En hard hverdag

kommentarer

Jeg har hatt en hyggelig dag på Byporten idag. Stått på stand, solgt effekter og møtt masse mennesker. Jeg møtte blant annet mange narkomane. En fortalte meg at den værste perioden var julen. Han jeg pratet med hadde vært rusfri i fem år, men nå i julen som var sprakk han. Nå gikk alle pengene fra nav til narkotika og han var konstant sulten. Jeg gav han derfor penger til mat, og bad han gå på Mac Donalds. En stund etter kom han tilbake med burger og cola, og spiste den hos meg, vi ble kompiser. Han hadde gått på skole på Spydeberg med Henning og Petter Solberg, og var veldig stolt av det. Et annet par fikk en bok av meg som de lovte å lese sammen på sengen, hun har fulgt meg over mange år og visste alt om løpene mine.

Det er så lett å dømme mennesker, men narkomane er akkurat som alle andre. De har drømmer og folk de ser opp til også. Jeg føler at jeg skjønner hvor håpløst det er for de narkomane. Det er ikke så lett når de av dem som ønsker det, og har bestemt seg for å ta tak i ting for å bli nøkter, når de blir møtt med en lang prosess av byråkrati. Fordi behandlingstiden på å få metadon er alt for lang, de sier også at de blir urettferdig behandlet av nav, og de blir sett på som en dårlig ressurs i samfunnet.

Men, det som fungerer er =Oslo. For jeg møtte en som hadde vært rusfri i ti år, og bladet var redningen hans.





 

hits