklagelig.

Etappen var som ventet svært krevende og bestod av mange myke sandyner på den 493km lange strekningen. Mange førere slet, og de som ga for mye gass i sanden har ikke kommet seg inn til mål. - Idag prøvde jeg å spare sykkelen og kjørt forsiktig i de myke sandynene, det er lett å brenne motoren om man bare gasser på. Da vinner man ikke. Og, det var nettopp det som skjedde med franskmannen Dubois, motoren røk på dagens etappe.

Nå gjenstår kun tre etapper av Africa Race, ingen er i nærheten av Pål Anders Ullevålseter som leder komfetabelt.
Foto: Alain Rossignol





Den hardeste på ti år

Det var en lang dag på sykkelen for Pål Anders og resten av førerne i Africa Race idag. For Pål Anders er den over, men for mange førere har de ennå flere kilometer foran seg i mørkret før de kan nå mål. 

Pål Anders sitter nå i depoet og er glad han var inne før mørket. Han kom i mål først og vant 8 etappe med hele 28 minutter før engelskmannen Andrew Newland. Dagens utgangspunkt som tredje startende tok han tidlig igjen. Han kjørte forbi og dro sakte men sikker ifra. Selv om forspranget økte underveis gikk det sakte. Han forteller at det var en vanskelig og lang dag idag, steinete veier og vanskelig navigering. - Dette var en av mine tygste dager i ørkenen på ti år. Jeg kjørte 37 mil på 6 og en halv time. Jeg finner veien, men det går sakte.

I sammendraget leder nå Pål Anders godt over tre timer foran franskmannen Norbert Dubois.
- Selv om jeg leder mye er det vanskelig å ta det med ro, jeg ønsker gode resultater og søker den fine følelsen av å kjøre bra - å vinne. Jeg klarer rett og slett ikke slakke på farten og kun ha fokus på å gjennomføre.


I morgen venter 9 etappe og nye lange mil. Hele 493 km på sykkelen.
- Det er ingen her som gleder seg til morgendagen. Jeg gruer meg nå, men er klar i morgen når jeg står på startstreken.








Foto: Alain Rossignol

Veien ble borte

En lang og krevende dag er over. Myk sandyner og kamelgress gjorde kjøreforholdene vanskelig under dagens etappe. Fokuset på navigeringen ble langt mindre idag fordi det var så mye annet å holde fokus på. Men, han ledet i hele dag og frem til det gjenstod 10 km. På en åpen ørkenslette fulgte han en vei som forsvant inn i sanden og han mistet kursen fullstendig. Veien på kompasskursen var borte og Pål Anders var forvirret. Dette gjorde at de to førerne bak, som hadde fulgt sporenen hans gjennom hele dagen lett kunne kjøre forbi og inn til mål.

Idag ble det tredjeplass til Pål Anders som kom inn 3 minutter bak engelskmannen Andrew Newland. Pål Anders er derimot glad for ikke å starte først i morgen, det er ventet lignende forhold og han gleder seg til at det er andre enn han som skal brøyte vei.



Pål Anders er sliten, men det er flere som er mer sliten enn meg sier han, og det gir han påfyll. 



versting på venting

Venting er vel ikke akkurat Pål Anders sin beste egenskap. Idag fikk han testet seg i en het ørken i Mauritania. Etter å ha begynt dagen klokken 04:30 satt de i tre timer på vent etter en tidkrevende paskontroll over fra Marokko til Mauritania, før de kunne dra avsted på dagens spesialetappe. - Det var absolutt det verste i hele dag, å vente tre timer i solen, sier Pål Anders på den andre siden av røret. Forøvrig er det svært dårlig dekning i området, så på dette tidspunktet snakket han i en lånt telefon fra en sandhaug inne i depoet.

Det var en lang dag men en forholdsvis kort spesialetappe. Pål Anders forteller at han kjørte i 130-150 km/t i over 17mil med lange sletter. Han vant idag også som samtlige etapper tidligere i dette løpet, men han forteller at han kjørte på sitt beste, bevist på at det er flere bak i feltet som er gode på å kjøre fort rett frem på enkelt tereng.




Fortsetter å vinne

Pål Anders fortsetter å vinne i ørkendynene og pengene strømmer inn til Foundation Fabrizio Meoni, skole-prosjektet i Dakar som Pål Anders samler inn penger til. I tillegg til å ha samlet inn penger til prosjektet i forkant, kjører han inn penger for hver etappeseier under årets Africa Race. Dette gir han økt motivasjon.

Etappe 4 - 453km Speialetappe Assa / Remz El Quebir - fredag 1.januar
Pål Anders vinner denne etappen 14 minutter foran Norbert Dubois fra frankrike. På dagens etappe kræsjet Pål Ander i en steinrøys. Heldigvis var farten liten men han ødela bremsepedalen og måtte kjøre 30min uten bakbrems. - Det gikk helt fint, jeg har jo forbrems sier Pål Anders på lånt telefonen fra depoet.

Etappe 5 - 695km Spesialetappe Remz El Quebir / Jreifia 453km - lørdag 2.januar

Pål Anders vinner idag på tiden 05:18:27, en solid ledelse på over 40 miutter foran Jose De Sousa Moreira. Idag gikk det skikkelig galt fra start, Pål Anders kjørte 19 km feil og måtte snu og dra tilbake til start for å ta ny retning. Dermed tapte han 20 dyrbare minutter på konkurentene. Denne grove feilen gjorde at han falt tilbake på en 10.plass. 
- Jeg ble stresset over at jeg gjorde denne store navigeringsfeilen, jeg mistet stedsansen helt pga mye kratt og ulent terreng. Jeg ble skikkelig stresset og måtte ta meg sammen og roe meg. Det tok tid før han klarte å kjøre seg opp, men på grunn av vanskelig og utfordrene navigering gjorde flere feil. På de siste 20 km klarte han derfor å kjøre seg opp, og dro fra konkurentene.

