hits

Enduro

9. plass i lag VM!!!

Alle gutta kjørte bra i motorcross idag og var ikke involvert i start kræsj, selv om jeg var nærme da tre falt rett foran meg. Vi økte forspranget til Sveits og tok godt innpå Brasil som ble nummer 8 totalt. Er superfornøyd med 9. plass!! Jeg er ikke sikker men jeg tror det er beste plassering noen sinne av et trophy team.

Jeg er veldig stolt av å få kjøre sammen med Ketil, Håkon og Kevin. Jeg har lært mye, og glad jeg fikk sjansen. De er gode, en solid gruppe som er på gang. Selv om Kjetil er rutinert og har kjørt lenge er det gøy å kjøre med "up and comming", selv om det skiller 30 år.

6 dager og ca 40 timer på sykkelen hadde ikke fungert uten god mat i kroppen og et bra støtteapparat. Takk for flott innsats alle sammen.

9. plass

Det er utrolig bra stemning i leiren nå. Vi hadde god laginnsats gjennom hele dagen, alle stod på og kjørte feilfritt. Det resulterte i at vi kjørte forbi Sveits som vi lå 2 minutter bak igår med 4 minutter. Nå ligger vi 2 minutter foran de. I tillegg kjørte vi forbi Tjekkia. Vi ligger nå på 9. plass sammenlagt og håper vi klarer å holde plassen gjennom morgendagen.

I morgen er det motorcross. Vi starter 45 mann om gangen. Det blir spennende og jeg kjenner det kiler litt i magen bare ved tanken. Jeg gleder meg til i morgen.

Nå pakker jeg klar campingvogna og er klar for en superrask retur til Norge når løpet er ferdig. Jeg har en båt å rekke.

Jakter på 10. plassen

Jeg har hatt en bra dag på sykkelen idag og kroppen virker bedre. Det var kun ved en prøve som var våt og glatt hvor jeg fikk litt problemer i noen bakker. Berget var såpeglatt og jeg kavet litt. Måtte løfte og dytte på sykkelen og da kom smertene. Jeg tapte noen minutter der. Men sykkelen er helt perfekt! Jeg kjører KTM 500 ccm og er kjempefornøyd.

Teamet er tilbake på 11. plass igjen og har tatt innpå Sveits. Nå ligger vi bare noen få minutter bak. De minuttene skal vi ta i morgen, det bør og skal gå. Italia har vi passert. Alle på teamet har kjørt jevnt, ingen feil eller kræsj. Vi kjører generelt bedre og bedre. Det lover bra for de to siste dagene.

Det er altså bare to dager igjen av lag VM / six days. Imorgen venter samme løype som idag, bortsett fra at den er mer oppkjørt og slitt. Lørdag blir det litt skog, men mesteparten av løpet vil foregå på motorcross banen.

16 minutter er bedre enn 12 timer

Idag fikk vi 16 minutter tidsstraff pga problemer med sykkelen til Kevin. En elektrisk feil som har gått i stykker på en relativ ny sykkel. Vi trodde vi hadde funnet problemet igår, men ved start idag så startet ikke sykkelen, den måtte dyttes igang. Det var flaks at han ikke hadde noen stopp på de neste 2 timene, da hadde det ikke gått. Ved depoet hvor vi tanker hadde Kevin 4 minutter på seg, men måtte bruke 20 minutter på å skru på sykkelen for å fikse kondensatoren. Det var verd minuttene, om ikke han hadde klart å fikse sykkelen hadde han vært ute av løpet. 16 minutter er bedre enn 12 timer. (3 timer tidsstraff dagen ved brutt løp).

Vi har derfor falt til 12. plass idag, men har store planer om å kjøre oss inn i morgen.

For min del har dagen vært tøff mentalt. Store smerter ved den minste dump og problemer med å puste. Men, jeg kjørte faktisk ganske bra. Jeg er ved godt mot! 

Beholder plassen..

Laget holder stand og beholder 11.plass i sammendraget etter dag 2. Dette på tross av en litt dårligere dag for min del. Jeg mistet hjulet midtveis. Hjulet fløy en vei og jeg en annen vei, jeg landet alt annet enn mykt. Rett på brystkassa. Jeg har vært hos legen nå, men han ville ha meg til røntgen. Han ble forbannet når jeg ikke ville. Så jeg kom meg raskt ut derifra. Han legen er jo ansatt for å få folk ut av løpet!

