Endelig er ventetiden over, i morgen venter en butalt omstilling. Da går jeg inn i racing modus. Fremover blir det lite søvn, perioder med lite mat, tidlig opp, kulde, ekstrem varme, sliten kropp.. og det er en ekstra stor kontrast nå midt i julen, men det er kontraster jeg liker, som jeg er vant med. Min jul har som vanlig vært kort, men min fantastiske kjæreste har gjort sitt til for at jeg har fått noen fine og koselige dager med henne og barna, hun har bidratt til at jeg har sluppet unna julestresset. Ikveld nyter jeg siste dagen i sofaen.
Det som pirrer ekstra denne gangen er at jeg og teamet er så sårbar underveis. Det er ikke tilgang på ekstra reservedeler til motorsykkelen eller servicebil. De to eskene med reservedeler som jeg fikk låne av KTM fabrikken har ikke komme frem i tide, så jeg må finne andre løsninger. I Sør-Amerika har man mulighet for å stoppe på et verksted underveis, og man kan bestille deler fra Europa som man har innen noen dager. I Afrika er du overlatt til deg selv. Det å være sårbar øker spenningsnivået, man vurderer alle avgjørelser ekstra nøye. Jeg kommer nok til å være ekstra reservert underveis, kanskje spesielt i starten av løpet. Kræsjer jeg er løpet kjørt. Når man går inn i løpet er første målet å komme i mål i Dakar, men underveis justeres målet, da blir målet å komme først til Dakar. Jeg leser overalt at jeg er den i løpet som har mest erfaring, det kan lett bli en hvilepute. Det er litt farlig, for etterhvert som man leser dettte ofte nok begynner man å tro på det som står og tenke at det er lett, man slipper skuldrene litt ned, tenker mindre..jeg har vært redd for å gå i den fella. Den fella er lett å gå i. Men jeg merker nå idag at jeg ikke har gått i den fella, fordi jeg er så utrolig spent. Jeg tenker gjennom alle deltajer rundt logistikken og selve kjøringen. Ser gjennom alt flere ganger oppe i hodet mitt. Man kan ikke stå midt i Sahara og tenke at dette ordner seg, det må du faktisk ordne selv. I ørkenen er du overlatt til deg selv, du kan liksom ikke haike eller stikke innom en bensinstasjon.
I morgen flyr jeg til Frankrike og Saint-Cyprien, der blir jeg frem til mandag morgen og da er det hele igang.