I morgen søndag venter det en velfortjent hviledag på Pål Anders og resten av førerne.
- Jeg har vont i hele kroppen, jeg føler meg gammel og grå sier han på telefonen.






Problemer på dagens etappe

Idag hadde Pål Anders problemer både med navigeringen og sykkelen. På morgenen idag klarte han å kjøre seg bort, og var på feilspor i rundt 12 minutter. Dette gav de andre førerne mulighet til å spise seg innpå forspranget, noe en russisk kvinnelig fører benyttet seg godt av. I tillegg til å navigere seg bort hadde han store problemer med bakdemperen. Den slo oppi bensintanken og mot baksjermen, noe som gjorde at bakskjermen fløy av. På telefonen nå i kveld sprang Pål Anders rundt i depoet samtidlig som han snakket med meg, og i løpet av samtalen hadde han skaffet seg ny støtdemper. En kamerat fra Slovakia kom til unnsetning, hva han har lovet i retur kan jeg deverre ikke nevne her :-) 

Det var totaltsett en slitsom dag på sykkelen, over 6 timers lang fartsetappe. Men det ble alikevel nok en etappeseier på Pål Anders, nummer to var Anastasiya Nifontova fra Russland, 12:49 bak.

I sammendraget etter 3 etapper ligger nå Pål Anders nå 52:36 foran engelskmannen Andrew Newland, Anastasiya Nifontova fra Russland ligger som tredje best 55:51 bak.

Nordmannen Joakim Sjølund står ikveld igjen ute i sandynene, Pål Anders vet ikke hva som har skjedd.


Først i mål

 

Jeg kom først i mål, forteller Pål Anders på telefon. I andre enden sitter jeg, samboer Mette og herved utnevnt til å holde liv i bloggen, ungen og heimen mens han selv surfer gjennom sandynene. Pål Anders kom i mål over 24 minutter før engelskmannen Andrew Newland under Africa Race andre etappe (første etappe ble avlyst pga forsinkelser). Nordmannen Joakim Lundby som er endel av Team Ullevålseter, kom inn til en 15.plass nøyaktig 1.39min bak.


Dagens Etappe startet i bunnen av Merzouga dynene. Pål Anders var førstemann ut. Planen med å ta det med ro de første dagene av rallyet sprakk allerede på de første kilometerene. Det kommer ikke overaskende på meg. Pål Anders konkluderer med at man må ha et visst tempo for at det skal fungere. - Jeg prøvde å ta med litt med ro idag, men jeg merket raskt at jeg ble sløv. Så jeg må kjøre fort for å holde fokus, forteller han på telefon fra depoet. Jeg tenker at han visste det fra før og later som ingenting. Det er ingen frøkenidrett han driver med, selv om han sier han er i dårlig form vet jeg og alle dere at den mannen er seig, at han elsker å slite, kjøre fort og ha det gøy. Men når alt kommer til alt så er han avhengig av en velfungerende sykkel. - Det ble litt problematisk underveis, selv om det ikke var mange sandyner idag, så var de myke og uforutsigbare. Disse ekstremt myke sandynene er det jeg gruer meg mest til. Man kjører seg lett fast og da er det lett å brenne motoren. Det er det jeg frykter mest sier han.
 

I morgen venter 3 etappe. Pål Anders har kommet inn i rytmen og rusten har prellet av.


 

Samler inn penger til Afrika

Nå som jeg har lagt opp har jeg hatt tid til å tenke og drømme, dukket det plutselig opp en gammel drøm i hodet mitt. Det hender jo. Helt siden mitt første møte med Afrika i Paris-Dakar i 2002, har jeg hatt et ønske om å gi noe til barna der nede. Jeg har prøvd litt i det små, med å gi ut småting jeg har hatt i bilen, men det har kun bidratt til sloss kamper.

Min venn Meoni Fabrizio startet i 2003 et skoleprosjekt i Dakar, men dessverre omkom han i Dakar rallyet allerede i 2005. Det han og fanklubben har klart der nede er en stor inspirasjon for meg. Å starte et eget prosjekt der nede har vært så fjernt fra hva jeg har trodd skulle være mulig. Når jeg i januar kom i mål i Dakar, stod alle barna der og heiet meg frem med store smil om munnen. Det var en fantastisk opplevelse og drømmen fikk bein å gå på. Drømmen har nå blitt virkelig, og jeg er godt i gang med å oppfylle den. Fabrizios fanklubb har holdt prosjektet gående, en skole har blitt til to. Det blir styrt fra Italia og heter Fondazione Fabrizio Meoni. Jeg besøkte skolen og barna under året løp, og bestemte meg der og da. Det er til dette prosjektet jeg ønsker å gi mitt og ditt bidrag.

Jeg samler nå inn penger til skolen i Dakar. Jeg kjører Afrika Race som går fra Monacco til Dakar i januar. Løpet er et veledighetsløp hvor ALLE pengene som kommer inn går til skoleprosjektet. Jeg gleder meg til å møte barna og besøke skolen der nede. Jeg håper du vil gi et bidrag og hjelpe meg å samle inn penger til skolen i Afrika. 

En egen konto har blitt opprettet til skole prosjektet i Dakar - 6079.56.72926



Møt meg på Byporten..