Kevin sin sykkel stoppet 5 min før målgang, han måtte jobbe hardt for å få sykkelen over mål for å rekke tiden, noe han heldigvis gjorde. Det er antageligvis bensinpumpen som er ødelagt. Vi har ti minutter på å fikse den i morgen før start. Det bør holde. Så får vi bare håpe at vi har rett i våre antagelser om at det er bensinpumpen :-)

Vi har kjørt fra to land idag, men Italia som lå rett bak oss har kjørt forbi oss.. Det skjer mye ute i løypa her for de andre lagene også, mye som kan skje fremover de neste dagene. 

11. plass etter 1 etappe

Første dagen gikk greit, jeg er fornøyd med å kjøre jevnt og trutt. Ikke blant de raskeste, men ikke blant de siste heller. Hadde en fin flyt uten tekniske problemer og fall. Det var rundt 35-40 grader de siste timene, så det var sinnsykt varmt. Det var en bra start for laget idag. Laget ligger på en 11. plass av 19 land etter første etappe av lag VM / six days. Det er vi veldig fornøyd med. USA som vant i fjor, mistet en mann idag så de får tre timer i straff i tillegg til lagets tid hver dag. Så da er løpe kjørt for de.

Det er samme løypen i morgen, den er veldig oppkjørt på noen steder. Etter at vi kjørte den idag er det nesten 600 sykler som har kjørt den opp etter oss. Men, løypen er veldig fin, så det skal gå bra.

Følg med på eventyr i Equipes de France ISDE med video oppsummering hver dag. 
Facebook - ISDEFRANCE2017

Lag VM i Frankrike

Da har jeg rimelig klar for six days/lag VM i Brive la Gaillarde - Frankrike. Jeg er litt nervøs. Det er ikke moro om noe skal skje med sykkelen første dagen, det går utover hele laget. Det legger litt ekstra press å være endel av et lag. Løypene er mange og alle er gjennomgått minst en gang. Første dagen er den litt utfordrene, men det ser veldig bra ut. Jeg gleder meg. Grunnen til at jeg stiller er fordi Alexander var uheldig og knakk ryggen og da manglet vi en mann. Det går heldigvis bra med Alexander forresten. Jeg skulle jo ned uansett. Så når gutta ringer og spør om jeg vil kjøre så kan jeg jo ikke si nei. 

På laget stiller, forruten meg: Kjetil Gundersen, Håkon Nohr og Kevin Burud. 

Tilbake i sandynene

Etter å ha brukt en hel dag på reisen, er jeg endelig tilbake i Merzouga i Marokko. Det er utrolig deilig å være her nede uten å føle på spenning og nervøsitet. Det er så utrolig fint her nede, jeg har aldri sett det tidligere. Jeg skal være her i en uke og trene Francisco Arredondo, min gode venn fra Guatemala. Det er på tide å lære han å navigere, han skal kjøre Rally Dakar i år også, med meg på sidelinjen.



Idag har jeg benyttet anledningen til å kjøre fritt i sandynene, det er flere nordmenn her nede så vi dro ut på tur sammen. Etter seks timer ut i ørkenen så kræsjet han ene stygt og ødela noe i skulderen. Det var ingen dekning i området så vi måtte sette han igjen i en liten landsby for å finne dekning en time unna. Nå i kveld blir han trandsportert i bil til nærmeste sykehus, men det er seks timer til nærmeste hovedvei så han har en lang natt foran seg.



Turen handler også litt om å få samlet trådene og forberede et veledighets prosjekt i Afrika (Dakar). I løpet av fjorten dager bør jeg ha alt klart. Jeg vil fortelle mer om dette prosjektet når jeg har fått ting på plass. 

Norges råeste klubbmesterskap

I helgen var det klubbmesterskap på Kongsberg. En times kjøring over vanskelige hinder, i skogen og på jordet. En time er i minste laget for meg, så jeg kom litt bakpå i sterk konkurranse med Beckern og Kjørstad. Selv om jeg hentet inn tid på slutten holdt det ikke. Men, det var utrolig god stemning på gården, mye publikum og fint vær og god trening for meg. Utrolig hyggelig å være i klubbmijøet på Kongsberg igjen.







sølv er ikke et nederlag

Da ble det NM-sølv på meg i helgen på Bjørkelangen, gullvinner "Knerten" Gundersen var det lite å gjøre med. Selv om 2.plasser ikke er noe jeg samler på må jeg være fornøyd med egen innsats. Jeg gjorde ingen feil og kjørte bedre på denne type løype enn tidligere, og selv om det var et lite stykke frem så holdt jeg trykket oppe og jaget. Det er viktig å holde press gjennom hele etappen, du vet aldri hva som kan skje der fremme, og om noe skjer så er det viktig å være i riktig posisjon til å kunne gjøre et fremrykk. 