Lørdag 13. juni fra kl 12:00 til kl 17:00 finner dere meg på Byportens årlige marked midt i Oslo sentrum. Kom gjerne innom for en prat eller for å se på sykkelen min, eller kjøp Team Ullevålseter effekter. 



 

Suveren vinner av Africa Race

Farlig sjarmøretappe
Africa Race er ferdig, i skrivende stund er jeg like lykkelig over at det er over som mannen inni hjelmen. Pål Anders forteller om en skremmende siste etappe, en etappe som skulle være en lett sjarmøretappe, men som ble alt annet enn det.

Siste etappe var helt jævlig, det var folk, biler og geiter overalt og i løypa. Jeg kjørte først og måtte brøyte meg gjennom til tider. Mellom noen hus på en uoversiktlig stekning kom to sivile biler mot meg. Svært ubehagelig og skremmende, jeg skjønner ikke hva de har tenkt på. Men det gikk bra og jeg kom først i mål. Langs løypa stod det masse nordmenn med flagg, det var helt rått og veldig hyggelig. Jeg er jo ikke vant til å se norske flagg her nede.

Vinner av Africa Race
Opplevelsene her nede har vært helt fantastiske, akkurat slik jeg har drømt om. Det har ikke skjedd noe dramatisk, alt har gått på skinner hele tiden. Det er nesten for godt til å være sant. Det føles veldig godt å vinne, men jeg er litt utladet akkurat nå og gleder meg til å komme hjem til familien.
Pål Anders er den suverene vinner av Africa Race. Akkurat nå står han øverst på pallen i Dakar. 
Før han legger på røret hørers massiv tromming i bakgrunnen, jeg hører nesten ikke at han sier hade før det blir stille. 

NB! Førstkommende tirsdag lander Pål Anders på Gardermoen ca kl 14.00. Team Ullevålseter håper dere har anledning til å møte opp.




 

Drømmen i oppfyllelse

På dagens etappe av Africa Race viste Pål Anders sine konkurrenter hvem som er kongen av ørkendyner. Han dro fra på slutten og vant med hele 6 minutter på Ingo Waldschmidt. Robert Theuretzbacher som lå nærmest Pål Anders i sammendraget fikk problemer underveis i løpet og kom inn etter nordmannen John Olav Lindtjorn på 5. plass, 30 minutter bak. Dermed er det to nordmenn blant topp 5 i sammendraget.

Løpet er ved veis ende, nå gjenstår kun en sjarmøretappe før Pål Anders og de andre førerene blir tatt imot med hyllest i Dakar i morgen.

Løpet har vært som en drøm for Pål Anders, et løp han gledet seg stort til å delta på i forkant. En drøm han har hatt siden Rally Dakar ble flyttet til Sør-Amerika. Han hadde håp om å stå øverst på pallen, det var et mål han visste han kunne oppnå om alt klaffet. Det er mye som må gå veien for å komme til topps i et ørkenrally. Det vet alle som har en viss innsikt, som har deltatt eller som har fulgt han i mange år. Det handler selvfølgelig om å være i god form, ha fokus, være forberedt, men det handler minst like mye om motor, deler, mekaniker, og om flaks og uflaks.

Sykkelen har holdt godt, Pål Anders har verdens beste mekanikere med på laget, som har skrudd fra morgen til kveld, i tillegg har han kjørt med hodet, navigert optimalt og holdt god fart. Nå kan han nyte den siste etappen, ta imot hyllest, oppleve Dakar, menneskene, luktene...og alt han har savnet. 




 

Nær ved å kjøre på kamel

Under Africa Race 10 etappe kjørte Pål Anders inn til 2. plass etter østerikeren Theuretzbacher.

Pål Anders kjørte feil etter 5mil og ble passert av 2 andre førere. Han tok de igjen og lå først resten av dagen, inntil østerikeren kom mot slutten og dro fra. Pål Anders kom i mål 3 minutter og 58 sekunder bak. Jeg prøvde å ta det med ro, men det er ikke så lett, om jeg blir liggende bak i støvskyen ser jeg ingenting, det kan være svært farlig. Det var også utrolig myke sandyner under dagens etappe, jeg holdt på å kjøre meg fast minst 20 ganger, men jeg kjørte meg fast bare 3 ganger.

Kamel ut av krattet
Det var litt vegetasjon underveis, jeg lå i 140-160km og plutselig kommer en ensom hvit kamel ut fra krattet rett foran meg, det holdt på å gå skikkelig galt! Du vet kameler de snur ikke eller stopper ikke, de går bare rett frem. Hjertet stoppet å slå noen sekunder, men så måtte jeg jo holde fokuset oppe og fortsette. 




I morgen lørdag går den nest siste etappen av Africa Race. 
Fartsetappe går Toueila til Ghreidat Lighjoule 201km, i tillegg har førerene en trandsportetappe på nesten 300km. På trandsportetappen kjører de inn i Senegal. Etter resultatet i morgen er egentlig løpet over, men alle er pålagt å kjøre sjarmøretappen søndag. Den går rundt den Rosa Innsjø Lac Rose og er på 24km. Den offesielle målgangen og sermonien er i Dakar søndag.

Jeg er livredd før den siste etappen, livredd for noe vil ryke på sykkelen slik at det ikke skal holde helt inn. Vi har kjørt rundt 700mil til nå, det går hardt utover sykkelen og spesielt motoren. Senest i går stoppet bilen til han som ledet i bilklassen, motoren røk 5km før mål, og han måtte bryte. Det er kjipt.

Besøker skoleprosjektet til Dakar legende

Mandag besøker Pål Anders en skole i Dakar, i Italienske Fabrizio Meonis minne. Noen år før han døde startet han et skoleprosjekt i Dakar sammen med sin fanklubben. Etter at han døde fortsatte de prosjektet og har startet opp flere skoler.
 
Meoni var en legende, den beste, og en jeg kjente godt. Han døde i 2005. Jeg husker jeg hadde knekt kravebeinet og måtte bryte (Rally Dakar), jeg syns jævlig synd på meg selv og var langt nede. Dagen etter døde Fabrizio, da tenkte jeg på hvor heldig jeg var. Det var trist å miste en kamerat. Nå er det derfor fint å være tilbake her og minnes han, han var et stort forbilde. Jeg håper jeg kan fortelle historier om han til barna der nede. 
Jeg har alltid hatt en drøm om å gjøre det samme som han her nede, men å starte et slikt prosjekt krever mer enn en mann, så hittil har det bare vært en drøm.



 

Fulgte planen inn til knusende seier

Gikk som planlagt
Under dagens 9 etappe av Africa Race gikk det akkurat som planlagt for Pål Anders. Han kjørte inn til en knusende seier over østerikeren som startet 2 minutter foran før start. Pål Anders er ikke tilgjengelig på telefonen, men på en melding forteller han at det var vill kjøring idag, østerikeren var veldig offensiv og gav alt hele veien. Pål Anders tok han tidlig igjen og lå bak han i nærmere 28mil, akkurat som planlagt kjørte østerikeren til feil kurs mellom noen sandyner og Pål Anders kunne kjøre alene til mål. Han skriver videre at det nok gikk for fort til tider og at de kjørte knallhardt i hele dag. Fordi det nærmere seg slutten av løpet er det også flere bak som pucher på.


Økt ledelse i sammendraget
Pål Anders kjørte først over målstreken nesten 8 minutter foran nestemann, Ingo Waldschmidt. Theuretzbacher kjørte seg bort og endte tilslutt på en 3 plass på dagens etappe, over 22 minutter etter Pål Anders. Dermed drar Pål Anders fra i sammendraget, han leder nå med 2 timer og 32 minutter på østerikeren.
Det nærmer seg slutten av Africa RAce, kun to etapper gjenstår.





Etappeseieren glapp, men suveren ledelse i sammendraget

Pål Anders fremdeles med solid ledelse i sammendraget

Østerikeren Robert Theuretzbacher snek seg inn halvannet minuttet foran Pål Anders under den 8 etappen av Africa Race.
Fartsetappen gikk i en sløyfe fra Azougui til Atar og var på 358 km, Pål Anders ble kun slått av østerrikeren Robert Theuretzbacher med 1 minutt og 49 sekunder. Ørsterikeren startet 2 minutter bak han på dagens etappe og selv om Pål Anders kom først i mål var det altså ikke nok til å ta etappeseier..
Pål Anders er fremdeles over 2 timer foran Theuretzbacher i sammendraget, og har fremdeles en solid ledelse når det gjenstår 3 etapper. 

Det var en knallhard etappe idag, langt verre enn gårsdagens etappe. Theurentzbacher tok meg tidlig igjen og har fulgt meg tett i hele dag. Selv når jeg satt meg fast i sanden og måtte spa meg opp ventet han på meg. Østerikeren har inrømmet at han ikke er så stødig på navigasjonen. Det er helt greit for meg siden jeg leder med så mye som jeg gjør. Vi kjørte i 25km i over 6mil, ikke akkurat kjempemoro og navigasjonen var nok engang kjempevanskelig. Jeg kjørte meg litt bort, bommet med ca 1 km på waypoint, men hentet meg inn igjen. Veldig mange har fulgt i mitt spor idag, så det har ikke noe å si.

Flere sliter med navigasjon under det krevende løpet, 3 førere kom inn idag tidlig og måtte starte dagens etappe uten søvn, og 10 biler fullførte ikke på gårsdagens etappe. 
Jeg regner med at flere vil slite på dagens etappe siden den er langt vanskeligere enn igår, så det vil nok ta tid før alle er over målstreken.


Etappe 9
Morgendagens fartsetappe strekker seg fra Azougui til Akjoujt og er på 367 kilometer. Det blir nok en dag med utfordrene navigasjon, sandyner, og mye vegetasjon innimellom.
- I morgen starter jeg 2 minutter bak Østerikeren, jeg skal ta han igjen men legge meg bak han og vente på at han gjør feil.

Søndag kjøres siste etappe av Africa Race, som er løpets 11 etappe.



Suveren seier

Pål Anders var suveren under Africa Race 7 etappe. 
 
Pål Anders var i sitt rette element i det han beskriver som drømmeetappen.
Idag har det vært en ekstrem hard og lang etappe, med svært vanskelig navigering. Jeg gjorde ingen feil og har aldri kjørt så raskt i front noen gang sier Pål Anders på telefonen fra Mauritania. Pål Anders har vært suveren så langt i Africa Race, med seier på de 4 første etappene og på 2 plass i 5 etappe (etappe 6 ble avlyst). Med seier idag har han dermed vunnet 5 av 6 mulige etapper. Dette er en kjempeprestasjon!!!

Dagens etappe var den lengste etappen under årets Africa Race med sine 433km. Pål Anders startet 2min bak Theuretzbacher som ligger på 2 plass sammenlagt. Han tok han derimot raskt igjen men måtte slite med å ha han som haleheng i mange mil før han dro fra mot slutten av etappen. Pål Anders kom inn drøye 4min før, og vant suverent. 
 
Ørkenreven har funnet en stø kurs mot triumf, og fortsatte i samme stim på dagens etappe.