Museumsgjendstand

Jeg har vært å besøkt Norsk vegmuseum på Lillehammer http://www.vegvesen.no/Om+Statens+vegvesen/Om+organisasjonen/Norsk+vegmuseum/Utstillinger, merker at tiden går fort når man kan se seg selv på museum. Sykkelen som jeg ble verdensmester på i 2004 står på utstillingen Racing, allerede nå ser den ut som en vetransykkel for meg. Utviklingen har gått rask fremover, nye KTM sykler ser ut som romskip i forhold til denne. På museumet er det masse fint å se. Norsk motorsporthistorie både på to og fire hjul, hundre år tilbake i tid. Hadde ikke trodd det skulle være så stort og så godt gjennomført, så det er absolutt verd turen innom.




Vant Merzouga Rally.

I dag var det motocross-start, der vi startet på en linje ute i ørkenen, og så var det om å gjøre å være førstemann i mål etter 5,5 mil, fordelt på to runder.

Da var det deilig å komme først i mål. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ta det helt med ro. I den første runden lå jeg bak han som leda hele tiden, og på slutten av den andre runden var det en lang vei på 3-4 km. Da fikk jeg brukt sykkelen skikkelig, og jeg rykka fra 500 meter. I de siste sanddynene på slutten inn mot mål vant jeg med god margin.

Det er deilig å vinne rallyen, for jeg har ikke vunnet et rally siden 2004! Det har bare vært 2. og 3. plasser hele veien, så dette er godt.

Nå har jeg jo slutta å kjøre Paris-Dakar, og Merzouga Rally var en forberedelse til Africa Race, som går i januar. Det føles litt rart å slutte med Paris-Dakar, og det første jeg gjør etterpå er å vinne et løp. Veldig surrealistisk! Men dette har vært gode forberedelser til Africa Race. Vi kom jo ned en uke i forkant av Merzouga Rally for å trene, så har jeg kjørt dette løpet over fem dager, så nå er selvtilliten på topp!  Nå gjelder det bare å få utstyret på plass til 1. januar.




Før fellesstarten i dag. 



Intervjues av organisasjonen bak Merzouga Rally.




Her står jeg sammen med nummer to og tre i Merzouga Rally 2014.




Instrumentene på sykkelen min. 



(Foto: Ingrid Aa. Østang)




 

 

-      

 

Leder fortsatt

I går morges startet jeg som nummer to. De første par milene var det bare en vei rett framover. Endelig var det bare å blåse på. Jeg er så vant til at milene går treigt, men plutselig gikk det kjempefort. Etter fire mil kjørte vi inn i kjempefine, store sanddyner og der var vi i to mil. Så var det ut av sanddynene og prøve å finne veiene som ofte ikke er der ? selv om de vises på kartet.

Jeg lå veldig bra an. Det hadde vært masse vanskelig navigering, men jeg hadde hatt  flaks, for jeg fant fram med en gang. Men, etter 8,5 mil ble det kaos. Vi kom til et waypoint som skulle ligge der ute. Men det var borte!  Jeg ble usikker, så jeg kjørte 3,5 km tilbake til forrige punkt, tok fart på nytt, fant ny kurs og dobbeltsjekka, men punktet var og ble borte. Plutselig var alle som hadde starta bak meg der, og vi ble enige om at punktet ikke var der, og sammen kjørte vi videre i flokk, halvfort helt frem til mål. Sånn sett var det den minst slitsomme dagen hittil. Nå viser det seg at vi får tilbake den tida som vi rota bort.

Gårsdagens fjerdeetappe var på 18 mil og jeg brukte 3,5 time. Jeg har jo lyst til å vinne løpet, så først tenkte jeg at det var lurt å ikke kjøre for fort og for risikabelt. Men så ble vi kjørende i flokk, og da gikk det til tider så sakte at det ble risikabelt, for jeg ikke tenkte skarpt nok. Det var ikke nok konsentrasjon oppe, så det ble litt søndagstur innimellom.