Pål Ander sier det er godt å ha ledelsen, men den forsvinner lett om jeg gjør feil, eller om noe skjer med sykkelen. Det går hardt utover motoren, når det går raskt fremover er det sandunderlag og da må jeg kjøre på full gass, og når det er sandyner, er de så myke at jeg må gasse for harde livet fordi sykkelen synker nedi sanden. Jeg er trygg på at sykkelen tåler det, men det er en ubehagelig følelse å vite at man kjører motoren så hardt. Pål Anders har heldigvis med ekstra motor.




 




Dagens etappe avlyst

Idag krysset de grensen over til Mauritania etter en 437km lang trandsportetappe. Men selv om sjåfører kom seg rimelig greit over grensen, sliter arrangør med å få helikopterene over.

Helikopter med helsepersonell står fast i tollen, og de hadde ikke noe annet valg enn å avlyse dagens etappe. 
Pål Anders sier det er kjipt, han var mentalt klar og er selvfølgelig skuffet. Han sier landskapet og sandynene er fantastisk.
Jeg er i paradis, dette er det ultimate for meg, det er dette jeg elsker.


Foto: Alain Rosignol
 
Morgendagens etappe #7
Fartsetappe Chami - Amsaga 433km
Denne etappen er løpets lengste. Den er kuppert, store sandyner og er den ultimate etappe for Pål Anders. Han sier han skal nyte hvert sekund.

 

Ørkenrev med selvtillit

Vill ørkensand venter Pål Anders på morgendagen etappe (6). Og ingenting passer "ørkenreven" bedre enn akkurat det. På telefonen er Pål Anders ivrig, praten går hurtig og iveren er stor. Det er ingen som helst tvil om at han gleder seg. Han forteller om en etappe med vill ørkensand, uten veier og hvor han kun kan kjøre på kompasskurs. Jeg gleder meg skikkelig sier han, han trenger egentlig ikke si det, det høres på mils avstand gjennom en varm telefon.

Det blir skikkelig primitivt nå, ingen sivilasjon og ingen mulighet for å skaffe bensin underveis. Vi får bensin av arrangøren og i tillegg har jeg smugla over litt ekstra som ligger i bilen. Det blir veldig bra asså. Han som vant lørdag (Theuretzbacher) starter 2 min før meg og han skal taes igjen. Han kommer til å følge meg som en klegg. Det er ingen lang etappe i morgen, bare 174km. Jeg starter 05:30 i morgen tidlig og det er 40mil til grensa. Det er ikke bare bare å komme seg over grensen, det kommer til å ta noen timer, mye papirer...men det får vi hjelp til. Jeg er frisk og rask, har god selvtillit og gleder meg som en unge til i morgen.

 

 

Trandsportetappe Dakhla til Boulanouar 437km

Fartetappe Boulanouar til Chami 174km

Trandsportetappe Chami til Depoet 10km

 






 

 

 

Leder løpet, nummer 2 idag

Det ser ut til at Pål Anders er i mål som nr.2, 00:03:59 bak Robert Theuretzbacher. Han leder fortsatt løpet etter 5 etapper med god margin. Akkurat nå er han underveis på en nærmere 7 timers trandsportetappe, og vil ikke være i mål før i 19:00 tiden. I morgen har de første hviledag. Mandag 5 januar er han klar for 6 etappe. De starter med en trandsportetappe fra Dakhla til Boulanouar på 437 km. Fartsetappen går til Chami og er på 174 km før en ny trandsportetappe frem til depoet på 10 km.

Følg Africa Race: http://www.africarace-live.com/en/




Foto: Alain Rossignol

 

Utfordrene navigering

Navigeringen under løpet viser seg å være hovedårsaken til den store tidsdifferansen i Africa Race.

På telefonen forteller Pål Anders at det var svært vanskelige forhold som gjorde det vanskelig å være først i sporet. Han bruke god tid på å finne riktig vei underveis. I perioder var veien blåst bort, det var mye sand og små kratt. Han ble tatt igjen av fører nr.102 Robert Theuretzbacher (som ligger som nr.2 totalt) ganske tidlig. Han startet 4 min bak meg og vi fulgte hverandre i 10mil. Jeg hang meg på han, men han kjørte veldig mye feil, så det ble litt til og fra, men han gav seg ikke. I slutten av etappen brukte jeg lang tid på å finne riktig vei, når jeg endelig fant riktig vei stoppet jeg litt, jeg ville ikke at han skulle følge meg. Han kjørte forbi meg, og kjørte feil. Han må ha tatt grundig feil, for jeg kom alene inn i mål med mer enn 4 min. Jeg har ikke vunnet med mye idag, men jeg har en kjempegod følelse. Jeg føler meg bra. Løypen er kjapp, det gikk raskt i perioder.

Utfordringen er allikevel at esken med store reservedeler ikke har kommet frem, Pål Anders har ingen backup om noe skal gå riktig galt med sykkelen. Så han kjører med hodet. Det var vært flere ulykker i løypen, og noen har blitt fraktet ut av racet.




 

Ensom majestet

3. etappe er over. På telefonen sier Pål Anders at han er i mål, og fremme i depoet. Det er ingen der. Det har vært en lang dag for alle, bilen og mekaniker Patrick er fremdeles på veien. Pål Anders er ensom, det har han vært i hele dag, og forøvrig de siste dagene. Han sier han skulle ønske at det var flere der fremme med han. Heldigvis tar han de riktige valgene underveis, leser kartet hvert sekund og følger med et fokusert blikk med på hva som befinner seg foran sykkelen til enhver tid. Han sier, jeg kan ikke se bort fra kartet, jeg må holde fokus hele tiden, det er så lett å kjøre feil når jeg ikke har noen å forholde meg til. Det er utrolig gøy, men slitsomt. Det gir en enorm mestringsfølelse, jeg føler at jeg har kontroll. Det har jo alltid vært slik, men jeg er ikke vant til å ligge først så lenge av gangen.

Videre forteller han at løypen er helt rå, det er steinete veier, fine sandyner og raske veier. Det er en deilig følelse når man kan ligge i 150km over lange strekk. Der ute er det ingenting, jeg kan se milevis fremover og det eneste jeg har sett idag er en haug med kameler. Det har vært en lang dag, det er deilig å kjenne at man har tatt seg helt ut. Det er ekstremt. Men jeg føler at jeg har kontroll. Har hatt noen små nestenulykker underveis, det er vanlig, men det har prellet av meg og glemt fort. Det er et godt tegn.

Pål Anders leder fremdeles Africa Race, 01:42:38 foran Gilles Vanderweyen.




Foto: Alain Rossignol

Følg Afrika Race...

Africa Race  http://www.africarace-live.com
Satellite tracking  http://vulcain.iritrack.net/tdcom/eviewer/AER2015/

Pål Anders leder fremdeles og er snart i mål.  

Leder fortsatt

En ny etappe er over. Telefonen ringer..Pål Anders forteller at han er svært fornøyd både med dagens etappe og over løypene. Løypen er fin fordi det er mulig å kjøre fort her, og  det føles som i gamle dager i Paris-Dakar. Det er deilig å ligge først, ikke å bli påvirket over spor etter andre førere, og jeg kan dermed ta mine egne valg uten påvirkning. Det som er synd er at de to beste i løpet har fått problemer med sykkelen, det skjedde under 1. etappe, men jeg håper de kommer sterkt tilbake og gir meg kamp. Navigeringen er vanskelig, men det er jo kjempegøy. Det er lett å miste en time på feil navigering. Det var en stor elv i slutten av dagens etappe, den var skummel dyp. Arrangøren hadde merket av hvor vi skulle kjøre over, men der var det 1,5 meter dypt så jeg måtte finne min egen vei over.

Pål Anders kom i mål på 06:54:22, det er 01:05:10 foran andremann. Han leder fremdeles. 




"turisten"

Telefonen ringer, stemmen er rar, Pål Anders fryser. En lang og kald dag er over. Pål Anders forteller at han har kjørt med moffer på hendene hele veien, og med ryggsekk. I ryggsekken har han hatt vindklær, tykke hansker etc. Han har fått nytt kallenavn der nede, "turisten". Han ler av navnet, men er glad for valg av ryggsekk. Før siste trandsportetappe dro han på seg alt innholdet. Han var den som var best kledd av alle og allikevel frøs han hele veien, han syns svært synd på sine konkurrenter. Det var snø over Atlasfjellene.

Videre forteller han.. Det var svært vanskelig navigasjon underveis, jeg gjorde to småfeil men rettet meg raskt inn, så jeg er veldig fornøyd med egen prestasjon. Jeg stoler kun på seg selv og ingen andre. Siden jeg ligger først i løypa har de andre spor å følge, men på de vanskeligste stedene var det steinrøys og derfor vanskelig for de andre å se sporene mine, jeg tror mange kjørte feil. Sykkelen går kjempebra og jeg er veldig fornøyd, den er helt ny og jeg har ikke fått kjørt den inn før nå. Den er smidig og raskt. Vi har blitt venner nå. Det blir spennende å se hvordan den oppfører seg i ørkensanden.

Jeg starta først og kom først i mål, det har aldri skjedd før. 

 

Bider og resultat kommer fortløpende..

 

Jakten på deler

Første etappe av Africa Race er i morgen. Gjennom telefonrøret sier Pål Anders at han er spent. Alle slitedeler er noe han har, men de store delene som bensintank, radiator, deksler, bensinpumper, lykter m.m. har han ikke. De to eskene fra KTM som aldri kom frem i tide før avreise inneholdt alt dette. Automatisk så vil dette påvirke han når han kjører, om det skjer noe med sykkelen, en kræsj som gjør stor skade på sykkelen og han ikke har de riktige delene er løpet kjørt. Han liker å ha kontroll, ha ting på plass og i tide, så han har ligget på telefonrøret i noen dager for å spore eskene. Eskene er i Sveits. En sveitser har fått i oppgave å plukke opp eskene og sende de med fly til Marokko. Eskene veide 110 kg, så flyselskapet nektet å ta de med. Derfor er en noe lettere eske med deler nå klar til å sendes med første fly til Marrakech i morgen. Pål Anders sier at det blir som å tippe i lotto. I Marrakech blir esken plukket opp og kjørt ut i ørkenen. Og om alt går som det skal så har han deler etter første etappe. Han håper at det skal gå bra, men sikker er han ikke.

"Normalt tar jeg det forsiktig de første dagene, det handler om å komme inn i riktig tempo og flyt. Om jeg bruker hodet slik jeg pleier så kommer jeg meg til Dakar. Det har jeg klart mange ganger".

Nervøs, men klar til start

Pål Anders er på telefonen, han ringer for å fortelle at alt står bra til og at innsjekkingen har tatt lang tid, men at alt er i orden nå. Han sier han er nervøs, deretter blir han veldig stille. Jeg sier det er et bra tegn å være nervøs. Jeg hører han nikke, før han samtykker. Vanligvis er Pål Anders svært pratsom, nå er han stille, veldig stille. Ennå et bra tegn. Han er der han skal være før konkurransestart.