Gårsdagens resultat: Jeg kom på tredje plass, men totalt sett leder jeg løpet med 17 minutter og 48 sekunder foran Johnny Aubert.

Jeg er fornøyd, egentlig mer fornøyd enn jeg gir uttrykk for. 

I dag er det 5,5 mil med sanddyner. Vi skal starte i samla flokk, så det blir gøy. Egentlig gleder jeg meg til det, men det er litt sånn som i går. Jeg må bruke huet, fordi det er veldig dumt å prøve å vinne siste dagen, og så risikere seieren. Jeg kan jo slippe meg tilbake og ta det med ro. Det er en balansegang det der.




 

Sykkelen min har det best med Relekta.

Sykkelen min har det best med Relektas produkter. Under Paris - Dakar, enduro-løp, trening eller her i Merzouga Rally er det Relaktas produkter som gjør at sykkelen min får den beste smøringen. Det være seg renseprodukter, olje, bremsevæske, kjølemiddel etc. Men jeg har også med meg produkter mens jeg kjører som gjør at jeg lett kan reparere hull i motoren ute i løypa. Jeg har en spesialtape, som gjør at jeg kan reparere radiatorslanger, bremseslanger og andre trykkslanger. Et annet kjempeviktig produkt som jeg også bruker på sykkelen, er Relakta sine strips. Sykkelen er utsatt for utrolig mye vibrasjoner og ting som må festes fast, så kvaliteten på stripsen er utrolig viktig.

Jeg har nå brukt Relektas produkter i 9 år og har ikke klart å finne noe som er bedre.

 

Leder Merzouga Rally

 

Jeg ble nummer to i dag, åtte sekunder bakden spanske jenta Laia Sanz. Men nå leder jeg løpet totalt. Jeg er 14 minutter og 47 sekunder foran franskmannen Johnny Aubert, og det er ca. en halv time ned til tredjeplassen, der franskmannen Arnold Brucy ligger.

I dag var det fellesstart for første gang i løpet. 20 og 20 starta om gangen, og jeg sto i første rekke. Jeg fikk en bra start. Laia Sanz leda an gjennom ørkenen. Jeg lå bak henne hele dagen, gjennom 25 mil. Det hendte at Laia gjorde litt feil, og da retta jeg det opp ved å kjøre riktig. Så kom hun på sporet igjen og skulle kjøre først igjen. Det støver veldig fælt når du ligger som nummer to.

Vi kjørte gjennom mange ordentlig store sanddyner i dag. Jeg kjørte meg fast i noen små og myke sanddyner et par ganger. Sykkelen veier nesten 200 kg, men jeg har litt forskjellige teknikker for å komme meg løs. Noen ganger må jeg rygge ned igjen nedover sanddynen hvis den er stor, eller så må jeg hvelve sykkelen og snurre den rundt og gjøre masse triks.

Det var en lang dag i dag, men jeg prøvde bare å nyte den, for det var første dagen på åtte dager uten diaré. Nå er det orden på magen. Jeg føler at jeg er litt lav på energi og vann, men så lenge magen er god, så er jeg bare så superglad for det.

Tsjekkeren Ondrej Klimciw, som leda løpet i går, har fått omgangssyke i natt og har antageligvis måttet bryte. Han spydde i hjelmen i dag, så her skjer det ting fort

Jeg er alltid vant til å ligge blant de fem beste i sånne løp. Det er litt uvant å være i tet, men det er deilig. Det er ofte jeg føler at jeg tar litt feige valg uti der. Istedenfor å ta sjanser, så kjører jeg trygt. Det føles litt feigt, men så er det litt godt etterpå når jeg ser alle andre som har krasja eller har kjørt seg bort og sånne ting. Det er stabiliteten og tryggheten som er viktig.




 

 

 

 (Foto1 og 2: Rophé/Sabatier

Foto 3: Ingrid Aa. Østang)

Ligger på andreplass!

Jeg er veldig fornøyd med dagens prestasjon. Jeg kom på tredjeplass i dagens etappe, men ligger på andreplass totalt. Det skiller bare to sekunder mellom meg og Ondrej Kliciw fra Tsjekkia, som leder. Henk Knuimann, som slo meg med syv minutter i går, havnet langt bak meg i dag. 