Jeg er Pål Anders sin samboer Mette, jeg er den som skal formidle om løpet i bloggen hans, mens han gasser på sitt beste gjennom ørkenen. 

I morgen forflytter de seg fra Saint-Cyprien til Motril i Syd Spania, en trandsportetappe på 110 mil. I morgen kveld fraktes de med båten over til Nador i Marokko. Det blir ingen fartsetappe i morgen. Etter en hel natt på båten vil rallyet starte for fullt i Nador, på den første av sine 12 etapper, de skal gjennom et 6337 km rally hvorav 3430 km er fartsetapper. 

Bilder kommer fortløpende :O)

 

Dagen før dagen

Endelig er ventetiden over, i morgen venter en butalt omstilling. Da går jeg inn i racing modus. Fremover blir det lite søvn, perioder med lite mat, tidlig opp, kulde, ekstrem varme, sliten kropp.. og det er en ekstra stor kontrast nå midt i julen, men det er kontraster jeg liker, som jeg er vant med. Min jul har som vanlig vært kort, men min fantastiske kjæreste har gjort sitt til for at jeg har fått noen fine og koselige dager med henne og barna, hun har bidratt til at jeg har sluppet unna julestresset. Ikveld nyter jeg siste dagen i sofaen.


Det som pirrer ekstra denne gangen er at jeg og teamet er så sårbar underveis. Det er ikke tilgang på ekstra reservedeler til motorsykkelen eller servicebil. De to eskene med reservedeler som jeg fikk låne av KTM fabrikken har ikke komme frem i tide, så jeg må finne andre løsninger. I Sør-Amerika har man mulighet for å stoppe på et verksted underveis, og man kan bestille deler fra Europa som man har innen noen dager. I Afrika er du overlatt til deg selv. Det å være sårbar øker spenningsnivået, man vurderer alle avgjørelser ekstra nøye. Jeg kommer nok til å være ekstra reservert underveis, kanskje spesielt i starten av løpet. Kræsjer jeg er løpet kjørt. Når man går inn i løpet er første målet å komme i mål i Dakar, men underveis justeres målet, da blir målet å komme først til Dakar. Jeg leser overalt at jeg er den i løpet som har mest erfaring, det kan lett bli en hvilepute. Det er litt farlig, for etterhvert som man leser dettte ofte nok begynner man å tro på det som står og tenke at det er lett, man slipper skuldrene litt ned, tenker mindre..jeg har vært redd for å gå i den fella. Den fella er lett å gå i. Men jeg merker nå idag at jeg ikke har gått i den fella, fordi jeg er så utrolig spent. Jeg tenker gjennom alle deltajer rundt logistikken og selve kjøringen. Ser gjennom alt flere ganger oppe i hodet mitt. Man kan ikke stå midt i Sahara og tenke at dette ordner seg, det må du faktisk ordne selv. I ørkenen er du overlatt til deg selv, du kan liksom ikke haike eller stikke innom en bensinstasjon.

I morgen flyr jeg til Frankrike og Saint-Cyprien, der blir jeg frem til mandag morgen og da er det hele igang. 

Ønsker å kjempe i toppen

Nå nærmer det seg avreise for Africa Race hvor jeg deltar for første gang. Jeg er rastløs, har lyst å komme igang. Alt er på plass, det gjenstår kun å vente, forberede seg mentalt og holde humøret oppe. Jeg har ikke hatt topp oppladning de siste ukene, jeg har ligget syk med influensa en stund, dvs jeg har vel ikke akkurat ligget stille under dyna. Men, influensaen slipper ikke helt taket, så onsdag fikk jeg time hos lege på olympiatoppen og jeg håper medisinene vil gjøre susen. Jeg har ikke tid eller ro i kroppen til å være syk. Jeg har vært syk før løp før så det påvirker meg ikke nevneverdig, er vel mer irritert over at jeg ikke orker og klarer å trene.

Africa Race starter 29. desember, starten går i Saint-Cyprien i Syd-Frankrike. Den første dagen er en ren trandsportetappe gjennom Spania (103mil). Løpet går deretter gjennom Marokko, Vest-Sahara, Mauritania, og har målgang i Dakar i Senegal 11. januar. Løpet varer i 12 dager og har en distanse på 700 mil. Det er første gangen jeg kjører dette løpet etter at jeg tok beslutningen om å avslutte Rally Dakar som går i Sør-Amerika. Jeg har alltid drømt om å få komme tilbake og kjøre i Afrika igjen. Det er en helt spesiell atmosfære der, store utfordinger i navigasjon, utfordrene terreng og ikke minst mange sandyner. Sist gang jeg kjørte i Afrika var under Rally Dakar i 2007. Nå er drømmen virkelig og derfor er motivasjonen stor. Jeg ønsker å kjempe i toppen, aller helst øverst på pallen.





Klappet og klart

Jeg har brukt lang tid på å pakke bilen for avreise til Africa Race. Ikke minst på å skaffe ekstra backupdeler tilgjengelig. KTM har i alle år vært til stede under Dakar og de har verktøy og deler til sykkelen som jeg har kunnet kjøpe underveis om nødvendig. Under Africa Race skulle de være tilstede, men jeg fant ut at de ikke kom til å dra allikevel, så da var prosessen igang for å få låne med deler og verktøy. Dette er utstyr og deler som koster ektremt mye, og som man nødvendigvis ikke trenger men som er greit å ha i tilfelle. Etter noen runder på telefonen fikk jeg en avtale med de, og mekanikeren min Patrick dro for å plukke med seg alt han ønsket. Det vi bruker på turen betaler vi for og resten leveres tilbake etter løpet. Dette er helt nødvendig, det er betryggende å ha backup og jeg hadde ikke hatt råd til å kjøpe alt dette, så jeg er glad for at jeg har et flott samarbeid med KTM.

Idag har jeg gjort siste nødvendige innkjøp, nye soveposer, telt og jeg har fått nye sett med ullundertøy fra Tufte. Min største frykt er å fryse. De fleste tenker nok ikke på kulde når det gjelder Afrika, men tro meg der kan det bli jævlig kaldt. I tillegg er det vind og mulige sandstormer. Jeg er forberedt på at alt kan skje, men fryse skal jeg ikke.
Nå er bilen pakket, og jeg venter på at min trofaste hjelper Gro skal komme å hente bilen, hun kjører bilen til Frankrike hvor Patrick tar over. Jeg føler lettelse av å sende bilen, nå er alt klart og jeg kan senke skuldrene. Jeg gleder meg enormt til å dra. Jeg har fått verdens fineste sykkel, og jeg kommer til å grine om jeg kræsjer med den, så det har jeg ikke tenkt å gjøre.




Julen har for meg i alle år vært veldig spesiell. Jeg forbinder førjulen som stress, ikke fordi jeg må kjøpe julegaver men fordi det er så mye som må ordnes i forkant av løpet. Selve julen har jeg helt andre tanker enn hva jeg får servert til middag på julaften. Kroppen og hodet forbereder seg til avreise, tankene er fokuserte. Kjæresten min tar seg av julegaver, kalendere og pynting mens jeg får ha fokuset mitt på det som skal skje, og det er jeg veldig takknemlig for. Og mens folk i de tusen hjem sitter rundt ribba sammen med familiene sine 2. juledag, så setter jeg meg på flyet, på vei til sandynene og drømmen om å lykkes.

Drømmen om sanddyner

Jeg gleder meg som en unge til møtet med sanddyner igjen. Det er 10 måneder siden jeg sist satt på rallysykkelen. Nå er det ikke lenge igjen, søndag sitter jeg på flyet til Marokko.
Det er lenge siden jeg har vært i Marokko, vi skal være i et område som ligger rett ved Sahara, det er langt fra all sivilisasjon, og det blir som å gå 1000 år tilbake i tid. Der er det fremdeles folk som bor i jordhytter, så kontrasten fra mine vante omgivelser i Oslo blir stor, og det er kræsjen mellom det nyteknologiske samfunnet og det nesten forhistoriske som trigger, det er spennende og fasinerende.

Jeg gleder meg til synet av den store Sahara ørkenen, atmosfæren den gir. Finnmarksvidda blir som et frimerke i forhold. Man føler seg veldig liten, men allikevel er det følelsen av kontroll som pirrer meg. De første årene jeg kjørte i ørken var jeg veldig spent, usikker og redd. Alt var veldig alvorlig, fordi jeg var redd for å bryte løpet, det var viktig å komme i mål hver gang. Jeg følte presset, og var redd for at om jeg ikke kom i mål ville karrieren være over. Nå har jeg fått roen, det er fortsatt spennende, men jeg er ikke redd lengre fordi tiden har gitt meg rutine, nå er jeg bare veldig sjerpet. Jeg føler meg priviligert fordi jeg har fått holdt på så lenge, for det er ingen selvfølge. Veien til løpet er mye lengre og hardere enn selve løpet. Når man setter igang en prosess til et stort løp så er det ikke alltid man klarer å skaffe pengene først. Noen ganger må man melde seg på 10 måneder i forkant og betale påmeldingen til løpet, man må bestille sykkelen på våren som kommer til høsten. I mellomtiden må man jobbe for å skaffe pengene, deretter finne gode mekanikere og bygge et godt team. Valg av spesialdeler og trimming av sykkel er vanskelige avgjørelser å ta, for et lite feilvalg gjør at sykkelen stopper. Ofte er det den raskeste sykkelen som stopper først. Driftsikkerheten kommer i første rekke. Valg av feil dekk kan feks være nok til at løpet er over.

 

Så lenge sykkelen fungerer og du finner den rette flyten, gir det meg en utrolig følelse, og når navigereingen fungere kan man ikke ønske seg mer. Utfordringen er å komme inn i rett tempo og stole på seg selv fra første stund, spesielt navigeringen. Når du er i det samme tempoet som de beste i løpet er det en magisk følelse. En ting er å mestre naturen, en annen ting er å mestre tempoet. Nå går det fortere enn noen sinne, det kommer stadig flere sjåfører, de er unge, kjøre svinefort og de er uredde med mye erfaring. Toppfarten har blitt lavere men tempoet høyere. Det som er fint er at jeg skal være der en uke å trene i forkant. Da blir det lettere å finne tempoet fra første stund i konkurransen.

Kroppen er hel og i bedre form en noen gang. Det er lenge siden jeg har navigert, og det skal bli godt å få den treningen igjen. Min nyinnkjøpte sykkelen kommer ikke i tide, men sykkelen som jeg har fått låne er på 300 ccm mer, og den går i nesten 200 km. Der nede venter det store ørkensletter hvor man virkelig får brukt maskinen. 

Jeg har fortsatt sponsorer som tror på meg, som er med og betaler for turen, og jeg er heldig som har en familie som støtter meg og en kjæreste som sier ja, bare dra. Dette gir meg en ekstra stor glød. All tiden borte fra familien må brukes riktig om det skal være verd det. Jeg er klar for å gi alt, for drømmen om sanddyner handler om å lykkes.