Etter de første 300 meterne, kjørte nesten alle feil. Da hadde jeg litt flaks; jeg skjønte ikke hvor jeg skulle, men jeg tok bare kompasskursen og så fant jeg en vei som viste seg å være riktig. Da ble jeg superglad.

Henk Knuimann, som starta foran meg og som vant i går, er veldig flink til å navigere. Men til og med han drev og rota rundt, og det syns jeg var litt deilig.

Jeg brukte over 5 timer i dag på den 23 mil lange etappen. Det gikk veldig sakte og det var masse navigering. Jeg trodde det skulle gå litt fortere, men det gjorde det ikke med så mye knot som det var. Opp og ned av hull i sanden mil etter mil, hele dagen. Hver gang jeg endelig kom til en ørkenslette, gasset jeg på, men så viste det seg at det bare varte i to kilometer. Så bar det ut av veien, opp i fjellet eller ned i en elv. Arrangøren har bestemt at det er sånn det skal være. Men jeg er veldig fornøyd. Sykkelen funka hele tiden, og jeg hvelvet aldri.

Det var hull på tuten på Camelback´en, så det spruta vann overalt. Det drev jeg og surra med i flere timer.

Merzouga Rally er hardere enn jeg trodde først. Det er det mest tekniske rallyet jeg har gjort hittil, og det har mye lengre dager enn det jeg trodde.

Her følger noen bilder fra dagen i dag:









 (Foto: Ingrid Aa. Østang)


2. plass i førsteetappe i Merzouga Rally.

(Foto: AP PhotoSport)

I dag kom jeg på andre plass, og det føles som en bra start, selv om det er 7 minutter opp til nederlenderen Knuimann som vant.

Jeg er førnøyd med mitt valg av startposisjon. De gode var foran meg, og jeg kjørte meg helt fram i tet. De ti første starta med to minutters mellomrom, og de fra nummer 10 til 20 starta med ett minutts mellomrom. Han som starta først i dag, starta 25 minutter før meg, men jeg var først i mål. Det er bra. Så viste det seg at nederlenderen Henk Knuimann, som startet helt sist, hadde gjort et enda bedre valg. Han fikk en fin reise hele dagen, og slapp å ligge helt i front. 

Dagens etappe var en av de mest krevende navigeringsspesialprøver jeg noen gang har vært borti. Det var 17 mil og jeg brukte nesten 4 timer. Gjennomsnittshastigheten var utrolig lav. Jeg trodde kanskje at 17 mil skulle ta 2,5 timer, men det tok mye lengre tid. Det var bare noen hundre meter mellom hvert navigeringspunkt, og det gikk i ett i 17 mil. Det var tørre elveleier, små sanddyner, camelgrass, mye stein og masse varm sol.

Jeg føler ikke at jeg kjørte så mye sykkel i dag, men jeg leste masse kart. Jeg kjørte feil en fire, fem ganger, men det var jeg ikke alene om. Hver gang jeg skjønte at jeg hadde kjørt feil, kjørte jeg alltid til et sikkert punkt og begynte på nytt igjen. Noen ganger var det litt frustrerende når jeg ikke visste hvor jeg skulle. Da var det kanskje ti sykler bak meg som lurte på hvor jeg skulle. De tenkte nok at "Ullevålseter, han kan jo navigere", så sånn ble det til at jeg dro med meg andre på noen småturer, men ikke veldig lange da.

Jeg ble litt utmatta på slutten. Det er fordi jeg har hatt diaré den siste uken, og derfor har litt dårlig væskebalanse. Uansett - det var en utrolig deilig følelse å komme først i mål. 

I morgen skal vi kjøre ti mil mer, men det er ikke sikkert vi bruker så mye lengre tid.

 


Forberedelser til morgendagens etappe. (Foto: Ingrid Aa. Østang)



 

 

 

Nummer to på prologen!


Prologen (Foto: Ingrid Aa. Østang)


I dag var det prologen. Først kjørte vi en og en, og blant alle førerne endte jeg opp på en fjerdeplass. Da alle var ferdige, fikk de ti beste kjøre om igjen, men denne gangen med fellesstart. Jeg fikk en bra start og endte opp på andreplass i den 1340 m lange løypa.


Nervøs før start. (Foto: Ingrid Aa. Østang)

 

Fellesstarten for de ti beste i prologen. (Foto: Ingrid Aa. Østang)

Men - det er i morgen det starter. Da er det 17 mil med spesialetappe og masse navigering. Fordi jeg var blant de ti beste på prologen i dag, kunne jeg velge å starte som nummer 15. Vi får se i morgen om det var et lurt valg. Det kan jo støve masse fra de foran, eller det kan være lønnsomt å ha noen andre til å åpne løypa. Jeg er spent og klar for morgendagen.

Klar for sanddynene!



Siden mandag har jeg vært i Merzouga, Marokko. Merzouga ligger ti kilometer fra grensen til Algerie. Jeg har hatt noen fantastiske dager på sykkelen! Den sykkelen som jeg egentlig skulle ha brukt, kom som tidligere nevnt aldri. Heldigvis er sykkelen som jeg har fått låne til dette løpet utrolig bra å kjøre. Den er på 730 kubikk og har en fantastisk fjæring. Siden mandag har jeg kjørt over 100 mil og fått tilbake den gamle, gode følelsen av å kjøre i ørkenen. Det forrige rally-løpet jeg var med på, som var i februar, måtte jeg bryte. (Paris- Dakar). Men nå er selvtilliten tilbake på plass.

Merzouga rally starter på søndag med en prolog, som bare er på 2 km. Prologen er til for å lage startrekkefølgen når løpet starter på ordentlig på mandag. De ti første i prologen kan fritt velge startposisjon blant de rundt 100 deltagerne på motorsykkel.

Jeg har hatt diaré hele uka, og hadde en forferdelig slapp og dårlig dag på torsdag, men nå er jeg på vei oppover og gleder meg til skikkelig mye til start på søndag. Jeg merker at gleden over å kjøre motorsykkel er der mer enn noen gang, fordi presset med hele tiden å kjøre fort, sånn som i Paris-Dakar, ikke er der lenger. Det er deilig å føle at jeg kan slippe meg mer løs og nyte hvert sekund på sykkelen. Jeg har med min gode venn Francisco Arredondo fra Guatemala, som også skal konkurrere. Sammen har vi mekanikerne Vladimir Kusnier og Jarle Vårdal. Jarle er her for å lære, for han skal også være med meg på Africa Race i januar. Det er første gangen jeg kjører dette løpet. Det er et gammelt, klassisk løp, og ikke en VM-runde. Det er inspirerende å prøve noe nytt selv om jeg har kjørt i dette området mange ganger før. Jeg kommer til å legge ut bilder underveis.

Gull N-Cup 2014

I går fikk jeg ny endurosykkel, KTM 250ccm. Den kjørte jeg for første gang i dag. Jeg var utrolig spent på hvordan den kom til å oppføre seg i skogen. Tidligere i år har jeg kjørt Honda 250ccm.
Det er utrolig dumt å stille til start med en helt ny sykkel som jeg aldri har kjørt, men KTM Scandinavia sendte meg to sykler som kom i går, for de likte dårlig at jeg kjørte Honda. Men, endelig har jeg fått et bedre og større samarbeid med KTM.

 

Løpet i dag var det siste Norgescup løpet i år, totalt har det vært fire løp. Etter tre løp ledet jeg med 10 poeng og trengte en 5. plass i dag for å vinne sammenlagt.

 

Jeg var veldig nervøs for underlaget, som bare var stein og røtter, noe som aldri har vært mitt favoritt underlag. Starten gikk, jeg kom ut på en 3. plass, og kom inn i en fantastisk flyt og rytme. Sykkelen fungerte perfekt gjennom de to timene som løpet pågikk. Støtdemperne fungerte utmerket og motordraget var snilt, men sterkt. Etter 27 år i enduroløypa føles dette som den beste turen, og jeg er veldig fornøyd med prestasjonen. Dette skyldes mye utviklingen i de nye støtdemperne i sykkelen. Etter 1 time kjørte jeg meg opp til 2. plass og beholdt plassen helt inn. Kjetil Gundersen vant i suveren stil, Andre Wold Larsen ble nr. 3. Dermed vant jeg Norgescupen sammenlagt, og det er alltid like gøy.

 

 

Kl 04.00 i natt blir jeg hentet av min trofaste hjelper gjennom mange år, Gro. Hun kjører meg til Gardermoen og da går turen videre til Marokko. Der møter jeg min mekaniker Vlado som står klar med bil og sykkel.